Om Ropstad, Næss og verdensbefolkningens fremtid

KrF-leder Kjell Ingolf Robstad har de siste dagene uttrykt bekymring for synet på menneskeverd innen miljø- og dyrevernbevegelsen. Blant det han har tatt for seg er miljøverneres kritikk av befolkningsvekst. I Dagbladet har Ropstad en av de siste dagene lovet å «kjempe med nebb og klør» mot at ettbarnspolitikk skal innføres i Norge («Ropstad frykter ettbarnspolitikk i Norge»). I en kronikk i Bergens Tidende skriver han at den «norske økofilosofen Arne Næss mente at verden ikke tålte en befolkning på mer enn 100 millioner.» Som kilde for denne påstanden lenker Bergens Tidende til mitt bokkapittel «Statistikerens guide til utopia II: En demografisk analyse av øko-visjoner om befolkningsnedgang i det tredje årtusen», som forøvrig er åpent tilgjengelig på nett.

At verden ifølge Næss «ikke tålte en befolkning på mer enn 100 millioner» er misvisende. Det jeg skriver i kapittelet som Bergens Tidende lenker til, er at Arne Næss ved en anledning uttrykte at han mente en verdensbefolkning på 50 millioner ville være tilstrekkelig til å opprettholde og videreutvikle et kulturelt mangfold på nivå med dagens. Om vi legger inn en sikkerhetsmargin ved å tredoble dette antallet, antydet han at en global befolkning på 150 millioner kunne ivareta dette hensynet. Dette er i så fall et minimumsanslag for hvilket befolkningsmål Næss kunne gå inn for, ikke et anslag over hvor mange mennesker verden «tåler». I anledning en spørreundersøkelse han gjennomførte, spurte Arne Næss også en gang: «Why more than 100 million humans on Earth?»

Næss var generelt tydelig på at mens han mente at å sikte mot en lavere verdensbefolkning vil være akseptabelt for menneskers del, vil dette være ønskelig sett fra ikke-menneskelige vesener sitt perspektiv. Dette er et av punktene i den dypøkologiske plattform, som Næss utarbeidet i samarbeid med George Sessions. I en versjon av plattformen som jeg viser til i Dagbladet-kronikken «Europa i overgangsalderen» lyder dette punktet: «Full utfoldelse av enkeltmenneskets og kulturmangfoldets muligheter er forenlig med vesentlig reduksjon av menneskepopulasjonens størrelse. Bevarelse og videreutvikling av andre livsformers mangfold og rikdom forutsetter en slik reduksjon.»

Grunnen til at et lavere antall mennesker er ønskelig, og kanskje helt nødvendig, sett fra andre levende vesener sitt perspektiv, er at det høye antallet mennesker som lever i dag legger beslag på en uforholdsmessig stor andel av Jordens arealer og ressurser. I løpet av 1900-tallet økte verdens befolkning omtrent med femgangen, i tillegg økte det gjennomsnittlige velstandsnivået også med femgangen. Altså økte ressursbruken til mennesker samlet sett omtrent 25 ganger. Som en følge av dette har viltlevende dyr og planter verden over blitt marginalisert, noe som har resultert i en pågående krise for det biologiske mangfoldet på kloden.

Arne Næss mente altså at en lavere befolkning kan være akseptabelt med tanke på menneskers ve og vel – forutsatt at befolkningsreduksjon oppnås ved humane midler. Med en lavere befolkning på sikt vil hver og en av oss kunne bruke noe mer ressurser enn i en overbefolket verden. En lavere verdensbefolkning er derfor i høyeste grad forenlig med omtanke for menneskers levekår. I artikkelen «A good life for all within planetary boundaries», publisert i tidsskriftet Nature Sustainability i fjor, slår Daniel W. O´Neill og hans kolleger fast at ikke et eneste land i verden i dag har et høyt velferdsnivå samtidig som de har en bærekraftig ressursbruk. Det burde bekymre Ropstad. Å sikte mot en lavere befolkning på lang sikt vil gjøre det lettere å oppnå bærekraftig velferd. Det er strengt tatt ikke et alternativ å bare fortsette som i dag.

