Vi snur #ryggentilpels

http://ryggentilpels.no

Minding Animals Norge

Kristian Bjørkelo om Kulturverk: "Identitærane kjem!"

Her er Kristian Bjørkelo sin artikkel "Identitærane kjem!", hvor nettmagasinet Kulturverk.com vies ganske fyldig omtale. Bjørkelos artikkel står på trykk i Humanist #3/2014. Sitat:

Det er vanskelig å karakterisere Kulturverk politisk. Men det er like vanskeleg å unngå å leggje merke til at den politiske bodskapen som vert formidla passar som hand i hanske med identitarismen, og at sambanda til høgreekstreme miljø er tydelege.

Se også mitt blogginnlegg "Hvorfor jeg brøt med Kulturverk".

Identitært symbol.

Opprop for klimavennlig UiS

Jeg er en av initiativtakerne til et opprop for omstilling på Universitetet i Stavanger (UiS). Oppropet samt et intervju (nyhetssak) ble denne helgen publisert i Stavanger Aftenblad.

- Et godt liv kan ikke realiseres i pelsindustrien

I artikkelen "- Et godt liv kan ikke realiseres i pelsindustrien", publisert på Fritanke.no, intervjues professor i biologi Dag Hessen og jeg.

Verken biologen eller filosofen tror det er mulig for pelsdyrene å få tilfredsstilt sine naturlige behov i pelsdyrfarmene.

Foto: Iselin Linstad Hauge, Dyrevernalliansen

120 på UiS-debatt om petroleumsforskning og klima

Her er lenke til opptak fra torsdagens panaldebatt på Universitetsbiblioteket i Stavanger, "Olje eller omstilling: Hvilken vei bør UiS gå?". Av panelistene skilte instituttleder Hans Borge, som mener det ikke foregår menneskeskapte klimaendringer, seg klart ut. De andre tre panelistene uttrykte at de ønsker seg endringer i forskningsprofil og/eller forskningsetisk vurdering av samarbeid med petroleumsbransjen. Så mange som 120 publikummere møtte opp for å følge debatten.

Se også debattsidene til UiS, hvor rektors svar på min kronikk (se under - Stavanger Aftenblad 5/11) nå er lagt ut.

Mer debatt om etikken rundt petroleumsforskning - kronikk, og svar fra UiS-rektor Marit Boyesen

Igår og idag har det foregått en debatt i Stavanger Aftenblad om etikken rundt petroleumsforskning, og relaterte forskningspolitiske og strategiske spørsmål.

• Les min kronikk 10 spørsmål om fremtidens UiS (også tilgjengelig via UiS debatt)
• Les rektor Marit Boyesens svar-kronikk Oljå, omstilling og fremtidens UiS (i skrivende stund kun for abonnenter/betalende)

NENT har lagd PDF-dokument som oppsummerer debatt om oljeetikk

Sakset fra min engelskspråklige blogg Utopian Realism:

Norway's National Committee for Research Ethics in Science and Technology (NENT) has published a PDF document on media coverage of the debate on the research ethics of petroleum research (via Opoint presseklipp). Totalling 324 pages, the document contains 267 news stories (including letters to the editor etc.) from the period November 22nd 2012 to August 28th 2014. 

I am mentioned pp. 52, 115, 129, 264, 277 and 279.

Hvorfor jeg brøt med Kulturverk

Nettmagasinet Kulturverk publiserte nylig en sak kalt "Et angrep på meningsfriheten", hvor Kulturverk-redaksjonen omtaler anklager om at de har forbindelser til fascisme. Kulturverk fremstiller det slik at dette dreier seg om en svertekampanje i regi av et redaksjonsmedlem fra Radikal Portal. Også enkelte aktive i Human-Etisk-Forbund skal ha rettet et kritisk søkelys på Kulturverk, med lignende mistanker - Kristian Bjørkelo skal jobbe med en artikkel om saken. Kulturverk omtaler dette som et "nettverk" som sprer "løgnaktige opplysninger og en bevisst desinformasjon." Denne diskusjonen er av betydning for meg personlig fordi jeg tidligere har vært en av Kulturverks eksterne skribenter (bl.a. som følge av deres erklærte interesse for dypøkologi), og for offentligheten mer generelt fordi flere sentrale stemmer i norsk miljøbevegelse og samfunnsdebatt har skrevet for Kulturverk.

