Hva arabiske aviser sier om Gadafis fall

Det britiske ukemagasinet The Economist har en sak med ovenstående tittel. Eksempler fra aviser i Egypt, Jordan, Saudi-Arabia.

Dagens kart: Verneplikt verden rundt

Dagens graf fra The Economist viser hvilke land verden rundt som har verneplikt. Av den medfølgende teksten fremgår det at Tyskland denne måneden har avsluttet verneplikten (og siviltjeneste). Intet nevnes om at Norge samtidig har meldt at siviltjenesten her på berget skal avsluttes med øyeblikkelig virkning (mens verneplikten i navnet beholdes ennå litt).

Det internasjonale bildet er som følger: Norge er stort sett i selskap med det vi til vanlig ynder å kalle u-land, når det gjelder å opprettholde verneplikten.

Min kommentar i The Economist-debatt om vekst i verdensøkonomien 2011-2013

Dagens graf fra The Economist, gjengitt over, viser IMFs fremskrivning for store økonomier fra idag (eller rettere sagt BNP for de siste 12 mnd) til september 2013 (eller rettere sagt forventet BNP okt. 2012-sep. 2013). Ifølge The Economist venter IMF at verdensøkonomien skal vokse fra dagens 65 billioner USD til 75 billioner USD, en vekst på ikke mindre enn 15 % på 2 1/3 år.

Her er min kommentar:

Utopian Realism wrote:

May 27th 2011 6:48 GMT

This puzzles me: A number of the countries included appears to gain in growth as measured here due to stronger currencies relative to the US dollar. But if the dollar is, in consequence, expected to get weaker relative to these other currencies, then how come the US is expected to grow by as much as 9,7 % over the next 2 years and 4 months? It would really be helpful to know what USD depreciation is factored in here.

This said, expected USD depreciation relative to most other major currencies would explain why the 'world GDP' is expected to grow by as much as 15 % over 2,333 years (which would otherwise seem to be quite a mouthful). On the other hand, how telling is that growth number if it is based on a weaker dollar? With a weaker dollar, even constant production worldwide would appear as a growing world economy, in dollar terms.

Now here's a challenge: Try presenting these predictions in terms of a major currency which is extected to get stronger, not weaker. The result, ironically, of choosing one of the "emerging" currencies as the default measure instead of the US dollar, would be that the world economy would not appear to be growing all that fast afterall.

Alle mine kommentarer på The Economists nettsider finner du her.

Dagens grafer: Lunsjpausens innvirkning på dommeres dømmekraft, og hva man kan kjøpe for 3 billioner

Fra The Economist's artikkel "China's foreign reserves: Who wants to be a triple trillionaire?", hvor det fremgår at Kinas reserver i fremmed valuta nesten ville vært nok til å kjøpe ett års global oljeproduksjon. Eller alle eiendommer på Manhattan og i Washington pluss de femti mest verdifulle sportslagene i verden og alle amerikanske gårdsbruk samt alt amerikansk militærutstyr. For eksempel.

Dagens andre graf er hentet fra The Economist's artikkel "The science of justice: I think it's time we broke for lunch...", og viser til en studie om israelske dommere.

A paper in the Proceedings of the National Academy of Sciences describes how Shai Danziger of Ben-Gurion University of the Negev and his colleagues followed eight Israeli judges for ten months as they ruled on over 1,000 applications made by prisoners to parole boards. The plaintiffs were asking either to be allowed out on parole or to have the conditions of their incarceration changed.

Dagens interaktive kart: Kina og verden

The Economist har postet et interaktivt kart som viser hvilke land som nærest svarer til størrelsen på økonomien i de ulike kinesiske regionene.

Parametre:
BNP (største region: Guangdong = Indonesia)
BNP per person (høyest i Macau = Qatar)
Befolkning (høyest: Guangdong = Filippinene)
Eksport (høyest: Guangdong = Sør-Korea)

Se her.