I kronikken i Bergens Tidende skriver Ropstad at han er urolig med tanke på miljøvernere som tar «til orde for drakoniske tiltak for å redusere verdens befolkning.» Inntrykket han etterlater, ved å nevne Arne Næss i neste setning, er at dypøkologen Arne Næss tok til orde for «drakoniske tiltak». Næss sitt mantra i denne sammenhengen var imidlertid at det kan fødes «100 barn det ene året, 99 det andre, 98 det tredje...» Det innebærer en reduksjon i fødselstallet på omtrent 1 prosent per år, og er i tråd med Næss sin insistering på at befolkningsreduksjonen han tok til orde for måtte skje med humane midler.

I det nevnte bokkapittelet har jeg regnet på hvor lang tid det ville ta å nå ulike befolkningsmål, og hvor raskt befolkningens størrelse må endre seg fra år til år for å oppnå dem. Konklusjonen er at alle de ulike øko-visjonene om befolkningsnedgang i det tredje årtusen i prinsippet er oppnåelige bare man legger et tilstrekkelig langt tidsperspektiv til grunn. For eksempel kan verdensbefolkningen reduseres til en milliard mennesker i løpet av 350 år med mindre enn 1 prosent årlig befolkningsnedgang. Med et slikt tempo kan en overlagt befolkningsreduksjon skje med humane midler.

Også de av FNs befolkningsscenarier som går lengst fram i tid støtter opp om at en lavere verdensbefolkning kan oppnås med humane midler. Per år 2300 anslår FN at verdensbefolkningen vil telle et sted mellom 2,3 milliarder og 36,4 milliarder. En enkel observasjon tilsier da at vi har et reelt handlingsrom når det gjelder den fremtidige størrelsen på befolkningen. Forskjellen på de to scenariene til FN er ikke større enn at i det ene fødes det 1,8 barn per kvinne, i det andre 2,2, de neste tre århundrene. Dette er et godt stykke unna Ropstads alarmerende uttalelser om frykt for innføring av ettbarnspolitikk i Norge. Ettbarnspolitikk er ikke nødvendig for å oppnå det målet Næss så for seg – og vil tvert imot ha klare problematiske sider, som Ropstad selv er inne på.

I likhet med Ropstad har også statsminister Erna Solberg, og tidligere statsminister Kåre Willoch, tatt til orde for å få opp barnetallene i Norge, for å ta vare på velferdsstaten. De fremstår dermed som motpolene til Arne Næss og andre som bekymrer seg over dagens overbefolkning. I og med at dagens velferdsnivå ikke er bærekraftig, ville denne befolkningsvekst-troikaen imidlertid gjøre lurt i å heller gi vurderingene til fremtredende miljøfilosofer og forskere en sjanse til.

Kunnskapstørst 19. september: Hadde Arne Næss rett om miljøkrisen?

Torsdag 19. september holder jeg foredrag under Forskningsdagene, på Måltidets hus i Stavanger. Info (også gjengitt nedenfor) og lenke til påmelding her.

Statistikerens guide til utopia II: Befolkningsnedgang

Statistikerens guide til utopia II: En demografisk analyse av øko-visjoner om befolkningsnedgang i det tredje årtusen" - nå tilgjengelig i fulltekst som PDF, via UiS sitt Open Research Archive - se her.

Debatt: "Verken rødt eller blått - men grønt!"

Minikronikk i dagens Fædrelandsvennen, signert 1. kandidat i Kristiansand Marte, nestleder Morten og en viss Rasmus Hansson: "Verken rødt eller blått - men grønt!" Om De Grønnes blokkuavhengighet.

arnei100 går snart av nett

Nettsiden arnei100.no, som ble etablert i anledning 100-årsmarkeringen av Arne Næss sin fødsel i januar 2012, går av nett litt over nyttår. Siste sjanse til å besøke siden!