I april trakk jeg mine tekster publisert på Kulturverk, etter å ha fått høre lignende anklager via en bekjent. Her vil jeg forklare hva som er bakgrunnen for at jeg brøt med Kulturverk. I april hadde jeg nettopp sendt Kulturverk mitt essay "Menneskedyret og dets plass i verden", som jeg altså endte med å trekke, sammen med tidligere tekster. Dette essayet er nå gjort tilgjengelig bl.a. via ResearchGate. Der ligger nå også et annet essay, "Visjon 2040: Fra overlagt rovdrift til Utopi Buane".

Kulturverk skriver at "[h]ovedbelegget for den injurierende påstanden [om at Kulturverk er nyfascistisk] er at et av våre redaksjonsmedlemmer har en bakgrunn fra det som upresist kan omtales som høyreradikale miljøer, og dermed skulle hele Kulturverk og redaksjonen ellers, som ikke har denne bakgrunnen, nærmest være spedalske."

Videre skriver redaksjonen:

Redaksjonsmedlemmet det er snakk om er Alexander Viken, som opprinnelig het Tord Morsund. Han var i tidlig ungdom del av et anarkistisk, venstreradikalt miljø, senere del av et uorganisert aktivistisk nasjonalt miljø tidlig på 90-tallet, siden rådgiver for Fremskrittspartiets stortingsgruppe, og senere redaktør for tidsskriftet Nation & Kultur frem til 2005. Han drev etter dette den uavhengige bloggen Autonom frem til 2011, som brøt ideologisk med nasjonalismen og det høyreradikale miljøet. Morsund betegner seg hverken som politiker eller tilhørende en ideologisk «–isme», men som uavhengig idealist og tenker, med en omfangsrik biografi.

Alexander Viken alias Tord Morsund var en av appellantene under Nordiska festivalen 2005 (se Metapedias artikkel om arrangementet - Metapedia er ifølge Wikipedia et ""pro-European" electronic encyclopedia which states that it focuses on culture, art, science, philosophy and politics. It contains white nationalist, white supremacist, Neo-Nazi, and far-right points of view"), sammen med bl.a. David Duke, daværende leder av Ku Klux Klan. Ifølge Kulturverk mistet Viken/Morsund jobben som redaktør for tidsskriftet HERBA, utgitt av Biologisk-dynamisk Forening, i mars, etter press fra en venstreradikal gruppe. De omtaler dette som at han har fått "yrkesforbud" på grunn av sin bakgrunn.

Kulturverk sier i sin egenpresentasjon på nett at de "er en sammensatt gjeng som spriker i ulike retninger". De vektlegger meningsmangfold, og redaksjonen som sådan representerer ikke noen bestemt ideologi, men har en felles interesse for fremtidsutsikter og miljø. Personlig mener jeg at Kulturverk-redaksjonen har helt rett i at samfunnsdebatten i Norge idag er altfor konform, og at vi trenger mer meningsmangfold, ikke mindre.

Kulturverk-redaksjonen skriver at det nevnte nettverket har forsøkt å etablere at "Kulturverk er et høyreekstremt nettsted", men mener at dette "i og med vårt redaksjonelle innhold og profil faller på sin egen urimelighet." De viser således til forsøk på "å koble Kulturverk med noe som tilhører Tord Morsunds fortid – en fortid som ikke er en del av Kulturverks agenda hverken før eller nå." Denne saken handler imidlertid ikke bare om Vikens/Morsunds politiske fortid. Redaksjonen skriver at de ikke er redde for "å løfte frem tekster av kontroversielle tenkere og stemmer som Adorno, Dugin, de Benoist, Prince Charles, Steiner, Evola, Wallerstein, Schuon, Baudrillard, Žižek eller Badiou". Tre av disse navnene, Alain de Benoist, Julius Evola og Aleksandr Dugin, har vært viktige inspirasjonskilder for endel fascister og andre høyreradikale.