Statoil i The Economist: Conflict of interest

Jeg har lagt inn et innlegg i The Economists nettdebatt om hvorvidt naturgass vil bidra mer enn fornybar energi i klimaløsningen:

Utopian Realism wrote:

Dear Sir,
in "About sponsorship" The Economist states that your sponsors "must declare any relationship or conflict of interest they have with the subject under discussion." Statoil, the Norwegian petroleum giant, is increasingly depending on sale of natural gas, since Norwegian oil reserves are shrinking fast, while sale of natural gas is just as steadily on the rise, due to larger unexploited resources. Where is Statoil's declaration of conflict of interest to be found? I would very much like to see it, in print.

Se også: Statoil sponser naturgass-debatt i The Economist

***

Stemmegivning per nå, 13 timer før debatten avsluttes: 40% ja, 60 % nei, til følgende standpunkt:

"This house believes that natural gas will do more than renewables to limit the world's carbon emissions."

***

Se også Statoils PR-side Good ideas / Take part in the conversation (en oversikt over Statoils målrettede satsning på å kjøpe seg innflytelse over meningsdannelsen generelt og i kommersielle rom)

***

Også i siste nyhetsbrev fra The Economist annonserer Statoil: "Less CO2-emissions. Powered by Norwegian gas." Annonsen er å se ikke mindre enn TRE ganger - samtidig, altså, som The Economist kjører nettdebatt nettopp om holdbarheten i den påstanden. Petrokrati på norsk?

Statoil sponser naturgassdebatt i The Economist

På nettsidene til The Economist foregår det i disse dager en debatt om naturgassens rolle i forhold til global oppvarming.

Economist debates: Natural gas

Debatten er "supported by Statoil", som de siste par ukene har annonsert tungt i The Economist (i hvert fall på nett) med slagord som presenterer naturgass fra Norge som et klimatiltak.

Statoil's perspective

I sitt forsvar for naturgass på The Economists sponsor-side argumenterer Statoil som sedvanlig for at naturgass blir en viktig del av en energisektor i klima-omstilling.

We believe that Europe can meet its climate ambition in a cost-efficient way if natural gas plays a key part in the energy mix in the coming decades.

I et inkludert intervju går Helge Lund langt i å nedtone CCS, til fordel for det allmenne klimaargumentet for bruk av naturgass (som Statoil TILFELDIGVIS er i ferd med å få mer av en olje - hyklerne).

Q. Can CO₂ emissions from gas be reduced?

A. The extensive emissions from coal-fired power plants mean that changing from coal to gas in the power sector alone will have a significant effect in reducing CO₂ emissions, even without CO₂ capture (in the power sector in Europe coal accounts for close to 70% of CO₂ emissions). If it is possible to use the heat produced from gas-fired power plants as well, efficiency will be further improved, which is also important from a CO₂ emissions perspective.

Work is being done on developing technologies for capturing CO₂ from power plants, but so far these technologies are immature and relatively expensive.

The Economists debatter er vanligvis ikke sponsede - vet ikke hvordan det skal slå ut her, at Statoil kjøper seg plass for å fremme sitt syn (som later til å være fullt og helt utslag av forretningsstrategi; forkledd som politisk debatt...).

BNP: Kina og India allerede svære

The Economist publiserte nylig figuren over som sin Daily Chart. Den viser hvor stor andel av verdensøkonomien (målt i kjøpekraftsjustert BNP) Kina og India har stått for de siste 2000 årene. Som vi ser er forholdene i ferd med å normaliseres, fra deres perspektiv.

/

Det er ellers verdt å merke seg hvor høyt både Kinas og Indias nåværende BNP vektes her (i og med justeringen av kjøpekraft). I de fleste oversikter vises BNP-tall basert på vekslingskurser - da kommer begge langt dårligere ut. Målt tatt i betraktning hvilke priser det er i Kina og India, ser vi at Kina idag har nesten like stort BNP som USA, og at India alt har verdens tredje største BNP. The Economist meldte noen dager senere at Kinas BNP nå har passert Japans - men da var tallene altså ikke kjøpekraftjusterte (på DENNE figuren har Japan falt ned til nr. 4, etter India). Se Contest of the century (Kina vs. India).