Kulturverk-kommentar i dypøkologidebatten

I artikkelen "Et dypøkologisk forsvar", publisert av nettmagasinet KULTURVERK.COM, skriver Magne Stolpnessæter, i en kommentar til Espen Gamlunds kronikk (og tidsskriftartikkel) "Hva er galt med dypøkologien?":

Dypøkologi handler derfor like mye om teoretisk forarbeid som relevant praksis hos en kreativ minoritet så lenge tingenes orden består. Og det er helt riktig som Morten Tønnesen sier, at dypøkologien trenger en solid oppdatering. Diskusjoner rundt taktikk kontra strategi er et naturlig sted å begynne.

Artikkelen har flere gode poenger. Den avsluttes slik:

Om det er stille rundt dypøkologien i dagens hovedsstrømsmedier, vil jeg allikevel hevde at dens opplevde relevans faktisk er sakte stigende. Det finnes revitaliserte dypøkologiske understrømninger rundt omkring i verden – også i Norge – som kommer til syne på verdensveven, eksempelvis her på KULTURVERK. 

Selv om ikke alle uttrykksformene er rent akademiske av natur, viser de at dypøkologien stadig gjenoppdages av nye generasjoner. De snart forgangne sekstiåtterne har ikke monopol på denne egnen. 

I år er det nøyaktig førti år siden Arne Næss fanget dypøkologien i ord. Ikke bare lever den enda, den har fortsatt sine beste dager foran seg. Tross alt.

Se også: Klassekampen-intervju om Arne Næss sin dypøkologi

Klassekampen-intervju om Arne Næss sin dypøkologi

9. januar sto dette intervjuet på trykk i Klassekampen (rettere sagt er dette intervjuteksten som jeg fikk til sitatsjekk, ble trykt med minimale endringer):

– Espen Gamlund sier at dypøkologien er utdatert. Jeg mener tvert imot at dypøkologien trenger en oppdatering. Om den får det, har den potensiale til å få bred innflytelse, sier Morten Tønnessen, filosof og førsteamanuensis ved Institutt for helsefag på Universitetet i Stavanger. 

I en kronikk i Klassekampen i går pekte Gamlund på at dypøkologien ser ut til å ha forsvunnet helt fra både norsk samfunnsdebatt og miljøfilosofi de siste årene. Dypøkologien svikter både som filosofisk teori og som utgangspunkt for praktisk politikk, mener han. 

Tønnessen, som har jobbet med Næss’ filosofi i mange år, og blant annet var med på å arrangere markeringen av 100-årsdagen for hans fødsel, er ikke enig. Han tror at dypøkologiens fravær fra den politiske debatten først og fremst har sammenheng med dens radikale svar på miljøutfordringene.

– Espen Gamlund har rett når han sier at dypøkologien ikke er en av de mest brennhete miljøfilosofiene i dag. Heller ikke politisk er gjennomslaget stort. Spørsmålet er om det noen gang har vært det – for dypøkologien har aldri vært retningsgivende for en norsk regjering. I dag står norsk klimapolitikk i spagat mellom egeninteressen knyttet til olje og gass, og klimaspørsmålet. Da er det ikke rart at den norske regjeringen ikke har omfavnet dypøkologien, sier han. 

Men Tønnessen tror også at dypøkologiens manglende gjennomslag har sammenheng med Næss’ egen personlighet.

– Arne Næss var en begavet filosof, men han kan ikke sies å ha vært et politisk talent. Selv om han nok hadde mange gode innsikter å fore den dypøkologiske bevegelsen med, klarte han ikke å omsette disse i politisk innflytelse. Han var rett og slett mer av en filosofisk inspirasjonskilde. Men om han hadde vært et slikt universalgeni som både hadde politisk teft og storslagen retorikk, tror jeg godt dypøkologien kunne fått dypere feste, uttaler han. 