Minst tre av de seks redaksjonsmedlemmene i Kulturverk har omtalt de Benoist i positive vendinger, og eksplisitt eller implisitt fremhevet ham som en viktig tenker. Dugin omtales på lignende vis som en sentral intellektuell. Både de Benoist og Evola nevnes i Metapedia sin artikkel om identitær tenkning som sentrale inspirasjonskilder for denne typen tankegang. Den identitære bevegelsen har ifølge Metapedia "den etniske og kulturelle identiteten sentralt plassert i sin verdensanskuelse", og har "fokus på kulturell bevaring og utvikling kombinert med en radikal kritikk av den vesteuropeiske samtiden". Den identitære bevegelsen regnes av mange som nyfascistisk.

Tankesmien GRECE, som Alain de Benoist leder, mener ifølge samme artikkel i likhet med identitære at "samfunnet umulig kan forandres om ikke dets kulturelle og språkelige forutsetninger først gjør det. Holdningsendring og kulturskapning utenfor det som konvensjonelt betraktes som politisk har derfor blitt en sentral del av identitarismen." Dette er kjent som metapolitikk. Gitt at i hvert fall halve Kulturverk-redaksjonen er inspirert av de Benoist, og at redaksjonsmedlemmer også har interesse for Evola, blir et spørsmål om metapolitikk av denne typen, hvor målet er å jobbe for radikale samfunnsendringer på lang sikt i tråd med identitær tankegang, spiller en idémessig rolle for Kulturverk.

"Metapolitikk og identitær utvikling" er også viktig for Vigrid (som det identitære nettstedet Nordisk.nu avviser som useriøse og ikke reelt identitære) - se "Metapolitikk som idégrunnlag og metode for Vigrids identitære satsning". Se også Vigrids sak "Metapolitikk og identitær bevegelse - gis det en fasit?". Vigrid omtaler i denne sammenheng også de Benoist og hans "kamp for Europas fremtid", samt "Julius Evola - Identitær og Visjonær Tradisjonalist". 

Et slikt sammenfall av inspirasjonskilder kan selvsagt være tilfeldig. Men isåfall hadde det vel vært naturlig om de redaksjonsmedlemmene i Kulturverk som er inspirert av de Benoist og Evola kunne forklare hvordan deres bruk av disses tankegods er fullstendig forskjellig fra Vigrids bruk av samme tenkere. Vigrid er imidlertid ikke omtalt av Kulturverk (se Kulturverks egen søkemaskin). 

Jeg er ikke selv sikker på hva Kulturverk-redaksjonens holdning til identitær tenkning er. Men gitt at den metapolitiske strategien som den identitære bevegelsen bygger på i og for seg ville stemme perfekt med Kulturverks blanding av vanlig miljøvern-tankegods og innslag av høyreradikal tenkning, synes jeg spørsmålet fortjener et svar. Hvis det nå skulle vise seg å være tilfelle at ett eller flere redaksjonsmedlemmer i Kulturverk har en identitær og metapolitisk agenda, så ville det innebære at mange har blitt ført bak lyset, og at disse redaksjonsmedlemmenes prosjekt er å normalisere og ufarliggjøre nyfascisme. Dét vet jeg altså ikke om er tilfelle. Men selv i beste fall, om nå ingen i redaksjonen har noen identitær agenda, har Kulturverk-redaksjonen i mine øyne utøvd dårlig dømmekraft, ved sin ukritiske omtale av tenkere som de Benoist, Evola og Dugin.

Jeg mener som sagt at norsk samfunnsdebatt er for konform, og at vi trenger et større meningsmangfold. Men det samfunnet trenger er etter min mening ikke en syntese av f.eks. høyreradikal tenkning og dypøkologi. Jeg vil på ingen måte ta til orde for å begrense ytringsfriheten verken til Alexander Viken alias Tord Morsund eller nettmagasinet Kulturverk. Men jeg ønsker ikke at mine egne tekster skal forbindes med identitære inspirasjonskilder, og derfor trakk jeg dem fra Kulturverk. Jeg kan ellers se Kulturverk-redaksjonens poeng når de sier vi må avstå fra "name-calling", og heller diskutere innhold. Men det er ikke slik at ordet "fascisme" har mistet enhver betydning. La oss spille med åpne kort.

