Intervju om hvalfangst i tysk og sveitsisk avis

Sakset fra min akademiske blogg Utopian Realism:

A feature story in Süddeutsche Zeitung on whaling, titled "Die letzten Jäger" and featuring an interview with me in capacity as Norwegian Green Party politician, was published in no. 167, 2017, Samstag/Sonntag 22./23. Juli. In the article I am referred to as "Tierschutz-Sprecher der Partei" (the animal protection spokesman of the party). The same article appears to have been published also by the Swiss newspaper Der Bund (July 27th), likely also Tagesanzeiger.

 

Her er en oversettelse av utdrag som involverer meg:

I Norge er det vanskelig å finne hvalfangstmotstandere. Til og med De Grønne har i mai strøket et punkt som gikk mot dreping av hvaler fra partiprogrammet. Morten Tønnessen, dyrevernpolitisk talsperson i partiet, sier at hvalfangst også for mange miljøvernere er et randproblem. Mange partimedlemmer konsentrerer seg heller om pelsfarmer og klimasaken.

   En pragmatisk, kanskje typisk norsk innstilling. "I Norge er det en skepsis mot romantisering av naturen", sier Morten Tønnessen. Den som i det harde nord kjenner kysten, kan godt gjenkjenne det. Å gå imot hvalfangst betyr også å ikke støtte nordområdene og kyststrøkene - og det kan en Oslo-politiker knapt tillate seg. I tillegg har kysten lenge understøttet fastlandet, og gjør det takket være olje og fiskeindustri også idag. "Til og med mennesker som ikke har noen aning om livet som fisker, er for hvalfangst," sier politikeren.

Norge har IKKE tatt flest gullmedaljer gjennom tidene i vinter-OL

Det hevdes fra flere hold at Norge er det landet som har tatt flest gull i vinter-OL gjennom tidene. 

Den historiske medaljestatistikken er tilgjengelig på sidene til Sotsji-OL (velg "All games" i menyen). Der troner Norge riktignok på topp med 107 gull, mens USA er på 2. plass med 87 gull og USSR på 3. plass med 78 gull. Men vent nå litt - USSR, Sovjetsamveldet? Joda, de er altså på 3. plass, mens Russian Federation er på 12. plass med 36 gull. Legger man med litt godvilje disse to sammen, så har Russland/Sovjet tatt 114 gull - altså 7 flere enn Norge.

Men Russland/Sovjet troner ikke helt på toppen. Lenger nede på listen finner vi nemlig Tyskland, som med 68 gull sikrer seg en 4. plass. Videre er Øst-Tyskland (GDR = German Democratic Republic) på 10. plass med 39 gull, mens Vest-Tyskland (FRG = Federal Republic of Germany) med 13 gull er på en 16. plass. Og det stopper ikke der. På 21. plass, med 8 gull, finner vi "Olympic Unified Team of Germany", som deltok i 1956-1964. Legger vi sammen alle disse, så har Tyskland ialt tatt 128 gull - dvs. 21 flere enn Norge.

Den reelle statistikken over gullmedaljer i vinter-OL ser med andre ord slik ut:

1. Tyskland: 128 gull

2. Sovjet/Russland: 114 gull

3. Norge: 107 gull

Hvor blir Utopisk Realisme lest?

Dette er de ti landene hvor Utopisk Realisme blir mest lest (antall sidevisninger siden mai 2009):

1. Norge 16.169
2. USA 1.190
3. Frankrike 363
4. Tyskland 351
5. Nederland 243
6. Sverige 181
7. Brasil 171
8. Russland 140
9. Storbritannia 137
10. Sør-Korea 123

Nord- og Sør-Amerika samt Asia er altså representert. Norge står for 78 % av trafikken (og nordmenn sannsynligvis for klart mer). USA på andre står for 5,7 %, Sverige på sjette for knappe prosenten.

Men hvor er Danmark - og danskene?

Kollektivkort i vrakpant!

Samferdselsminister og Sp-leder Liv Signe Navarsete vil ifølge NTB/VG/Dagbladet gi inntil 40,000 kroner i vrakpant til dem som kjøper "nullutslippsbil". Hensikten er å få fart på utskiftingen av eldre, mer forurensende biler, og fornye den norske bilparken. Også biler som går på biodrivstoff skal belønnes. Valgkampinnspillet er modellert etter en tysk ordning som gir omkring 22,500 kroner i ekstra vrakpant for biler eldre enn 9 år, gitt at man kjøper en ny bil (et intensiv for å støtte tysk bilindustri?). Et næringsmotiv legger selvsagt til grunn (slik det gjerne gjør når Sp snakker politikk) - ministeren sier til NTB at hensikten med forslaget dels er å stimulere norsk elbilindustri.

Under Navarsete tjener partikollega Erik Lahnstein - tidligere utredningsleder i Norges Rederiforbund - som statssekretær. I 2003 var han toppkandidat for Felleslista til Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne i Oslo (se min tidligere post "Jeg og Frp-muslimen", om Felleslistas kandidat Danny G. Chaudhry, som har gått fra Sp til Frp). Jeg var på den tiden valgkampsekretær for Miljøpartiet De Grønne, og satt i et utvalg som styrte politikkutformingen til Felleslista. Under samtaler og seminarer med Erik Lahnstein foreslo jeg den gang å innføre en ordning med vrakpant som skulle få fortgang i utskiftingen av eldre, forurensende biler. Lahnstein mente det var et godt forslag.

Forslaget mitt skilte seg imidlertid fra Navarsetes utspill på to måter:
1) Den økte vrakpanten var knyttet til standarden til bilen som vrakes - ikke til standarden på den nye bilen (i forslaget mitt ble biler uten katalysator pekt ut som en spesielt viktig type biler det gjaldt å få av veien)
2) I stedet for å gi et kronebeløp i vrakpant - i praksis, slik Navarsetes forslag er utformet, en subsidiering av visse nye bilmodeller - foreslo jeg å gi ett års fri kollektrivtransport i vrakpant. Hensikten var med andre ord ikke bare å få eldre, forurensende biler av veien, men også å få folk over fra bil til kollektiv.

Hva blir vrakpanten for dem som slutter å kjøre bil? spør De Grønne Arbeidsmaur. Siste punkt tar for seg nettopp det spørsmålet. Slik Navarsetes forslag er utformet vil det stimulere folk til å forbli bilister - i en global virkelighet hvor antall bilister er i ferd med å bli farlig høyt (og om alle disse bilene var "nullutslippsbiler"? - så ville de likevel kreve enorme mengder energi, og kreve et intrikat globalt nettverk av veier som stykker opp habitater og vandreruter etc.).

Forslaget mitt om vrakpant kan med fordel oppdateres, for å passe bedre til varierende forhold rundt omkring i landet (det opprinnelige forslaget var utformet med tanke på Oslo): Ett års fri kollektivtransport i fylket hvor du bor (familiekort, for dem som har behov for det) - og hvorfor ikke få en gratis sykkel til alle familiemedlemmer på kjøpet, betalt av Navarsetes departement, som vrakpant for en hvilken som helst bensin- eller dieselbil som ikke erstattes med en ny bil? Det kunne ha blitt starten på en virkningsfull samferdselspolitikk.