Fôring av gaupe: Før du går inn i en innhegning, må dyrepasseren gå gjennom noen sikkerhetstiltak med deg. I dette tilfellet ble jeg bl.a. fortalt at gaupa er uforutsigbar, og "en presisjonsjeger". Om den ville angripe meg for å drepe, ville den ha gått rett i strupen på meg. Jeg forestilte meg en katt, bare 10 ganger større ... men det hjalp ikke til med å roe nervene. På den annen side er det ikke slik at gauper normalt angriper folk i vill tilstand, og disse dyrene var attpåtil velfødde.
Det er tre gauper i Polar Zoo. Denne ser ut til å være den mest nysgjerrige og frampåfusne av dem. Hun forsøkte å spise rett fra kassa med kjøttfarse som dyrepasseren hadde med, og hveste mot ham da han ikke ville la henne. Til venstre: Kjøttfarse.
Den samme gaupa var lite redd for å nærme seg oss - men skvatt bort da dyrepasseren viftet med en spade (selv hadde jeg blitt bedt om å stå med spaden foran meg med ryggen til porten).
Fôring av moskusoksene: Ester (til venstre) kom først til matfatet, Klaus (til høyre) var mer septisk.
To ganger faket han et angrep på oss - først ved å jumpe fram og trampe i bakken, og så, noen minutter senere, ved å "løpe rett mot oss" - 1 meter! Han var allerede på en avstand av 3-4 meter. Trikset virka på meg - jeg følte meg redd (til tross for at jeg var fullt klar over at disse signalene bare var tidlige advarsler). Jeg ville ikke føle meg komfortabel om jeg støtte på denne karen ute på en slette.