Tid og sted for Dyreverndagen 2015

[Sakset fra min engelskspråklige, akademiske blogg Utopian Realism].

***

It has now been decided that Dyreverndagen (Norwegian Animal Protection Day) 2015 will take place at DogA in Oslo on Saturday March 21st 2015. Events include an inspirational seminar and evening party with prize ceremony. Dyreverndagen is arranged by a work group sorting under Minding Animals Norway.

Dyreverndagen also has a new homepage and a Facebook page.

Også dyr er dødelige vesener

Fredag 5. september arrangerer Minding Animals Norge sitt fjerde forskningsseminar - denne gangen på Blindern (se Call for papers med mer info her). Jeg har nettopp sendt inn følgende abstract:

Øko-eksistensialisme og dyrs dødelighet

Et forsvar for et mer inkluderende begrep om dødelighet

 

Abstract til «Dyrene og døden», Minding Animals Norge sitt fjerde forskningsseminar

Av Morten Tønnessen, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Stavanger (Institutt for sosialfag samt Institutt for helsefag), og leder av Minding Animals Norge

Alt fra barnets ferd på livets elv står dødens fossedur høy over dalen, alltid nærmere, og gnager, gnager på dets glede. Mennesket ser ut over jorden, og den ånder som en stor lunge; ånder den ut, da stimer der yndige liv fra alle porer og strekker armene mot solen, men ånder den inn, da går der et bristningens stønn gjennom vrimmelen, og likene pisker i marken som byger av hagl.

 

Peter Wessel Zapffe, «Den siste Messias»

Som sitatet ovenfor illustrerer, mente Peter Wessel Zapffe (1899–1990), Norges første øko-eksistensialist, at menneskets bevissthet om all lidelsen og døden i naturen var en tung byrde å bære. I likhet med mange andre filosofer mente han at det av alle klodens vesener kun er mennesket som er seg bevisst at det en dag skal dø. Dette gir forståelsen av mennesker som dødelige vesener («mortals») en helt spesiell dybde.

 

Et dødelig vesen, det er ikke et vesen som kan dø, men et vesen som ikke kan annet enn å dø. Gjennom denne nødvendighetens logikk preger døden våre liv som mennesker, og kaster iblant en skygge over livets gleder – enten det er vår egen død eller andres som preger oss.

 

Men det er jo ikke bare mennesker som er dødelige. Det å være dødelig følger jo av å leve (Tønnessen 2010: 375), og det å være dødelig er en av en rekke ontologiske “existential universals” som absolutt alle levende vesener har til felles (Tønnessen, forestående).

 

Å ha dødsbevissthet, det innebærer å vite at man skal dø. Utfra en logosentrisk kunnskapstradisjon, hvor abstrakt, kontekstfri kunnskap er forbildet, er det lett å avfeie dyrs dødsbevissthet. Michael Polanyi’s begrep om «taus kunnskap» (Polanyi 2000), det vi vet men ikke kan sette ord på, egner seg bedre når en skal beskrive dyrs dødsbevissthet.

 

Referanser

Tønnessen, Morten 2010. Steps to a Semiotics of Being. Biosemiotics 3(3): 375–392

Tønnessen, Morten, forestående. Existential universals: Biosemiosis and existential semiosis. I: Eero Tarasti, Richard Littlefield og Paul Forsell (red.), antologi, Paris: Mouton de Gruyter.

Polanyi, Michael 2000 [1966]. Den tause dimensjonen. Oslo: Spartacus.

Zapffe, Peter Wessel 1933. I Essays, redigert av J. B. Gundersen, 1992, Aventura.

Nye lenker: To essays og en rapport/analyse

Lenker til de følgende tekstene, skrevet av meg, er nå lagt til i sidemenyen "Aktuelle tekster på nett":

- Analyse av partiprogrammer for 2013-2017 utført for Dyreetikkonferansen 2013 (rapport/analyse, 21 sider)

- Menneskedyret og dets plass i verden (akademisk essay, 18 sider)

 - Visjon 2040: Fra overlagt rovdrift til Utopi Buane (akademisk essay, 18 sider)

Nyhetsbrev fra Minding Animals

Nr. 5 av nyhetsbrevet til Minding Animals Norge har nylig blitt sendt til alle betalende medlemmer. Nyhetsbrevet utkommer omtrent to ganger per halvår. Medlemskap koster 200 kr. på årsbasis, 500 kr. for livstidsmedlemskap.

