Valg til UiS-styret: Valgprogram for Morten Tønnessen

a) Morten Tønnessen

b) 38 år

c) Førsteamanuensis i filosofi ved Institutt for helsefag, Samfunnsvitenskapelig fakultet; prosjektleder ved UiS for det norsk-estiske forskningsprosjektet «Dyr i landskap i endring» (EEA Norway Grants EMP151)

d) Jeg har sittet i UiS-styret som representant for midlertidig ansatte 2012–2013, og vært 2. vara 2013–2014. Jeg forsvarte min doktorgrad i semiotikk/filosofi – med et case study om norsk ulveforvaltning – i 2011 ved Universitetet i Tartu (Estland). Fra 2013 har jeg vært medredaktør for Springer-tidsskriftet Biosemiotics. Jeg har organisasjonserfaring (er for tiden bl.a. leder for Minding Animals Norge og sekretær i Nordic Association for Semiotic Studies), og er tverrfaglig orientert. I egenskap av å være en filosof/semiotiker som i en ti års tid har studert biologiske/økologiske fenomener har jeg tilknytning til så vel humanistiske fag som samfunnsvitenskap og naturvitenskap. Akademisk blogg: http://UtopianRealism.blogspot.com.

e) Jeg vil arbeide for:

• Et profesjonelt, ledende universitet
• Økt internasjonalisering (inkludert økt forskermobilitet).
• Høyere ambisjoner for forskningen.
• Gode kår for tverrfaglig forskning og undervisning.
• UiS skal gjennomgående være et universitet som kombinerer allmenndannelse og anvendte studier. I dag har allmenndannelsen for liten plass. Det gir oss et B-stempel målt opp mot de «gamle» universitetene.
• Støtte til prosessen mot et eget Helsefakultet.
• Et grønt universitet
• Petroleumsforskning som bidrar til økt utvinning og utvinning i nye/sårbare områder må fases ut idet inngåtte kontrakter går ut.
• Jeg ønsker en omstilling hvorigjennom dagens kompetanse innen petroleumsforskning i fremtiden kan gjøres bruk av bl.a. innen en storsatsning på fornybar energi.
• Miljøetikk må inn som et sentralt emne på TN.
• Satsning på samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver på klimaproblematikk.
• Et etisk bevisst og ansvarlig universitet
• Høsten 2012 fikk jeg i UiS-styret gjennomslag for at universitetsdirektøren bes utrede hvordan UiS kan følge opp handlingsplanen for etisk handel ved å fastsette noen konkrete tiltak til gjennomføring i perioden 2013–2016. Dette styrevedtaket må følges opp av direktøren, og slike spørsmål må tas alvorlig.
• Mer åpenhet i prosesser i ledelsen.
• Langsiktige, globale perspektiver i stedet for kortsiktige, provinsielle hensyn.
• Universitetets samfunnsansvar/samfunnsoppdrag må forstås som mer enn bare summen av markedsretting og direktiver fra staten. UiS har et selvstendig ansvar for å bidra til en god samfunnsutvikling.
• UiS må derfor legge en visjon om det gode samfunn til grunn for forskningspolitikken.

Hva betyr "utopisk realisme"?

[Sakset fra min engelskspråklige blogg Utopian Realism]

In an email exchange via the biosemiotics email list (web address now added to "Some related academic links", right margin) related to my recent blog post "Why I joined the ISCB", Edwina Taborsky asked me to define what I mean by "utopian realism", the name of this blog. My reply read like this:

[A] utopia is commonly understood as a desirable yet unachievable - impossible - future state, e.g. of a society. By "utopian realism", I mean an attitude to the state of the world that is realistic (e.g. attainable, likely) in the long term. In the short term, a state closely resembling status quo is typically what is most likely to occur. In the long term, however, it is often very unrealistic to envision a continuation of a state closely resembling status quo - and conversely, the possible future states of society etc. which we regard as totally unrealistic today, are often more likely to materialize in the long term than is the status quo. A utopian realist, then, is one who takes the long view, who has the courage to fight for desirable ideas and states of affairs (no matter how their short-term prospects look like), and who has the insight that the status quo is just a passing phenomenon.

Studentparlamentet i Oslo vs. VG: Ung klokskap

[Debattinnlegg sendt VG]

Ung klokskap

«Den som ikke er radikal i sin ungdom har som kjent ikke noe hjerte», skriver Astrid Meland under streken i VG 28. august, med henvisning til at Studentparlamentet i Oslo nå går inn for å fase ut forskning som øker eller forlenger petroleumsutvinning. Meland går langt i å omtale forslaget som et «tulleforslag», og hevder at «de som driver med hydrokarboner … forsker seg fram til ting som er mer miljøvennlige». Kommentarene hennes forbigår et hovedpoeng ved Studentparlamentets nye linje: Nemlig at økt utvinningsgrad resulterer i økte klimautslipp ved forbruk av olje og gass. Også Borten Moe våger å framstille økt utvinningsgrad som «god ressursutnyttelse». Men som klimaforskere som James Hansen har poengtert, er det helt avgjørende i klimasaken hvor mye av den fossile energien som blir utvunnet, og hvor mye som blir liggende igjen under bakken. Med sitt mål om å fase ut forskning som fører til økt eller forlenget petroleumsutvinning bidrar Studentparlamentet i Oslo på en konstruktiv og klarsynt måte i denne debatten. Det er et klokt og framtidsrettet standpunkt de har inntatt. Og jeg bidrag gjerne til å gi studentenes utspill filosofisk ballast. Jeg benytter samtidig anledningen til å oppfordre mine filosof-kolleger landet rundt om å komme på banen. Dette er ikke barnestreker eller umodent ungdomssnakk – det er mer skarpskodde tanker enn man hører fra voksnere hold. Det er ikke alle som blir klokere med alderen.

Morten Tønnessen

Førsteamanuensis i filosofi ved UiS