Det nye Europa-kartet

Det er ikke bare Tiger Woods som kollapser - det samme gjør Europa-kartet. Ifølge det anerkjente nyhetsmagasinet (ikke kall det tidsskriftet) The Economist er Europa-kartet overmodent for å bli tegnet om på (og det skyldes ikke Ludvigsens bortgang - selv om Europa vitterlig har blitt et annet, etter det. Nei: Det sies å være...). Av politiske grunner.

The Economist er kan hende inspirert av vår historiske overenskomst med russerne om delelinjen. Norge har som kjent i dag et havområde under vår kontroll som er 7 ganger større enn Norges landareal. I mellomtiden melder VG at Erna er dobbelt så stor som Siv. Det er ingen grunn til å være ufin, VG!

Som dere ser har de baltiske landene fått en ny plassering litt lenger bort fra Russland, og litt nærmere USA. Det passer dem nok godt. Siden tradisjonelle Labour-aviser nå vender Brown ryggen, har vel han nok å ta grep med på hjemmebane - så det går ham kanskje hus forbi at Storbritannia nå har blitt relokert til sine sør-europeiske, likeså gjeldstyngede naboer.

/

Også i Skandinavias nærområde er det endringer. The Economist begrunner Hviterusslands erstatning av Baltikum med at de jo kunne hatt godt av litt nordisk innflytelse. Og så har Sveits sneket seg inn mellom Norge og Sverige. Det gjør jo forvekslinger mellom Sveits og Sverige mindre problematiske, angir The Economist, som ellers bemerker at "Norway would be glad to have another non-EU country next door".

BNP: Mitt innspill i The Economist

Ukens online debatt i The Economist omhandler spørsmålet:

This house believes that GDP growth is a poor measure of improving living standards.

Utopian Realism wrote:

Dear Sir,
for me it is impossible to answer the posted question with a simple 'yes' or 'no', because two matters appear to be confused at the very root of the debate:
a) whether or not GDP measures (there are various measures) are precise indicators of 'living standards'
b) whether or not growing GDP is a desirable political aim (for already wealthy nations)

It might very well be that the answer to a) is in the main yes, but the answer to b) no (if so, there is an optimal level of GDP, and GDP is not to be maximized, but optimalized).

This possibility, however, presupposes that the debate's term 'living standards' is highly ambiguous, and a poor choice of terms. Which it is. In market terms, GDP measures are quantitaive measures (even though they do refer to the 'demand' of economic stakeholders with means). The 'living standard' Oswald has in mind appears to be of a qualitative nature.

The Norwegian philosopher Arne Næss distinguished systematically between 'standard of living' (a quantitative measure of wealth) and 'quality of life'. If such a distinction had been introduced in the polled question, I would have been able to take a stand. As it stands, a 'yes' would imply conceptual ignorance, and a 'no' ethical ignorance.

Debatt om BNP som mål i The Economist

Ukens online debatt i det britiske nyhetsmagasinet The Economist dreier seg om hvorvidt BNP (GDP) er et godt mål på levestandard.

.

Utgangsposisjonene til de to sidene er noe problematiske, siden to forhold sauses sammen:
1) Hvorvidt BNP er et presist mål på velstand

2) Hvorvidt et stadig høyere BNP er et ønskelig politisk mål i dagens velstående samfunn

.

Mitt svar på det første er i hovedsak ja (med forbehold om at "real GDP" bør brukes i de fleste sammenhenger, i stedet for BNP omregnet etter valutakurser), mitt svar på det andre et klart nei. Som dere ser under later det til at vekst-tilhengeren viser til pkt. 1, mens vekst-motstanderen forholder seg til pkt. 2.

.

Her er utgangsposisjonen til Andrew Oswald, vekst-motstander:

GDP is a gravely dated pursuit. The first reason is the Easterlin Paradox (the empirical finding that countries do not become happier as they grow wealthier); the second is that global warming means it is necessary for Homo sapiens to make fewer things, to travel less, and to lean on the direct energy of the sun and water.

