Breivik og ondskapens problem - om dødsstraff og kristendom

Jeg har nettopp postet en kommentar i bloggen til min fetter Rune Hellerslia, Multicultural Dad. Rune har gjort amerikaner av seg. Kommentaren min, som angår Runes innlegg "Anders Breivik's trial and the problem of evil", er gjengitt i sin helhet under.

Dear cousin, 

you write: “Reactions among Norwegians vary. Some are calling for the death penalty (which is banned in Norway), and I agree that it would be an appropriate punishment to fit the crime. Others vehemently oppose a death sentence, but would rather focus on combating the twisted worldview Mr. Breivik espouses.” Luckily, not many are calling for the death penalty, and no increasing number of people either. Besides, how could the death penalty ever “be an appropriate punishment to fit the crime”? To fit the crime, as it were, we would have to kill Mr. Breivik and 76 of his friends and family, or of those who agree with him. Perhaps in a tyranny that would have been the response. But killing HIM? How would that “fit the crime” he committed? 

On a separate account, how is supporting the death penalty Christian (except in the sense of the Old Testament)? Did not Jesus tell us to love our enemies? 

A final question: How do you feel about Breivik having committed his act of terror in the name of Christianity, and with the motif of forging an alliance between Christian “nationalists” and other groups on the extreme right? 

PS: The death penalty is not “banned” in Norway, the law just doesn’t prescribe it.

Dagens grafer: Lunsjpausens innvirkning på dommeres dømmekraft, og hva man kan kjøpe for 3 billioner

Fra The Economist's artikkel "China's foreign reserves: Who wants to be a triple trillionaire?", hvor det fremgår at Kinas reserver i fremmed valuta nesten ville vært nok til å kjøpe ett års global oljeproduksjon. Eller alle eiendommer på Manhattan og i Washington pluss de femti mest verdifulle sportslagene i verden og alle amerikanske gårdsbruk samt alt amerikansk militærutstyr. For eksempel.

Dagens andre graf er hentet fra The Economist's artikkel "The science of justice: I think it's time we broke for lunch...", og viser til en studie om israelske dommere.

A paper in the Proceedings of the National Academy of Sciences describes how Shai Danziger of Ben-Gurion University of the Negev and his colleagues followed eight Israeli judges for ten months as they ruled on over 1,000 applications made by prisoners to parole boards. The plaintiffs were asking either to be allowed out on parole or to have the conditions of their incarceration changed.

København-rapporten: Hovedkonklusjoner

Nedenfor har jeg oversatt de seks hovedkonklusjonene fra København-rapporten til norsk (se tidligere innlegg her). Hentet fra rapportens side 6, 'Executive summary'.

Viktig melding 1:
Klimatiske trender
Nyere observasjoner viser at utslipp av klimagasser og mange aspekter av klimaet endrer seg nær den øvre grensen av IPCCs spekter av prognoser. Mange viktige klimaindikatorer er allerede i bevegelse utover det mønsteret av naturlige svingninger som det moderne samfunnet og økonomien har utviklet seg og vokst frem innen. Disse indikatorene inkluderer gjennomsnittlig global overflatetemperatur, stigende hav, global havtemperatur, utbredelsen av is i Arktis, forsuring av havet og ekstreme klimatiske hendelser. Med uforminsket utslipp vil mange klimatrender sannsynligvis akselerere, noe som fører til en økende risiko for brå eller irreversible klimatiske skift.

Viktig melding 2:
Sosiale og miljømessige forstyrrelser
Forskningssamfunnet byr på mye informasjon for å støtte opp om diskusjoner om "farlige klimaendringer". Nyere observasjoner viser at samfunn og økosystemer er svært sårbare selv for klimaendringer av beskjedent omfang, med fattige land og samfunn, økosystemtjenester og biologisk mangfold spesielt utsatt. Temperaturøkninger på mer enn 2 grader vil være vanskelig for moderne samfunn å håndtere, og vil trolig forårsake store samfunnsmessige og miljømessige forstyrrelser gjennom resten av århundret og senere.

Viktig melding 3:
Langsiktig strategi: Global mål og tidsplaner
Raske, varige og effektive tiltak basert på koordinert global og regional handling er nødvendig for å unngå "farlige klimaendringer", uavhengig av hvordan det defineres. Svakere mål for 2020 øker risikoen for alvorlige konsekvenser, inkludert at man passerer vippe-punkter, og gjør oppgaven med å møte mål for 2050 vanskeligere og mer kostbart. Det å fastsette en holdbar, langsiktig pris på karbon, og å iverksette en politikk som fremmer energieffektivitet og lav-karbonteknologier, er sentralt for effektiv handling.

Viktig melding 4:
Rettferdighetsbetraktninger
Klimaendringer har, og vil ha, sterkt differensierte effekter på mennesker innen og mellom land og regioner, for denne generasjonen og for fremtidige generasjoner, og på menneskelige samfunn og den naturlige verden. En effektiv, godt finansiert sikkerhetsnett for tilpasning er nødvendig for dem som i minst grad er i stand til å håndtere virkninger av klimaendringer, og rettferdige handlingsstrategier er nødvendige for å beskytte de fattige og mest sårbare. Det å takle klimaendringer må sees som en vesentlig del av de bredere målene om å styrke sosioøkonomisk utvikling og likhet over hele verden.

Viktig melding 5:
Ingen unnskyldning for passivitet
Samfunnet har allerede mange verktøy og tilnærminger - økonomiske, teknologiske, atferdsmessige og forvaltningsmessige - for å håndtere utfordringen med klimaendringer på en effektiv måte. Med mindre disse verktøyene blir kraftfullt og bredt implementert, vil man ikke oppnå en tilpasning til de uunngåelige klimaendringene og den samfunnsmessige forvandlingen som er nødvendig for å de-karbonisere økonomien. En rekke fordeler vil følge fra en samlet innsats for å oppnå effektiv og rask tilpasning og handling. Disse inkluderer jobbvekst i den bærekraftige energisektoren; reduserte kostnader knyttet til helsemessige, sosiale, økonomiske og miljømessige effekter av klimaendringer, samt reparasjon av økosystemer og revitalisering av økosystemtjenester.

Viktig melding 6:
Å leve opp til utfordringen
For at den samfunnsmessige forvandlingen som er nødvendig for å møte utfordringen med klimaendringer skal kunne oppnås, må en rekke begrensninger av betydning overvinnes og kritiske muligheter benyttes. Disse inkluderer å redusere tregheten i sosiale og økonomiske systemer; å bygge på et voksende folkelig ønske om at regjeringer må gjøre noe med klimaendringene; å redusere aktiviteter som øker utslippene av klimagasser og redusere standhaftighet (f.eks. subsidier); og å muliggjøre overgangen fra ineffektiv forvaltning og svake institusjoner til innovativt lederskap innen administrasjon, privat sektor og det sivile samfunnet. Det å koble klimaendringer til bredere anliggender som bærekraftig forbruk og produksjon, menneskerettighetsspørsmål og demokratiske verdier er avgjørende for å endre samfunn i retning av mer bærekraftige utviklingsbaner.