MDG: Reservasjoner mot arbeidsprogrammet

Her er min epost til partisekretæren i MDG med beskjed om hva jeg reserverer meg mot i arbeidsprogrammet:

"Hei Lars,

her kommer min beskjed om reservasjoner mot arbeidsprogrammet for 2017-21, som 2. kandidat i Vest-Agder og 8. kandidat i Rogaland ved Stortingsvalget 2017.

1) Karbonfangst

Jeg reserverer meg mot punktet om karbonfangst (kapittel "Vårt livsgrunnlag", delkapittel "Klimaet på Jorden"), som lyder:

* "Gjennomføre en storstilt satsing på karbonfangst (CCS) i industrien, med minst tre anlegg etablert i løpet av stortingsperioden, og krav om rensing av alle store punktutslipp innen 2030."

- Begrunnelse: Som jeg har argumentert med fra landsmøtets talerstol og andre steder bryter karbonfangst med både føre var-prinsippet og prinsippet om at forurenseren skal betale. Jeg anser derfor karbonfangst som prinsipielt uakseptabelt, og har ikke samvittighet til verken å stemme for eller argumentere for satsning på karbonfangst.

2) Bruk av militærmakt

Jeg er gandhist og tilhenger av at Norge skal legge om forsvaret fra et militært forsvar til et reelt ikkevoldsforsvar. Min genuine tro på ikkevoldspolitikk innebærer, blant mye annet, at jeg mener Norge bør melde seg ut av NATO. Jeg vil understreke at gandhisme i denne sammenheng ikke er å forstå som noe rent passivt (avstå fra vold og konflikter). En aktiv ikkevoldspolitikk vil innebære både å trene egen befolkning i ikke-samarbeid, motstand og konstruktivt arbeid (dvs. ikkevoldsforsvar), og å bevisstgjøre folk om muligheten for å bistå andre med ikkevoldelige midler, i noen tilfeller også utenlands.

Min ikkevoldstenkning, som i store linjer er i tråd med vektleggingen av ikkevold i prinsipprogrammet, fører til at jeg må reservere meg fra følgende punkter og tekst i arbeidsprogrammet i kapittelet "Norge i verden":

* Delkapittel "Fred og internasjonal konfliktløsning" (innledning): "Dersom dialog og diplomati ikke fører frem, anerkjenner De Grønne at også militær maktbruk kan være nødvendig i slike situasjoner."

* Delkapittel "Forsvar": Alt som forutsetter militært forsvar. Inkludert enkeltpunkter (De Grønn vil...) som forutsetter militært forsvar, herunder: "Opprettholde norsk medlemskap i NATO".

Kommentar: Dersom jeg skulle komme i en posisjon som folkevalgt er det godt mulig at jeg vil stemme pragmatisk i noen forsvarsspørsmål, der hvor aktuelle forslag trekker i riktig retning. Men jeg forbeholder meg retten til å stemme og argumentere i tråd med min dypeste overbevisning.

Mvh

Morten Tønnessen"

Estland og den nordiske velferdsmodellen: Hvorfor det ikke er mer enn 11 flyktninger i Estland

Det høres latterlig ut å påstå at forbindelsene med Russland ikke har påvirket innvandringspolitikken til Estland. Det er videre urimelig å sammenligne mulighetene for velferdstjenester i Norge med de i Estland.

Den estiske ukeavisen Kesknädal publiserte 13. februar i fjor en redaksjonell kommentar til mitt intervju med den estiske presidenten, Toomas Hendrik Ilves. Overskriften lød "Ilves sammenligner Estlands og Norges sosialsystem" ("Ilves võrdles Eesti ja Norra sotsiaalsüsteemi"). Her følger en oversettelse av størsteparten av artikkelen.

Det baltiske, engelskspråklige bladet City Paper publiserte i februarnummeret et intervju med Estlands president Toomas Hendrik Ilves. Den norske journalisten Morten Tønnessen åpnet med spørsmål til presidenten om innvandring og problemer på arbeidsmarkedet.

Tønnessen sa: "Estland har uttalt at landet ønsker å komme nærmere de skandinaviske landene. Samtidig er det f.eks. betydelige forskjeller mellom velferdsystemene til Estland og Norge. Hva er likheten mellom den skandinaviske velferdsmodellen og Estlands?"

Ilves sa: "Det gjør meg trist å høre at slike utdaterte klisjeer blir distribuert så vidt. Jeg vil anbefale deg å gjøre hjemmeleksa di og finne ut hva som virkelig skjer i Estland. Estlands og de skandinaviske landenes 'sosiale systemer' er ikke forskjellige - faktisk de er svært like. Hovedproblemet er penger. "

Journalisten avslutter intervjuet ved å si: "Etter den sovjetiske okkupasjonen av Estland har landet satt alt inn på medlemskap i EU og NATO. Selv om Estland [etter sigende] setter "liberale verdier" høyt, er det mer enn ett paradoks som gjenstår. For eksempel mener jeg at Estlands forhold til Russland og russere har hatt en betydelig innvirkning på utformingen av Estlands innvandringspolitikk, som følgelig har blitt så restriktiv. I henhold til data fra UNHCR (FNs høykommissær for flyktninger), som sist publiserte tall i 2004, er det ikke mer enn 11 flyktninger i Estland, mens tallet i Norge er over 40 000. Hva slags visjon har presidenten for fremtiden?"

På dette punktet svarte Ilves i en irettesettende tone: "Estland har mye mer liberal innvandringspolitikk og er åpnere enn mange andre EU-land. Norge er simpelthen rikere og har flere fordeler for migranter. Vanligvis setter jeg pris på intervjuer der journalisten prøver å legge litt mer ettertanke i spørsmålene."

I senere år har estisk utenrikspolitikk dvelt ved sine favorittemner ... IT-sektorens fremgang og menneskerettighetssituasjonen i Afghanistan ... Men når spørsmål om etnisitet og sosialpolitikk besvares, da endres tonen radikalt. Hvorfor? Fordi på disse to områdene har Estland verdens øyne på seg.

Koalisasjonspolitikkens vanlige måte å håndtere utenlandsk kritikk knyttet til sosiale problemer på er å identifisere [kritikeren som] inkompetent og å henvise til deres manglende evne til å forstå forholdene i Estland.

Det høres latterlig ut å påstå at forbindelsene med Russland ikke har påvirket innvandringspolitikken til Estland. Det er videre urimelig å sammenligne mulighetene for velferdstjenester i Norge med de i Estland. ... Har presidenten virkelig følt at journalisten ikke har gjort hjemmeleksa si, eller [så han] et uventet speil under nesen?