Og her til Steve Landefeld, vekst-tilhenger:

GDP is a key measure of a country's economic activity—the purpose for which it was designed. It was not designed to be, nor should be regarded as, a comprehensive measure of society's well-being. Nonetheless, it has also proven useful as a gauge of an economy's capacity to improve living standards.

Britiske swingers

Jeg har lagt inn en kommentar på en kort sak i The Economist - "Swinging Britain: Britain's conservatives will need a huge swing on election day".

Utopian Realism wrote: Apr 7th 2010 9:23 GMT .ExDub wrote (Apr 6th): For non-British readers it would be useful to explain what "swing" is. I'm assuming it's the difference between the Conservative and Labour percentage popular vote; am I right?

Swing means the movement of voters (in percentage) since the last election. So, a 4 % swing to Labour means 4 % of the total mass of voters have gone from the conservatives to Labour. A 7 percent swing to the conservative side (which is needed if the conservatives are to achieve majority in parliament) means the conservatives needs 7 % of the voting populace (those who did in fact vote) to go from Labour (2005) to them (2010).

So, the swing is NOT equal to the difference between the Conservative and the Labour percentage of the total votes. This graph is rather spotting trends, voter movements.

Interesting material - but not so clearly explained.

The Economist diskuterer lavere global befolkning

Det anerkjente, (markeds)liberale tidsskriftet The Economist diskuterer i disse dager om det ville være ønskelig på sikt med en lavere global befolkning. Diskusjonen foregår fra 21. august til 1. september, og teller per i dag rundt 700 innlegg.

Too many people?

"This house believes that the world would be better off with fewer people."

Siden starten på diskusjonen har andelen som svarer "ja" på dette spørsmålet økt fra 70 til 80 %.

Noen som husker Peter Wessel Zapffes forslag om å sikte mot én million nordmenn?

Tidligere debatter med avstemning på The Economist (oversikt her):
Returning to the Moon
Honest broker (USAs rolle i Midtøsten)
Sustainable development
Reaching 65
The private sector and international aid

Her har The Economists lesere bl.a. stemt mot å sende amerikanere til månen igjen, og for at dagens pensjonssystem må opphøre.

The Economist om valget

The Economist kjørte for en ukes tid siden en sak om det forestående norske valget - "Tight finish - a close election for Norway in September". De spår knapt gjenvalg for den sittende rødgrønne regjeringen.

Utdrag:

The general election in September looks to be heading for a close finish between the governing centre-left parties and the centre-right opposition. The Labour Party and the populist Progress Party are expected to dominate the final stages of the election campaign, but it is the showing by the smaller parties that is likely to determine which coalitions are possible in the new parliament.

The performance of the Liberals will be crucial in determining which coalition will be able to secure a majority.

Among the opposition parties, Progress has so far run the most successful campaign, benefiting from media attention on issues such as immigration and crime. Even the more serious "broadsheet" newspapers, such as Aftenposten, have had extensive coverage of East European criminal gangs operating in Norway. This has allowed the Progress Party to attack Labour for being soft on crime and the governing parties of the present and past administrations (in effect all the other parties) for allowing Norway to have such permeable borders.

The Economist Intelligence Unit's central forecast is that the government will be returned to office with a slim majority, but if Labour's coalition partners fail to match the share of the vote that they won in 2005, forming a centre-left government would become quite a challenge.

Should Labour maintain or advance on its 2005 position, but fail to achieve a majority together with its present partners, it could try to reshape the government as one including the three centrist parties, the Centre Party, the Christian Democrats and the Liberals (the SV would be unlikely to join such a grouping).

The two remaining alternatives are a two-party coalition of the Conservatives and Progress, or a minority Progress government. Both of these options would need backing from the Liberals and Christian Democrats, which would be given on a case-by-case basis. The two smaller parties would probably be prepared to allow such governments a couple of years in office before considering whether to bring them down in a vote of no confidence. Hardly an ideal arrangement in which to lead the Norwegian economy out of recession.