– Er ikke Næss’ teori om at vår mulighet til selvrealisering som mennesker ligger i kontakten med naturen, litt utdatert for dagens byboende mennesker?

– Vi har kanskje større krav til komfort i dag. Samtidig har vi et levende friluftsliv som viser at det å være i fysisk aktivitet i naturen er viktig for mange i Norge. Når Gamlund sier at FÅ er interessert i dette, synes jeg han overdriver. Det er riktig nok få som er så interessert som Næss, men det er mange som vil.

At Næss’ idealer ikke stemmer overens med dagens virkelighet, kan dessuten ha vel så mye å gjøre med vår økende fremmedgjøring i forhold til naturen, mener Tønnessen, som tror vår tids distanse til naturen like gjerne viser fram det avgjørende viktige ved dypøkologiens ideer.

– Vi har mistet følelsen av å være i og med naturen, og det gjør det vanskelig å håndtere miljøproblemene vi står overfor. Om vi skal klare å se på for eksempel klimautfordringen med klarsyn, tror jeg det er avgjørende å holde på naturerfaringen som del av vår identitet, sier han. 

En sentral del av Gamlunds kritikk av dypøkologien, går på dens vektlegging av det ontologiske perspektivet – altså beskrivelsen av verden som den er. En god miljøfilosofi tilpasset dagens samfunn, må heller legge vekt på etiske og politiske problemstillinger, mener han. Tønnessen peker på at det ikke finnes noe gitt svar i denne motsetningen, og at det er stor uenighet innad i filosofifaget om dette.

– Men jeg mener det er litt naivt å tro at man kan få en godt opplyst etikk om man skal overse spørsmålet om verdensbilde. Det er naturlig å begynne der, og så komme til etikken etter hvert, sier han.

Arnei100.no: Arne Næss i 100

Nettsiden til foreningen Arne i 100, som markerer 100-årsjubileet for fødselen til filosof Arne Næss (1912-2009), har blitt ny. På siden kan du bl.a. lese noen artikler og anekdoter, og skrive i gratulasjonsprotokollen (noe som innebærer tilslutning til den dypøkologiske plattform - forbehold er tillatt). Jeg er webmaster for arnei100.no (men det var Alexander Viken som ga den et tidsriktig design), og styremedlem i foreningen Arne i 100.

"Arne Næss i 100 - Fortsatt aktuell?" i Kulturverk

Min kronikk "Arne Næss i 100 - Fortsatt aktuell?", som i februar ble publisert i Naturvernforbundets medlemsblad Natur og Miljø (se full tekst her i Utopisk Realisme), har på forespørsel blitt gjengitt av Kulturverk.com.

Der ligger også mitt intervju med Arne Næss, "Om fluer og filosofi".

Nettside(r) for Arne i 100

Foreningen Arne i 100 fikk i fjor høst først nettside under Senter for Utvikling og Miljø, før egen nettside med domenet arnei100.no kom på plass i november (med undertegnede som webmaster). Denne siden er innholdsrik men gammelmodig i formen. Vi vurderer for tiden en oppgradering til 2012-standard.

Kronikk i Natur og Miljø: "Arne Næss i 100 - fortsatt aktuell?"

Kronikken jeg har skrevet som styremedlem i foreningen Arne i 100 er på trykk i Natur&Miljø nr. 1/2012, som jeg fikk i posten idag. Her følger teksten i sin helhet.

Arne Næss i 100: Fortsatt aktuell?

”Alle” i Norge vet hvem Arne Næss (1912-2009) er – men få har fått med seg hva hans dypøkologi, hans syn på miljøkrisen, egentlig går ut på. 27. januar 2012 var det 100 år siden Arne ble født. Det ønsket vi i arrangementskomiteen for ”Arne i 100” å markere på selve dagen, og vi kommer til å markere det gjennom hele året som et Arne Næss-år.