INNHOLD:

- Nytt i Minding Animals-bloggen

- Hopp og sprell: Rapport fra sommerfest og hopp-i-havet-utfordring

- MAN nevnt på bokomslag: The Semiotics of Animal Representations

- Program for Dyreetikkonferansen 2014: Fiskelykke (Trondheim 20/8)

- Call for papers: Forskerseminaret «Dyrene og døden» (Oslo 5/9)

- Innkalling til årsmøte (Oslo 5/9)

- Om den tredje internasjonale Minding Animals-konferansen (januar 2015)

- Call for papers: Trace, nytt finsk tidsskrift med norsk deltakelse

- Organisatorisk hjørne

3-årsdagen for 22. juli - tilbakeblikk

I anledning 3-årsdagen for terroren 22. juli 2011, her er lenker til hva jeg skrev i denne bloggen den 22., 23. og 24. juli 2011 (fram til min sammenfattende analyse "TERRORENS RETORIKK: Analyse av Anders Behring Breiviks tenkning, og de siste dagers hendelser"). Bloggpostene viser hvor mye informasjon som raskt ble tilgjengelig for dem som lette etter det på sosiale medier. Tidlig på ettermiddagen den 23. juli twitret jeg f.eks.:

SporFilosofen Morten Tønnessen

Siste info bekrefter min mistanke: Terroren var PR for høyreekstremt manifest

Her er lenkene:

Terrorbomben i Oslo - tid for verdikamp? (22. juli 2011 kl. 19.26)

Internasjonal mediedekning (22. juli 2011 kl. 21.03)

Nettavisen – sluttkommentar (23. juli 2011 kl. 00.41)

Dagens Twitter-meldinger (23. juli 2011 kl. 01.12)

Massemorderens epostadresse: Referanse til skytespill (23. juli 2011 kl. 08.51)

Nettavisens kommentarfelt stengt - noen refleksjoner (om muslimhets) (23. juli 2011 kl. 09.04)

Massemorderen inspirert av sitat fra filosofen John Stuart Mill (23. juli 2011 kl. 09.32)

Massemorderen tidligere FrPer; skrev ideologisk verk: "2083" (23. juli 2011 kl. 10.45)

Utøya-massakren: Analyse av Anders Behring Breiviks tenkning; linken til FrP (23. juli 2011 kl. 11.22)

Anders Behring Breivik: Flere sitater; analyse (23. juli 2011 kl. 11.43)

Tweets: Etter manifestet (23. juli 2011 kl. 13.52)

Tweets: Tid for ettertanke; terroristens vellykkede mediestrategi; Mr. Berserk og FrP (23. juli 2011 kl. 19.24)

TERRORENS RETORIKK: Analyse av Anders Behring Breiviks tenkning, og de siste dagers hendelser (24. juli 2011 kl. 20.10)

Programmet for Dyreetikkonferansen 2014 ("Fiskelykke") lansert

Programmet for Dyreetikkonferansen 2014, som arrangeres under fiskerimessen Nor-Fishing 2014 i Trondheim 20. august, har blitt offentliggjort - se konferansens hjemmeside. Programmet, som varer i 4 timer, inkluderer presentasjoner ved Tore Kristiansen (Havforskningsinstituttet - se bildet under), Henrik Stenwig (Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening) og Susanna Lybæk (Dyrevernalliansen).

