Norges minste partier

Det spirer og gror i norsk partiflora - Det Liberale Folkeparti (DLF) klarer bare med et nødskrik å ta seg inn på lista over de ti minste norske partiene. Aller minst er Norsk Republikansk Allianse.

Utopisk Realisme tar over stafettpinnen fra KARDEMOMME TIDENDE, og presenterer stolt og basert på siste landsoversikt, NORGES MINSTE PARTIER (partiforkortelser er forklart her - antall stemmer er gjengitt for partier med mindre enn 1000 stemmer):

1. Norsk Republikansk Allianse (47) 0,002 %
2. Tverrpolitisk Folkevalgte (TPF) (64) 0,002 %
3. Ett (skrift)språk (ES) (100) 0,004 %
4. Samfunnspartiet (133) 0,005 %
5. ABORT (177) 0,007 %
6. VIGRID (178) 0,007 %
7. Nasjonalpatriotene (184) 0,007 %
8. Samtidspartiet (233) 0,009 %
9. Sentrumsalliansen (236) 0,010 %
10. Det Liberale Folkeparti (333) 0,013 %

11. Norges Kommunistiske Parti (NKP) (685) 0,026 %
12. Demokratene 0,087 %
13. Kristent Samlingsparti (KSP) 0,183 %
14. Kystpartiet 0,199 %
15. Miljøpartiet De Grønne (MDG) 0,340 %
16. Pensjonistpartiet 0,446 %
17. Rødt 1,3 %

Andre 97,4 %

Snur vi skalaen opp-ned, så ser vi at dette er Norges 10 STØRSTE partier:
1. Ap
2. Frp
3. H
4. Sp
5. SV
6. KrF
7. V
8.Rødt
9. Pensjonistpartiet
10. Miljøpartiet De Grønne

Dekning av de små og de store:
Ap er vinneren (Dagbladet)
Derfor håper han at Venstre aldri kommer tilbake (N24)
- Jeg følte det som om jeg hadde vært i en ulykke (Sponheim) (Dagbladet)
Siv og Carl: Lars har skylden (VG)

Utopisk Realismes råd ved valget 2009

Miljøpartiet De Grønne er det eneste partiet ved dette valget som utgjør et alternativ til den rådende sosio-økonomiske modellen i positiv forstand (selv Rødt har jo blitt sosialdemokrater nå - og dermed spenner sosialdemokratiet fra Rødt til (i mange saker) Frp).

Bare De Grønne tar til orde for å fase ut olje- og gassproduksjonen, og forlate modellen bygd på evig og avhengighetsskapende økonomisk vekst (som bl.a. fører til at "fattigdommen", målt i relative (dvs. sosiale) termer, vanskelig kan overvinnes, selv på norsk jord).

Stemmer du ikke på Miljøpartiet De Grønne, kan du like godt la være å stemme - enhver annen stemme er i det store og hele en stemme for den rådende (ikke fremtidsrettede) samfunnsmodellen.

The Economist om valget

The Economist kjørte for en ukes tid siden en sak om det forestående norske valget - "Tight finish - a close election for Norway in September". De spår knapt gjenvalg for den sittende rødgrønne regjeringen.

Utdrag:

The general election in September looks to be heading for a close finish between the governing centre-left parties and the centre-right opposition. The Labour Party and the populist Progress Party are expected to dominate the final stages of the election campaign, but it is the showing by the smaller parties that is likely to determine which coalitions are possible in the new parliament.

The performance of the Liberals will be crucial in determining which coalition will be able to secure a majority.

Among the opposition parties, Progress has so far run the most successful campaign, benefiting from media attention on issues such as immigration and crime. Even the more serious "broadsheet" newspapers, such as Aftenposten, have had extensive coverage of East European criminal gangs operating in Norway. This has allowed the Progress Party to attack Labour for being soft on crime and the governing parties of the present and past administrations (in effect all the other parties) for allowing Norway to have such permeable borders.

The Economist Intelligence Unit's central forecast is that the government will be returned to office with a slim majority, but if Labour's coalition partners fail to match the share of the vote that they won in 2005, forming a centre-left government would become quite a challenge.

Should Labour maintain or advance on its 2005 position, but fail to achieve a majority together with its present partners, it could try to reshape the government as one including the three centrist parties, the Centre Party, the Christian Democrats and the Liberals (the SV would be unlikely to join such a grouping).

The two remaining alternatives are a two-party coalition of the Conservatives and Progress, or a minority Progress government. Both of these options would need backing from the Liberals and Christian Democrats, which would be given on a case-by-case basis. The two smaller parties would probably be prepared to allow such governments a couple of years in office before considering whether to bring them down in a vote of no confidence. Hardly an ideal arrangement in which to lead the Norwegian economy out of recession.

Oljefritt Lofoten og Vesterålen

Jeg har sluttet meg til underskriftskampanjen Ja til et oljefritt Lofoten og Vesterålen.

Folkeaksjonen har lansert en underskriftskampanje som skal vare fram til valget av nytt storting, høsten 2009. Selv om beslutningen om oljeboring i Lofoten og Vesterålen ikke tas før i 2010, vil mye kunne bli avgjort allerede på valgnatta. Underskriftene skal derfor overleveres til de partiene som forhandler om regjeringsmakt etter valget i høst.

Underskriftsliste kan skrives ut her, verveark her (man kan også signere på nett - her).

Dersom området åpnes for oljeboring håper jeg Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen vil ta initiativ til sivil ulydighet.

Se ellers mitt forslag om et 20 års moratorium mot oljeleting i norske farvann - forklart av undertegnede i bloggen Liberaleren...

Norsk oljepolitikk er styrt av et eksploratorisk imperativ: Der det finnes olje, der skal det utvinnes. Hvorfor leter vi fortsatt etter olje, hvis det virkelig er tilfelle at fossil energi tilhører en fase vi må arbeide oss ut av?

...og støttet av bloggen Grønn i Bergen såvel som Liberaleren ("Nei til oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen?!"). Sistnevnte argumenterer både mot oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen og for et moratorium mot oljeleting med henvisning til Norges ensidige avhengighet av oljeinntektene, og den effekten oljepengene har på staten.

Kirken vil ha moratorium mot oljeleting

Den norske kirke, Kirkens Nødhjelp og Norges kristne råd går nå inn for et 5 års moratorium mot oljeleting.

I disse fem årene ønsker de seg en prinsipiell debatt om olje- og gassvirksomhetens plass i norsk næringspolitikk i lys av klimakrisen.

Mer her.

Jmf. mitt forslag fra sist sommer om å innføre et 20 års moratorium mot oljeleting i norske farvann.

Dette er årets viktigste valgkampsak!