Morten Tønnessen

Styremedlem i foreningen Arne i 100

Arnes tanker om miljøkrisen, formulert på 70- og 80-tallet, er skremmende og løfterikt (!) aktuelle. Vi våger å påstå at den dypøkologiske plattform er like aktuell idag som da den ble formulert. Hensikten var å sette ord på tankeinnholdet som en ”dyp” miljøbevegelse kan basere seg på. Den dype delen av miljøbevegelsen skiller seg fra den ”grunne” ved å gå til bunns i problemene og vende seg mot deres tilgrunnliggende årsaker.

En fremtidsrettet plattform

Den dypøkologiske plattform, som ble formulert av Arne i samarbeid med George Sessions, har blitt presentert i flere ulike varianter. Her er en versjon som tåler tidens tann (hvor undertegnede har oversett fra en klassisk engelskspråklig versjon og presisert punkt 4):

1. Utfoldelsen av og velferden til alt menneskelig og ikke-menneskelig liv på jorden har verdi i seg selv. Disse verdiene er uavhengige av den nytteverdi den ikke-menneskelige delen av naturen kan ha for menneskelige formål.

2. De ulike livsformenes rikdom og mangfold bidrar til å virkeliggjøre disse verdiene, og har også verdi i seg selv.

3. Mennesker har ingen rett til å redusere dette rike mangfoldet med mindre det gjøres for å tilfredsstille livsviktige behov.

4. Utfoldelsen av menneskelige liv og kulturer er forenlig med en betydelig mindre menneskelig befolkning. Utfoldelsen av ikke-menneskelige liv krever på lang sikt (i et tidsperspektiv på flere hundre år) en betydelig mindre menneskelig befolkning i fremtiden.

5. Nåværende inngrep i den ikke-menneskelige delen av naturen er av altfor stort omfang, og situasjonen forverres hurtig.

6. Politikken må derfor legges om. Aktuelle politikkområder berører grunnleggende økonomiske, teknologiske og ideologiske strukturer. Den resulterende tilstanden vil være dypt forskjellig fra den nåværende.

7. Den ideologiske endringen vil hovedsaklig bestå i en verdsetting av livskvalitet (å dvele ved situasjoner av iboende verdi) snarere enn å holde fast ved en stadig økende materiell levestandard. Folk vil få en dypsindig forståelse av forskjellen på storvoksthet og storhet.

8. De som slutter seg til de foregående punktene har en forpliktelse til å prøve å virkeliggjøre de nødvendige forandringene.

Dypøkologiens aktualitet idag

Mye har skjedd siden Arne lanserte begrepet ”dypøkologi” i 1973, og siden den dypøkologiske plattform ble skrevet i 1984. Verdensbefolkningen har vokst markant, samtidig som det nå later til at den kan komme til å stabilisere seg rundt midten av dette århundret. Forbruksveksten i vårt eget land har vært formidabel, som den også har vært i store deler av verden forøvrig, nyrike land inkludert. Ideologisk sett har det skjedd mer på det retoriske planet enn i forhold til politikkens substans (noe lignende gjelder praksisen til utallige store bedrifter). Midt oppi alt dette har noen miljøproblemer blitt løst, samtidig som andre miljøproblemer bare har eskalert i alvorlighetsgrad og skadeomfang.

Så å si alle globale fremtidsprognoser for resten av dette århundret peker i retning av en berettiget bekymring for hvordan regnestykket skal gå opp, gitt fortsatt vekst i energiforbruk, kjøttforbruk osv. Det er et økende press på landarealer og ressurser. Til tross for vernearbeid, forurensingsreguleringer og økt miljøbevissthet er det vanskelig å se for seg en bedre fremtid. Hovedgrunnen til det er etter vår mening at de grunnleggende veivalgene vi står ovenfor blir feid under teppet. Altfor mange premisser for samfunnsutviklingen blir tatt for gitt, uten debatt. Sektortenkningen er lammende for helhetsforståelsen. Vi henger dessuten fortsatt igjen i kortsiktig snarere enn langsiktig tenkning. Det vi behøver er et politisk system som tillater oss å løfte blikket.