Dyrene og døden - forskningsseminar på Blindern 5. september

[Se også hjemmesiden til Minding Animals Norge]

***

CALL FOR PAPERS – Dyrene og døden

Minding Animals Norge sitt fjerde forskningsseminar

Tid: Fredag 5. september kl. 10–

Sted: Helga Engs hus (Blindern), Seminarrom U30

 

Minding Animals inviterer med dette til vårt årlige tverrfaglige forskningsseminar. Temaet i år er døden. Når dyrs død blir gjort til gjenstand for samfunnsdebatt, handler det oftest om regulering av smerten i dødsøyeblikket. Konkrete temaer inkluderer slaktetransport og mobile slakterier, bruken og effekten av bedøvelse o.l. før avliving og jegeres treffsikkerhet med gevær eller pil og bue. Vi ønsker å behandle spørsmålet slik at det også handler om livet utover selve dødsøyeblikket. Hva betyr døden for dyrene selv? Er det bare mennesket som har dødsbevissthet, dvs. en bevissthet om at vi er dødelige vesener som en dag skal dø? Er det å miste livet et moralsk relevant tap også for (andre) dyr? Hvordan preger døden livene til ulike dyr? Hvordan preger dyrs død livet til menneskene og samfunnet? I hvilken grad er ulike dyr i stand til å sørge over andres død og lidelse? 

Den systematiske oppfostringen og avlivningen av dyr i vårt samfunn legitimeres ofte ved å vise til tradisjon og nødvendighet. Også avlivingens metoder («human avlivning», som det paradoksalt snakkes om når vi avliver dyr, til tross for at dette uttrykket er en selvmotsigelse all den tid vi ellers regner det å være human og det å avlive som motsetninger), eller avlivingens blotte eksistens, begrunnes dermed typisk med tradisjon og/eller nødvendighet. Forsvaret for «human avlivning» antyder videre at så lenge eksemplarets endelikt er uten lidelse, så er det etisk uproblematisk. Samtidig er det å ta menneskeliv et av de store tabuene i vår kultur. Hva, om noe, er det som gjør det sistnevnte kategorisk verre enn det førstnevnte? Vi ønsker å ta opp slike spørsmål, men også spørsmål som går utover dette. 

Vi inviterer akademikere og studenter fra alle fagtradisjoner til å utvikle og dele sine tanker om temaet dyrs død. Bidrag sendes til post@mindinganimals.no innen 25. august. Innsendte sammendrag («abstract») bør være på 100–400 ord. Vi svarer fortløpende på innsendte sammendrag. Du kan også melde deg på uten å presentere, ved å skrive til samme epostadresse.

UiS debatt: Hvordan vil rektor følge opp NENTs forskningsetiske vurdering av petroleumsforskning?

I forbindelse med at Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) idag har offentliggjort sin forskningsetiske vurdering av petroleumsforskning, har jeg sendt følgende innlegg til UiS sine debattsider:

Hvordan vil rektor følge opp NENTs forskningsetiske vurdering av petroleumsforskning? 

Morten Tønnessen (2. vara til UiS-styret; førsteamanuensis i filosofi) 

Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) har idag offentliggjort sin forskningsetiske vurdering av petroleumsforskning (hele uttalelsen er tilgjengelig her. Uttalelsen er på flere punkter kritisk til universitetenes håndtering av petroleumsforskning per idag. NENT skriver bl.a.: 

"NENT finner det slående at universitetene ikke i større grad reflekterer over egen mulige konserverende rolle gjennom sitt samarbeid med petroleumsnæringen. Komiteen savner i den forbindelse en tematisering av overordnede spørsmål som omhandler universitetets respons på kunnskapsutfordringene i dagens energi- og klimarealiteter. Hva er de sentrale kunnskapsutfordringer vi står overfor, og hvordan skal vi møte dem? Bidrar universitetene samlet sett til en videreutvikling av dagens samfunn, eller er den en konstruktiv aktør i å vri utviklingen? Hva slags plass skal forskning som er med på å forlenge oljealderen ha på forskningsinstitusjonene? Binder samarbeidet med petroleumsnæringen i for stor grad opp intellektuell kapasitet og kompetanse over tid? Bidrar petroleumsfinansiert forskning til en legitimering av at en omstilling ikke haster?" 

NENT påpeker at det er en "fare for at slike overordnede spørsmål faller mellom ulike stoler, der universitetene eksempelvis kan vektlegge at spørsmål om petroleumsforskning er et politisk spørsmål, mens det politiske nivå i departementene på sin side kan vektlegge forskningsinstitusjonenes akademiske frihet." Det er absolutt tilfelle. Resultatet er, som NENT påpeker, ansvarsfragmentering. "Resultatet kan bli at ingen egentlig tar ansvar." 

