Når blir det moro framover

Joda: Delelinjen er bestemt (forutsatt ratifisering i den russiske dumaen), og 'hele Norge' gleder seg over mulighetene som åpner seg for ytterligere gass og olje-utvinning. I Aftenposten mener tidligere olje- og energiminister Einar Stensnæs at det nok er greit med utvinning i dette området, siden det ikke er 'sårbare områder' som rundt Lofoten. Samtidig melder partileder Kristin Halvorsen at oljevirksomhet der oppe ikke kan utelukkes, heller ikke for SVs del. Å si noe annet nå ville vel kostet dem regjeringsdeltakelsen. Men hvor moro blir det for SV i regjering framover? Nå blir det i hvert fall ikke vanskelig å lete etter en god grunn til å gå ut av regjering. Oljesaken i nord har med ett blitt brennhet.

/

Som om den ikke var en varm nok potet allerede. Naturvernforbundet (og sant og si Bellona) er redde for press for oljebonanza i nord. Det er det god grunn til. Og dermed blir Norges klimahykleri enda tydeligere: Her skal olje i flere tilfeller fases ut eller trappes ned på på forbrukssida innenlands, av hensyn til klimaet - men mest mulig skal samtidig pumpes opp og selges til alle. Hva andre gjør med oljen spiller visst ikke inn på klimaet, det (bare lommeboka vår).

/

Nei, nå har jeg olje helt opp til halsen. Jeg håper de innser, nå, de som taktisk argumenterte for at Lofoten og Vesterålen må holdes oljefritt FORDI DET DREIER SEG OM SÅ SPESIELT SÅRBARE OMRÅDER med tanke på fiske, fugleliv osv., at det var i overkant pragmatisk (les: ugjennomtenkt). Det er i den store sammenhengen et sekundært argument. Det viktigste argumentet går på de globale klimaeffektene. De effektene er nøyaktig de samme når det nå blir snakk om oljeleting ennå lenger nord. Men utbyggingstilhengerne - de som ikke vil la en dråpe ligge ubrukt (utvinningsdeterministene) - de vil nå simpelthen vise til at HER er jo konfliktene langt færre.

/

Kristin Halvorsen for sin del stiller betingelse om at det tas klare miljøhensyn. Det er bare en måte å gjøre det på: Ved å la olja ligge.

/

Siden midten av 70-tallet har vi hatt et moratorium sammen med Sovjet->Russland som gikk ut på at vi ikke skulle benytte oss av ressursene i dette området. Et slikt moratorium burde nå - hadde hensynet til klodens og menneskehetens fremtid vært styrende - fornyes.

Feberheit oljedebatt

Cappelen Damm beskriver i en pressemelding (som jeg fant på Bokavisen.no) den nye boken "Feber: Historia om norsk olje og gass", skrevet av ZEROs Unni Berge (statsviter) og tidligere langrennsess Gudmund Skjeldal (idéhistoriker). "Ny bok med stor aktualitet i høstens valgkamp", lyder overskriften - og det er nok treffende.

Oljeboring i nord er blitt et hett tema i årets valgkamp. Boka Feber setter de nasjonale symbolene Lofoten og Jan Mayen inn i en global sammenheng – de menneskeskapte klimaendringene. Forfatterne Gudmund Skjeldal og Unni Berge spør seg om Jonas Gahr Støre fører oss galt av sted når han lokker med store petroleumsforekomster i nordområdene.

Boka Feber forteller den norske oljehistorien på ny måte; den stiller spørsmål om hva slags forestillinger vi er fanget i som politikere og velgere når det gjelder dette 40-årige ”eventyret”. Den er skrevet med undring og uro. Hvordan er det mulig for et petroleumseksporterende land å kalle seg et foregangsland på feltet klimapolitikk? Har det noe for seg å skulle gå foran? Hvordan avslutte den fossile tidsalderen i tide? Feber er ikke bare en nøktern historiebok, den er også full av underholdende historier og personlige refleksjoner om hva ingeniørene tross alt har prestert av underverker i Nordsjøen.

Boka går også rett inn i den aktuelle valgkampen. Boka viser hvilket høyt tempo norsk olje- og gassutvinning har vært preget av. Vi trenger ikke å la oss lure til åpne havområdene utenfor Lofoten og Jan Mayen nå. Oljeselskapene kan satse på Nordsjøen fortsatt, for ”begeret er fremdeles halvfullt og ikke halvtomt”, mener forfatterne, som viser at sentrale politikere fordreier estimatene om hvor mye uoppdaget petroleum det finnes i nordområdene.