Et eksempel: De siste årene har klimasaken blitt til noe nær et synonym for miljøsaken. Det er uheldig i den grad annen slags miljøproblematikk dermed neglisjeres. Noe av det som kjennetegner den grunne delen av miljøbevegelsen er at den kan ofre alle andre hensyn for én sak. Klimasaken er meget viktig, men den må ses i en større sammenheng. Som punkt 6 i den dypøkologiske plattform sier, kan ikke miljøkrisen løses uten omlegging av politikken i bred forstand. Ny teknologi alene løser ikke noe som helst, det bare endrer feltet av problemer.

Frimodig tenkning på ramme alvor

Jubileumsdagen den 27. januar ble markert i Universitetets aula i Oslo. Den dagen markerte samtidig starten på Arne Næss-året. Vi håper å få med oss utdanningsinstitusjoner landet rundt på en stafett som vil rulle og gå i tolv måneder, med arrangementer i alle landsdeler. Et viktig mål med Arne Næss-året er å stimulere til frimodig tenkning og meningsutveksling, og kreativ problemløsning. På vår nettside http://arnei100.no er det mulig å slutte seg til en gratulasjonsprotokoll. Her forplikter hver gratulant seg – enten det er en privatperson, en forening, etat eller bedrift – til å utføre en aktivitet i Arnes ånd i løpet av Arne Næss-året. Slik ønsker vi å ta den filosofiske arven etter Arne Næss på alvor.

Intervju med Arne Næss: Om fluer og filosofi

I anledning den nært forestående 100-årsfeiringen av Arne Næss minner jeg om mitt intervju, som er på nett: "Om fluer og filosofi" (fra Filologen nr. 1 1997 - skrevet i mine dager som filosofistudent ved UiO).

Han snakker like engasjert om bestemors hatt som om filosofen Immanuel Kant. Han sier at du ikke skal ta skepsisen hans høytidelig, men selv tar han spørsmålet om hvorvidt det kan forsvares å slå ihjel en flue svært alvorlig. Møt Arne Næss.

Forberedelsene til 100-årsdagen for Arne Næss sin fødsel

[Sakset fra min engelskspråklige, akademiske blogg Utopian Realism:]

Yesterday, August 25th, "Arne i 100" [Arne, 100...] was founded in Oslo, Norway, as an association/society aiming to celebrate the 100 year anniversary of deep ecologist Arne Næss' (1912-2009) birth January 27th 2012 (in the University Aula, Oslo), and to help arrange "the Arne Næss year" 2012-2013. I took part via Skype. I was thus one of the seven co-founders of the NGO, along with Kit-Fai Næss and others. I was also included as a member of the board, along with 8 others (Kit-Fai Næss (head), Martin Lee Mueller, Reidar Goffeng, Inger Marie Mørner, Arne Johan Furseth, Carl Fredrik Normann, Ola Tellesbø and Anders Krosshavn Vik).

I had proposals/questions concerning up to 6 of the paragraphs of the regulations (vedtekter). At least half of these were followed up by making amendments to the original draft.

Hvor vill er egentlig ulven?

Idag ble min artikkel "Is a wolf wild as long as it does not KNOW that it is being thoroughly handled?" [Er en ulv vill så lenge den ikke VET at den blir grundig /forvaltet/?] publisert i det online tidsskriftet Humanimalia.

/

Abstract:

The topic of wildness is a matter of ongoing debate in the wildlife management community. In this essay it is related to questions of shyness and actual human interference (especially on the management side). The well-documented case of the Scandinavian wolf population suggests that shyness is not a sufficient criterion for wildness. For all the wolf knows, it is still a wild animal – and it still behaves like one. But are we justified in claiming that a (more or less) free-ranging wolf is truly wild, simply because it does not know that it is being thoroughly managed? The article introduces this theme and the case at hand, covering wolf mortality, human artifacts in the life-world of wolves, and captures. The long-term goal of wildlife conservation, the author proposes, should be to restore the independent viability of wildlife. Wildness, in short, has to go beyond appearances. In a closing note, Arne Næss’ philosophy of wolf policies is critically evaluated.