"På lengre sikt", skriver NENT videre, "er det klart at en sterk avhengighet av petroleum ikke er bærekraftig, verken med tanke på å håndtere verdens miljøutfordringer eller for å kunne respondere på fremtidens energibehov." I denne sammenhengen har universitetene "et særlig ansvar i kraft av sin rolle som kunnskapsbærer." 

NENT konkluderer bl.a. med å påpeke at "det er forskningsetisk uforsvarlig om petroleumsforskningens rammebetingelser og forskningsaktiviteter hindrer omstillingsprosesser slik at FNs klimamål som, Norge har forpliktet seg til, ikke kan nås." 

Hvordan vil rektor følge opp NENTs forskningsetiske vurdering av petroleumsforskning?

Heia Brasil!

NÅ og den neste måneden heier jeg på 11 brasilianere på banen, og på de tusentalls som demonstrerer i gatene for et bedre, ærligere, bedre utdannet, sunnere og mer rettferdig samfunn! Vamos, Brasiiiiiil!

"Vi vil ha sykehus med FIFA-standard"

Nettside for Dyreverndagen

Dyreverndagen 2015, som skal arrangeres i Oslo på vårparten 2015, har fått en nettside - se her. Det er en arbeidsgruppe under Minding Animals Norge som står bak Dyreverndagen. Arbeidsgruppen søker etter både frivillige og sponsorer.

Debattartikkel på UiS.no: "Hvorfor fortier fagmiljøer ved UiS om olje-etikk?"

[Klippet fra min akademiske, engelskspråklige blogg Utopian Realism]

On March 14th I published a debate article at the public debate pages of University of Stavanger entitled "Hvorfor fortier fagmiljøer ved UiS olje-etikk?" [Why do academic groups at the University of Stavanger remain silent on oil ethics?]. 

Ironically, the first reply, by Jon Skarpeid (a UiS employee), only appeared some 40 days later (!). About a week ago a second reply was posted by Per Hassel Sørensen (an R&D engineer). Sørensen writes that the University of Stavanger is ridiculed by the recent statements of Hans Borge (see criticism - in Norwegian), Head of Department at the university's Department of Petroleum Engineering. Borge basicly belives that the IPCC are fundamentally wrong, but has not been convincing in presenting alledged counter-facts.

Hans Borge, instituttleder ved UiS' Institutt for petroleumsteknologi

Se også:

(sic)

Kronikk og kommentar om petroleumsforskning: "Forskning for klimavennlig omstilling"

Jeg er en av seks forskere bak en kronikk og kommentar om petroleumsforskning som nå har blitt publisert tre steder:

Forskning for klimavennlig omstilling (kronikk, Energi og Klima)

Forskning for klimavennlig omstilling (debattinnlegg, Nordlys)

Forskning for klimaomstilling (gjestekommentar, Stavanger Aftenblad)

En kortversjon av teksten følger under.

***

Forskning for klimavennlig omstilling

Peter Haugan, professor, Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Gunnar Kvåle, professor emeritus, Senter for internasjonal helse, Universitetet i Bergen

Kristoffer Rypdal, professor, Institutt for matematikk og statistikk, Universitet i Tromsø

Morten Tønnessen, førsteamanuensis i filosofi, Universitetet i Stavanger

Arne Johan Vetlesen, professor, Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk, Universitetet i Oslo

Steinar Westin, professor, Institutt for samfunnsmedisin, Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet

filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk

Erna Solberg var tydelig i sin tale ved Regjeringens klimadugnad nylig. Med referanse til karbonbudsjettet for togradersmålet sa hun: «Fortsetter utslippene som i dag, bruker vi opp alt i løpet av 20-30 år. Hvis utslippene ikke reduseres, tar vi ikke forvalteransvaret vårt på alvor». Hun understreket at klimahensyn skal ligge til grunn for alle politikkområder, og at «kunnskap og forskning skal ligge i bunnen».