Estland og den internasjonale resesjonen

[Fra Estlands-Nytt nr. 1, 2009]

Estland og den internasjonale resesjonen

Av Morten Tønnessen

På nyåret 2008 siden skrev jeg i Ukebrevet Mandag Morgen om den økonomiske situasjonen i Baltikum. Økonomen Viktor Trasberg ved Universitetet i Tartu advarte da om muligheten for en økonomisk nedtur verre enn noen på den tiden forestilte seg. Statsminister Andrus Ansip hadde nylig offentlig gått i rette med opposisjonsleder Edgar Savisaar og hans påstand om at en negativ vekst i brutto nasjonalprodukt (BNP) på ett til to prosent var rett rundt hjørnet. Latterlig, mente Ansip. I dag har vi fasiten. Ifølge The Economist falt Estlands reelle BNP (real GDP) i 2008 med 3,5 %. Prognosen for i år lyder på en tilbakegang på 8 %.

Estlands sentralbank opererte på det tidspunktet da jeg i norsk offentlighet videreformidlet muligheten for en økonomisk nedtur i Baltikum med fire ulike scenarier, hvor det ”verste” innebar at den internasjonale finanskrisen, som begynte midt i 2007, skulle begynne å få konsekvenser for hele økonomien. Det var akkurat det som skjedde. Forholdet i år er imidlertid målt i BNP verre enn det noen forutså i konkrete prognoser. I et større perspektiv var det likevel ikke uventet. En slik høy og rask vekst i lønninger, priser og import som de baltiske landene opplevde i årene før dagens nedtur kunne ikke fortsette i det uendelige. På den lyse siden teller det at inflasjonen nærmest har stoppet opp - og Estlands underskudd på handelsbalansen ventes nå å halveres de nærmeste årene (Latvias problemer er av en helt annen størrelsesorden).

Ingen depresjon

Den internasjonale resesjonen - om prognosene slår til den første nedgangen år-til-år i globalt BNP siden andre verdenskrig - blir påstått å være den verste økonomiske krisen siden depresjonen. Under overskriften "Mer druer, mindre vrede" argumenterer Zachary Karabell i Newsweek 22. april for at en slik sammenligning er meget lite treffende. Det har han helt rett i. Sammenligningen bygger på en utelukkende relativ fremstilling av økonomien, mens absolutte økonomiske størrelser neglisjeres. Situasjonen i de europeiske landene som er hardest rammet - Estland inkludert - er illustrerende.

Karabell, som leder River Twice Research, peker på flere åpenbare forskjeller, blant annet at dagens arbeidsledighetstall både i Europa og USA er langt lavere enn de var under depresjonen. Vel så viktig er det at det å være arbeidsledig i dag har mindre ødeleggende konsekvenser, fordi det sosiale sikkerhetsnettet er langt bedre. Et poeng som mange andre har pekt på er at tilbakegangen i BNP i rammede land er langt mildere enn den var under depresjonen. Selv 5-10 % nedgang i den økonomiske aktiviteten i løpet av et år er ganske annerledes enn en bortskrelling av en tredjedel av BNP over få år, som USA opplevde under depresjonen.

Ikke engang i relative termer er med andre ord dagens økonomiske krise sammenlignbar med forholdene tidlig på 30-tallet. Tar vi en titt på absolutte økonomiske størrelser - som reelt BNP (BNP justert for prisutviklingen), blir sammenligningen direkte grotesk. Om et land har femdoblet BNP siden 1930, så blir en tilbakegang på 8 % noe ganske annet i dag enn det var den gang. Indeksert snakker vi om forskjellen på en tilbakegang fra 100 til 92 og en tilbakegang fra 500 til 460 (som fortsatt er 4,6 ganger mer enn 100).

Krise? Hvilken krise?