David Rothenberg til konferanse om dyresemiotikk

Jeg er en av arrangørene av konferansen "Zoosemiotics and Animal Representations", som arrangeres i Tartu, Estland, 4.-8. april 2011 (hjemmeside her). Vi kan nå gå ut med at David Rothenberg blir ett av trekkplastrene.

David er bl.a. kjent for bøkene Why birds sing og Thousand mile song, en bok om hans forsøk på å spille klarinett med hvaler. I norsk sammenheng er han - ved siden av som jazzmusiker - mest kjent som Arne Næss sin biograf (Is it painful to think?) og oversetteren av Næss sitt økofilosofiske hovedverk Økologi, samfunn og livsstil.

BNP: Mitt innspill i The Economist

Ukens online debatt i The Economist omhandler spørsmålet:

This house believes that GDP growth is a poor measure of improving living standards.

Utopian Realism wrote:

Dear Sir,
for me it is impossible to answer the posted question with a simple 'yes' or 'no', because two matters appear to be confused at the very root of the debate:
a) whether or not GDP measures (there are various measures) are precise indicators of 'living standards'
b) whether or not growing GDP is a desirable political aim (for already wealthy nations)

It might very well be that the answer to a) is in the main yes, but the answer to b) no (if so, there is an optimal level of GDP, and GDP is not to be maximized, but optimalized).

This possibility, however, presupposes that the debate's term 'living standards' is highly ambiguous, and a poor choice of terms. Which it is. In market terms, GDP measures are quantitaive measures (even though they do refer to the 'demand' of economic stakeholders with means). The 'living standard' Oswald has in mind appears to be of a qualitative nature.

The Norwegian philosopher Arne Næss distinguished systematically between 'standard of living' (a quantitative measure of wealth) and 'quality of life'. If such a distinction had been introduced in the polled question, I would have been able to take a stand. As it stands, a 'yes' would imply conceptual ignorance, and a 'no' ethical ignorance.

Klima og vold selger

Som tidligere nevnt har jeg endel tekster liggende ute på Scribd - noen av akademisk natur, andre av politisk art. Her er de mest populære norskspråklige tekstene (endring siden 2. juni - se også innlegg fra 2. september i fjor).

1. Historieløst om klima 383 (+179)
2. Hvem har ansvaret for volden? 354 (+177)
3. Burlesk vitenskapsparodi 140 (+?)
4. Omslaget til biografien Tidsvitne (om Jens L. Seip) 137 (+?)
5. Om fluer og filosofi - intervju med Arne Næss 132 (+?)

Alt i alt er "The Statistician's Guide to Utopia: The Future of Growth" fortsatt min mest leste tekst på Scribd, med 586 visninger (+143). CVen min er sett av 276, Steps to a semiotics of being (Powerpoint) av 244, Must naine Tartus av 216.

Til minne om Arne Næss

Jeg har bidratt med en kort tekst, kalt "An Ageing giant", til mai-nummeret av nyhetsbrevet til ISEE (International Society for Environmental Ethics) - ISEE Newsletter - som kommer til å inneholde en egen seksjon til minne om Arne Næss, hvor ulike forskere og aktivister vil berette om hvordan de har samvirket med eller blitt inspirert av Næss.

Lem død

Det meldes at Steinar Lem er død. I en alder av 57 år. Han døde i går, sent på kvelden.

Det tynnes i rekkene, her på berget.

Uten Næss, uten Lem ... er vi et fattigere land.

Feilfrie var ingen av dem. Men uten dem ville vår offentlige diskurs være en helt annen. De bidro begge til å sivilisere oss.

Se bloggen til Steinar Lems etterlatte kone her.