Denne overordnede målsetning for en forsvarlig klimapolitikk er verken forenlig med Regjeringens politikk for fortsatt fullt kjør i leting og utvinning av fossile brennstoff eller prioriteringer av forskning på energiområdet. Norge ligger langt tilbake i satsing på energieffektivitet og nye fornybare energikilder, og det satses fortsatt massivt på petroleumsforskning.

I 2013 var de samlede budsjetter fra Forskningsrådet til petroleumsforskning på rundt 400 millioner kroner. Det er foreslått at denne bevilgningen dobles. Også i Regjeringens nye forskningssatsing har det meste av midlene så langt gått nettopp til dette området. Dessuten har Statoil i mange år gitt direkte støtte til norske universiteter og programmer gjennom Det Norske Vitenskaps-Akademi med en total portefølje på rundt 450 millioner kroner over en 5-års periode.

En storsatsing på petroleumsforskning med sikte på å øke utvinningen er etisk problematisk når vi vet at det meste av verdens fossile ressurser må bli liggende i grunnen hvis vi skal unngå meget alvorlige klimaskader. I retningslinjene vedtatt av Den nasjonale etiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) står det: «Forskningen skal være i overenstemmelse med bærekraftig utvikling og respekt for miljøet. Dette innebærer at forskningen bl.a. skal bidra til å bevare biologisk mangfold og være i overensstemmelse med føre-var-prinsippet. Man skal vise forsiktighet med forskningsvirksomhet som kan ha store negative konsekvenser for miljøet eller mennesker, selv om det ikke er etablert full sikkerhet om forekomsten av disse konsekvensene».

Forskning for å påvise og utvinne nye ressurser, for eksempel i Arktis, vil gi produksjon om flere tiår. På dette tidspunktet må petroleumsproduksjonen på verdensbasis være drastisk redusert hvis togradersmålet som Norge har sluttet seg til, skal tas på alvor. Vi mener derfor at slik forskning ikke er i overensstemmende med føre-var-prinsippet slik de forskningsetiske retningslinjene krever. 

Det er på høy tid med en snuoperasjon. Forskningsmidler må ikke brukes til å øke norsk oljeproduksjon, men omdisponeres til forskning på tema som er relevante for omstilling til et bærekraftig lavutslipps samfunn. Vi vet mye om klimaendringer og konsekvenser, men for lite om hvordan vi kan skape omstillingen som er nødvendig for å forebygge de alvorlige konsekvensene.

Sentrale forskningsspørsmål er hvordan vi ved hjelp av økonomiske og andre virkemidler best kan realisere overgangen til fornybarsamfunnet. Det er fullt mulig å skape arbeidsplassene som Andreas Ytterstad etterlyser i boken «100 000 klimajobber og grønne arbeidsplasser nå», blant annet ved å studere hvordan endring av investerings- eller subsidieringsstrategier for produksjon av fornybar energi kan bidra. Økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av redusert oljeutvinning, stans i utbygging av nyoppdagede felter og leting etter nye bør også utredes.

Det minste samfunnet må kunne forlange av sine politikere og forskningsledere er at det er logisk sammenheng mellom klima-, energi- og forskningspolitikk. Klimapolitikken må overordnes olje- og energi-politikken og forskningsprioriteringene endres tilsvarende. Spørsmålet om forskning som har som formål å øke oljeproduksjonen er i samsvar med forskningsetiske retningslinjer er nå til vurdering av Den nasjonale etiske komité for naturvitenskap og teknologi.

UiS-styret: Valgprogram på nett

Idag ble valgprogrammene til kandidatene til representant for midlertidig ansatte i styret til Universitetet i Stavanger offentliggjort på nettsiden til UiS. Valget finner sted 3.-9. april.

Mitt valgprogram er her.

Under en annen himmel - apropos den nye rapporten fra FNs klimapanel

Det snakkes om klimaendringer på radioen. Men alt dreier seg visstnok om konsekvensene for én art (som tilfeldigvis er den samme arten som har stelt i stand problemene) - matsikkerhet og vanntilgang, blant annet. Og i avisen leser jeg at klimaendringene kan få konsekvenser både for snø og for strender. Men de andre skapningene på denne planeten da, hva med dem? Lever kanskje de under en annen himmel?