Lofoten-kompromisset: Kamel og ull, som ventet

Igår kom regjeringens oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet - Lofoten, jf. regjeringen.no. Kompromisset som innebærer at det ikke skal gjøres konsekvensutredning for Lofoten og Vesterålen i denne omgang - men derimot "kunnskapsinnhenting" - samtidig som store områder åpnes for oljeleting, ble overveiende positivt tatt imot av en til dels jublende miljøbevegelse. Oljeminister Borten påpekte med rette at dette er den nest største åpningen av nye områder noensinne, og Statoils Helge Lund - Norges miljøversting nr. 1 - framholdt at dette kun innebærer en utsettelse hva angår Lofoten og Vesterålen.

Resultatet ble som en kunne vente. Dette politiske arbeidsstykket går inn i et foruroligende mønster der miljøbevegelsens isolerte kamper og seire fører med seg tilbakeskritt i beslektede kamper, i det som i sum fortoner seg som et nullsumsspill. Aktuelt i denne konteksten: Tim Murrays What If We Stopped Fighting For Preservation and Fought Economic Growth Instead? og Tom Butlers svar What If We Stopped Fighting For Preservation? Sitat av Murray:

Each time environmentalists rally to defend an endangered habitat, and finally win the battle to designate it as a park “forever,” as Nature Conservancy puts it, the economic growth machine turns to surrounding lands and exploits them ever more intensively, causing more species loss than ever before, putting even more lands under threat.

I innlegget "Regjeringskrise? Neida" skrev jeg 15. april i fjor:

Så begynner "faktaene" om konsekvensene av oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen å komme på bordet. Magne Lerø, aka Ukeavisen Ledelse, mener APs strategi med ikke å ta stilling før man har mer kunnskap har lønnet seg. Han spår utgang av regjeringen for SVs del, med mindre SP kommer dem i forkjøpet.

Men slik blir det ikke nødvendigvis. SP er hestehandlere og går neppe ut pga. jordbruksoppgjøret. At SV skulle trekke seg er tilsynelatende mere sannsynlig (til tross for hva partiets høyeste representanter sier i offentligheten). Men da glemmer man hvor drevne også AP er i hestehandel.

Som Dagbladet påpeker, gir kartleggingen så langt grunnlag for et kompromiss mellom SV og AP. Årvåkne observatører ville legge merke til det alt da Kristin Halvorsen under valgkampen "stilte ultimatum": Den åpenbare realpolitiske løsningen går ut på å komme til en løsning som begge parter kan selge som en løsning. Med andre ord: SV får (i hvert fall midlertidig) vernet de mest kystnære blokkene, og enkelte andre særlig sårbare områder, mens AP får gjennomslag for å åpne størstedelen av området for oljevirksomhet.

Tidligere innlegg:
Nå blir det moro framover (om delelinjen med Russland)
Regjeringskrise? Neida
Feberheit oljekamp
Jan Mayen og oljen
Oljefritt Lofoten og Vesterålen
Forslag fra Utopisk Realisme: 20 års moratorium mot oljeleting
Liberaleren støtter forslag om oljemoratorium

Når blir det moro framover

Joda: Delelinjen er bestemt (forutsatt ratifisering i den russiske dumaen), og 'hele Norge' gleder seg over mulighetene som åpner seg for ytterligere gass og olje-utvinning. I Aftenposten mener tidligere olje- og energiminister Einar Stensnæs at det nok er greit med utvinning i dette området, siden det ikke er 'sårbare områder' som rundt Lofoten. Samtidig melder partileder Kristin Halvorsen at oljevirksomhet der oppe ikke kan utelukkes, heller ikke for SVs del. Å si noe annet nå ville vel kostet dem regjeringsdeltakelsen. Men hvor moro blir det for SV i regjering framover? Nå blir det i hvert fall ikke vanskelig å lete etter en god grunn til å gå ut av regjering. Oljesaken i nord har med ett blitt brennhet.

/

Som om den ikke var en varm nok potet allerede. Naturvernforbundet (og sant og si Bellona) er redde for press for oljebonanza i nord. Det er det god grunn til. Og dermed blir Norges klimahykleri enda tydeligere: Her skal olje i flere tilfeller fases ut eller trappes ned på på forbrukssida innenlands, av hensyn til klimaet - men mest mulig skal samtidig pumpes opp og selges til alle. Hva andre gjør med oljen spiller visst ikke inn på klimaet, det (bare lommeboka vår).

/

Nei, nå har jeg olje helt opp til halsen. Jeg håper de innser, nå, de som taktisk argumenterte for at Lofoten og Vesterålen må holdes oljefritt FORDI DET DREIER SEG OM SÅ SPESIELT SÅRBARE OMRÅDER med tanke på fiske, fugleliv osv., at det var i overkant pragmatisk (les: ugjennomtenkt). Det er i den store sammenhengen et sekundært argument. Det viktigste argumentet går på de globale klimaeffektene. De effektene er nøyaktig de samme når det nå blir snakk om oljeleting ennå lenger nord. Men utbyggingstilhengerne - de som ikke vil la en dråpe ligge ubrukt (utvinningsdeterministene) - de vil nå simpelthen vise til at HER er jo konfliktene langt færre.

/

Kristin Halvorsen for sin del stiller betingelse om at det tas klare miljøhensyn. Det er bare en måte å gjøre det på: Ved å la olja ligge.

/

Siden midten av 70-tallet har vi hatt et moratorium sammen med Sovjet->Russland som gikk ut på at vi ikke skulle benytte oss av ressursene i dette området. Et slikt moratorium burde nå - hadde hensynet til klodens og menneskehetens fremtid vært styrende - fornyes.