Om befolkningsnedgang, miljøet, barnetrygd og innvandring

Bloggen 2050 hadde nylig en post om Halvering av befolkningen som miljøtiltak. Den viser til et britisk forslag fra Jonathan Porritt som viser til de åpenbare miljøfordelene med en lavere befolkning. Her i Norge har Steinar Lem støttet utspillet. Som jeg skriver i min tidsskriftartikkel 'The Statistician's Guide to Utopia: The Future of Growth' (TRAMES) vil en lavere global befolkning på sikt gjøre det lettere å dempe miljøpresset vi forårsaker, og gi hver enkelt av oss en større "økologisk kvote". Riktig utformet har forslaget mye for seg, men kutt i barnetrygd og dempet innvandring er ikke veien å gå.

I 2050 viser Eirik Newth til den britiske regjerings-rådgiveren Jonathon Porritt, som i The Times har tatt til orde for å halvere Storbritannias befolkning, fra dagens 61 millioner til 30 millioner. Bare slik kan man ifølge Porritt skape et bærekraftig samfunn som innfrir regjeringens ambisjoner om et karbonkutt på 80 %. Det fremgår ikke i avisartikkelen hva slags tidshorisont Porritt opererer med. Det er helt avgjørende. En halvering av befolkningen over hundre år kan gå glatt, men raskere befolkningsnedgang kan være mer problematisk.

FIVHs Steinar Lem støtter forslaget i Aftenposten, og sier befolkningen bør ned også i Norge. Som et virkemiddel går han inn for redusert barnetrygd. Han mener videre at innvandringen må holdes under kontroll. På begge punkter slutter han dermed opp om Arne Næss sine foreslåtte tiltak. Men her var Næss både dårlig orientert og - sjeldent, til ham å være - lite i stand til å tenke helhetlig. Grunnen til at kutt i barnetrygden ikke er særlig relevant er at det i veldig liten grad er de direkte stimuliene som avgjør folks beslutning om hvor mange barn de vil ha. Det er i langt større grad et resultat av dypere samfunnstrekk. Endres de, så endres også folks tenkning (og ikke minst handling) rundt hvor stor familie som er ønskelig osv. Når mange mødre i fattige deler av verden får, eller fikk (nå stort sett i deler av Afrika), 4-5-6 barn hver, så skyldtes det bl.a. høy barnedødelighet, lite sosial sikkerhet og mangel på familieplanlegging. Alt dette henger sammen med grunnleggende økonomiske forhold. I dagens Europa går folketallet ned (som jeg omtaler i min Dagbladet-kronikk 'Europa i overgangsalderen'). Av større rike, vestlige land er det bare USA som kan vise til en stabil befolkningsvekst, ikke minst på grunn av innvandring. Stabil eller avtakende befolkning er en naturlig utvikling for mange rike land.

Newth skriver:

En verden med 3,4 milliarder innbyggere (halvparten av dagens innbyggertall) vil være et bedre sted å leve, ikke minst for de titalls millioner andre artene vi deler kloden med.

Det er riktig - i hvert fall dersom en slik befolkningspolitikk kombineres med en sunn økonomisk politikk, dvs. en slutt på vekstøkonomien (jf. The Statistician's Guide to Utopia: The Future of Growth).

Ifølge Newth går ikke bare Lem, men også Porritt inn for en 'total stans i nettoinnvandringen'. Det ville ikke ha vært en særlig human politikk i en verden med dagens ulikheter i inntekt og velstand. Næss argumenterte med at hver innvandrer til Vesten resulterte i én ekstra person med høyt forbruk. Med dagens voksende globale middelklasse er det argumentet i ferd med å bli utvannet. En slik automatisk kobling mellom miljø- og innvandrings-politikk er uansett ikke ønskelig. Samfunnsutviklingen må ikke bare bli grønn - den må være human også. Og sett i et langsiktig, globalt perspektiv måtte en befolkningsnedgang uansett koordineres internasjonalt. Stengte grenser løser ikke noe som helst.