Etter hva jeg har kunnet fange opp er det ingen tilløp til panikk her i Estland, til tross for at landet sammen med de baltiske naboene Litauen og Latvia samt øystatene Island og Irland er blant de hardest rammede i Europa, med en ventet tilbakegang år-til-år i BNP på rundt 10 %. Det er verd å merke seg at alle disse fem landene var på veksttoppen i Europa for et par-tre år siden. I absolutte termer består tilbakegangen i å skru klokka noen få år tilbake (BNP i dag er med andre ord på nivå med BNP for noen få år siden). Estlands BNP dette året er en av de tre til fem beste noteringene noensinne. Depresjon?

Noen ville kanskje innvende at vi enda ikke vet hvor dypt den pågående økonomiske krisen vil gå. Det er i og for seg riktig - skjønt de fleste sentrale økonomiske prognoser ikke varsler noe tilsvarende som utviklingen i BNP i 30-årene. Mest sannsynlig er det at den "krisen" vi er inne i representerer et taktskifte - en normalisering av vekstrater, etter en periode (2002-2007) med voldsomt ekspanderende internasjonal handel og eksepsjonelt høy vekst i BNP på verdensplan. Estland for sin del ventes av The Economist å oppleve ny BNP-vekst i årene 2011 til 2013 - men nå med mer ”normale” vekstrater (2-4 %).

Stor seier for Kongresspartiet i India

Det indiske kongresspartiet var presset fra alle kanter. BJP spilte på konflikt mellom hindu og muslim etter terrorangrepet i Mumbai. Partier til venstre hadde trukket seg fra regjeringen etter atom-avtalen med USA. Nye partier og allianser hadde tatt form, basert på filmstjerners masseappell og regional egenart. Etter en oppsplittet valgkamp har Kongresspartiet overrasket alle med sin største valgseier på 18 år - dels ved å spille på Gandhi-navnet (fra Nehru-dynastiet). En ny Gandhi, en ny seier.

Kongresspartiet har erklært seg som vinnere av valget til nasjonalforsamlingen ( Lok Sabha) i India, melder VG, etter at prognoser viser at de sammen med deres allierte vil få mange nok mandater til å danne regjering. "Kongressen kommer sterkt tilbake" (Congress comes back), er overskriften til The Economist, som peker på at Kongresspartiet vant en overraskende seier (også ved sist valg var mange overrasket over at Kongresspartiet (så vidt) maktet å bli større enn BJP). Tidlige prognoser tyder på at Kongresspartiet kan ha økt oppslutningen fra 26,7 % i 2004 til rundt 29 %. Det høres kanskje ikke så mye ut, men er mye i et land hvor det offisielt var fire ulike store politiske grupperinger foran valget (Kongresspartiet, hindunasjonalistene BJP og deres allierte, en allianse av venstrepartier og en allianse av regionale partier). For øyeblikket ligger Kongresspartiet an til å få 201 av de 543 parlamentssetene - det meste noe indisk parti har hatt på 18 år, og 258 mandater sammen med sine allierte. Uttellingen i mandater er svært god - med 29 % av stemmene får Kongresspartiet 37 % av mandatene.

The Times of India skriver at Kongresspartiet inntok venstre, høyre og sentrum. I en video sier partileder Sonia Gandhi at Manmohan Singh vil fortsette som statsminister. Hennes sønn, Rahul Gandhi, har i løpet av valgkampen markert seg som en kommende figur med masseappell.

Her er den siste valgprognosen til The Times of India (andre partier: 83 mandater):

PARTY	CONG +	BJP +	LEFT +	BSP	SP	RJD +	AIADMK +	TDP	BJD	JD(S)
WON	258	158	24	21	23	4	10	9	13	3

The Economist om Norges dobbeltmoral i miljøsammenheng

The Economist kritiserer i denne ukas artikkel "Binge and Purge" Norge for å være dobbeltmoralsk som et kombinert olje- og miljøland. Det har de selvsagt helt rett i. Artikkelen er en tresiders statusrapport om "Norge og miljøet".

Home to a green-minded people and government, Norway exports the dirty stuff to
the rest of the world. The result is a contradiction.