Det høres latterlig ut å påstå at forbindelsene med Russland ikke har påvirket innvandringspolitikken til Estland. Det er videre urimelig å sammenligne mulighetene for velferdstjenester i Norge med de i Estland.
Den estiske ukeavisen Kesknädal publiserte 13. februar i fjor en redaksjonell kommentar til mitt intervju med den estiske presidenten, Toomas Hendrik Ilves. Overskriften lød "Ilves sammenligner Estlands og Norges sosialsystem" ("Ilves võrdles Eesti ja Norra sotsiaalsüsteemi"). Her følger en oversettelse av størsteparten av artikkelen.
Det baltiske, engelskspråklige bladet City Paper publiserte i februarnummeret et intervju med Estlands president Toomas Hendrik Ilves. Den norske journalisten Morten Tønnessen åpnet med spørsmål til presidenten om innvandring og problemer på arbeidsmarkedet.
Tønnessen sa: "Estland har uttalt at landet ønsker å komme nærmere de skandinaviske landene. Samtidig er det f.eks. betydelige forskjeller mellom velferdsystemene til Estland og Norge. Hva er likheten mellom den skandinaviske velferdsmodellen og Estlands?"
Ilves sa: "Det gjør meg trist å høre at slike utdaterte klisjeer blir distribuert så vidt. Jeg vil anbefale deg å gjøre hjemmeleksa di og finne ut hva som virkelig skjer i Estland. Estlands og de skandinaviske landenes 'sosiale systemer' er ikke forskjellige - faktisk de er svært like. Hovedproblemet er penger. "
Journalisten avslutter intervjuet ved å si: "Etter den sovjetiske okkupasjonen av Estland har landet satt alt inn på medlemskap i EU og NATO. Selv om Estland [etter sigende] setter "liberale verdier" høyt, er det mer enn ett paradoks som gjenstår. For eksempel mener jeg at Estlands forhold til Russland og russere har hatt en betydelig innvirkning på utformingen av Estlands innvandringspolitikk, som følgelig har blitt så restriktiv. I henhold til data fra UNHCR (FNs høykommissær for flyktninger), som sist publiserte tall i 2004, er det ikke mer enn 11 flyktninger i Estland, mens tallet i Norge er over 40 000. Hva slags visjon har presidenten for fremtiden?"
På dette punktet svarte Ilves i en irettesettende tone: "Estland har mye mer liberal innvandringspolitikk og er åpnere enn mange andre EU-land. Norge er simpelthen rikere og har flere fordeler for migranter. Vanligvis setter jeg pris på intervjuer der journalisten prøver å legge litt mer ettertanke i spørsmålene."
I senere år har estisk utenrikspolitikk dvelt ved sine favorittemner ... IT-sektorens fremgang og menneskerettighetssituasjonen i Afghanistan ... Men når spørsmål om etnisitet og sosialpolitikk besvares, da endres tonen radikalt. Hvorfor? Fordi på disse to områdene har Estland verdens øyne på seg.
Koalisasjonspolitikkens vanlige måte å håndtere utenlandsk kritikk knyttet til sosiale problemer på er å identifisere [kritikeren som] inkompetent og å henvise til deres manglende evne til å forstå forholdene i Estland.
Det høres latterlig ut å påstå at forbindelsene med Russland ikke har påvirket innvandringspolitikken til Estland. Det er videre urimelig å sammenligne mulighetene for velferdstjenester i Norge med de i Estland. ... Har presidenten virkelig følt at journalisten ikke har gjort hjemmeleksa si, eller [så han] et uventet speil under nesen?
