Debattinnlegg i Rogalands avis: Transportpolitikk på skinner med MDG

5. juli hadde jeg dette innlegget på trykk i Rogalands Avis.

Transportpolitikk på skinner med MDG

Vi i Miljøpartiet De Grønne har nylig lagt fram vår alternative versjon av «Nasjonal transportplan», for perioden 2018–2029. Her gjør vi noen tydelige prioriteringer, som ikke minst handler om å legge til rette for en overgang fra vei til bane.

Hele 41 prosent av midlene i vår grønne NTP er til veiformål. Denne pengepotten vil vi imidlertid ikke bruke på dyre, kapasitetsøkende veier inn til storbyene. Slike veiprosjekter vil vi skrinlegge. Derimot vil vi bruke store summer på vedlikehold av det eksisterende veinettet, rassikring og trafikksikkerhet. I tillegg vil vi trappe opp satsningen på gang- og sykkelveier, og bygge ut et solid nettverk i hele landet med ladepunkter for elbiler.

Samtidig som MDG ønsker å kutte midler til veiformål med 155 milliarder kroner i NTP-perioden, vil vi øke pengebruken til jernbaneformål med 128 milliarder kroner. Dette vil innebære å bruke i alt 447 milliarder på jernbanen i perioden 2018–2029, noe som utgjør 48 prosent av midlene.

Togsatsningen til MDG i vår transportplan vil innebære en fullfinansiering av to jernbaneprosjekter som er viktige for Rogaland. For det første vil vi få på plass dobbeltspor mellom Sandnes og Nærbø. Mens det i regjeringens transportplan kun er satt av 150 millioner kroner til arbeid med dette, setter MDG av i overkant av 8 milliarder kroner. Det er nok til å få dobbeltspor på plass i løpet av perioden 2018–2029.

Også fullfinansiering av Grenlandsbanen, den såkalte genistreken, ligger inne i MDGs NTP. Bygging av genistreken vil koste anslagsvis 26 milliarder kroner. Dette innebærer at MDG vil bygge ut Grenlandsbanen i løpet av 12-årsperioden 2018–2029. Til sammenligning vil regjeringen med støttepartiene V og KrF kun bruke 1,5 milliarder på å igangsette arbeidet i samme periode, og først fullføre utbyggingen rundt 2035.

Bygging av genistreken er avgjørende for å få ned reisetiden med tog mellom Stavanger og Oslo ned til under seks timer. Dersom Miljøpartiet De Grønnes transportplan blir gjennomført, vil reisetiden komme ned i 5 timer og 50 minutter. Dette vil gjøre toget til et bedre alternativ til andre transportmidler på strekningen, inkludert fly.

Vår alternative, grønne NTP viser at MDG mener alvor når vi snakker om å satse på toget. Samtidig vil vår transportpolitikk resultere i bedre framkommelighet på veinettet som en følge av bedre vedlikehold, ulike trafikkreduserende tiltak og overgang til kollektivtransport.

Morten Tønnessen

Leder av Rogaland MDG

Innlegg: Høyre på gjengrodde stier

Idag har jeg innlegget "Høyre på gjengrodde stier" på trykk i Fædrelandsvennen.

Mindre veikaos med MDG - og genistreken bygd NÅ

MDGs politikk er en politikk for mindre veikaos, forklarer jeg i innlegget "Fra veikaos til "på skinner"", som er på trykk i Fædrelandsvennen i dag. Nye Veiers massive veiprosjekter vil på sikt gi samme køutfordringer som idag, bare i større omfang. MDG vil heller prioritere jernbanen, inkludert bygging av genistreken. I motsetning til regjeringen støttet av Venstre og KrF har MDG satt av de 26 milliarder kronene som trengs til bygging av Grenlandsbanen i vår alternative Nasjonal Transportplan.

Gjennomslag i MDG nasjonalt - dyrevern, åpenhet m.m.

Oppsummering av gjennomslag på landsstyremøtet denne helga, med utgangspunkt i forslag jeg har fremmet:

1. 15.000 kr til ny nasjonal dyrevernbrosjyre (fremmet sammen med Øyvind Solum, Akershus MDG), med Dyrevernpolitisk nettverk ansvarlig for innhold
2. Tre saker jeg foreslo som politiske krav ifm. ev. regjeringsdeltakelse eller støtte til regjering blir oversendt AU (talspersoner + partisekretær) som innspill til saker som bør prioriteres i valgkampen og ev. regjeringsforhandlinger. Gjelder å avvikle pelsdyrnæringen (også foreslått av GU), innføre Karbonavgift til fordeling/klimabelønningsordning, og avvikle ordningen med midlertidig opphold for mindreårige asylsøkere.
3. Mot mitt primære ønske får forhandlingsutvalget til MDG ved ev. regjeringsforhandlinger mandat til å inngå hemmelige avtaler. Det ble imidlertid vedtatt et tillegg basert på et forslag fra meg som understreker at mest mulig åpenhet er en viktig målsetning, og at avtaler om dissens (løfter om stemmegivning i politiske saker) bør offentliggjøres.

Bilder fra På Kanten

[Sakset fra min engelskspråklige, akademiske blogg Utopian Realism].

These are pictures from På Kanten, the Norwegian philosophy festival, late May.

From the improvisation "philosophy sport".

From my conversation with fellow philosopher Ole Martin Moen on the suffering of wild animals. According to the organizers, this was the one event that engaged the audience the most.

Bilde av Anna Kvam og Rogalandsdelegasjonen

Her er saken fra Stavanger Aftenblad. Bilde fra MDGs landsmøte, Rogalandsdelegasjonen, fredag 19. mai.

På talerstolen på MDGs landsmøte

Bilder fra når jeg var på talerstolen igår. Jeg snakket om rovdyr og gjeting i naturvern-debatten. Og duellerte med Einar Wilhelmsen i B-debatten om karbonfangst. Holdt visstnok gode innlegg, men tapte avstemning i begge saker.

Snakker karbonfangst på MDGs landsmøte

Jeg er med på talerlisten for B-debatter på MDG sitt landsmøte til helgen. Skal holde innlegget mot karbonfangst. Motduellant blir gode gamle Einar Wilhelmsen.

Intervju i Stavanger Aftenblad

I helga som var var jeg intervjuet i Stavanger Aftenblad, i Folk-intervjuet: Politikar opptatt av eigne val (NB: betalingsmur).

Debatt i Kristiansand Avis: "Kunnskap er makt - eller?"

Dette innlegget har jeg på trykk i denne ukas utgave av Kristiansand Avis.

Debatt i Fevennen: Nei til regnskog og mat på tanken

Sitat:

Det å fø menneskene på jorden, og sikre leveområder for all verdens livsformer, er langt viktigere enn å kunne fylle tanken – med mat.

Les hele innlegget her (betalingsmur). Eller her:

Nei til regnskog og mat på tanken

 

Regjeringens opptrappingsplan for biodrivstoff har som Fædrelandsvennen og andre Schibsted-aviser har avdekket blitt vedtatt på en lite gjennomtenkt måte. Vi vet nå at økende bruk av biodrivstoff det siste året domineres av miljøskadelige varianter. Resultatet er at vi i dag bruker en stor mengde biodrivstoff som faktisk kan være verre enn fossilt brensel. Det lover ikke godt med tanke på regjeringens og støttepartiene Venstre og KrFs opptrappingsplan. 

   Det vanligste biodrivstoffet som er i bruk i stort omfang i dag er basert på matplanter, som raps og palmeolje. Det er høyt problematisk, av flere grunner. Én av disse er at bruk av matplanter til biodrivstoff ofte vil føre til at nye arealer tas i bruk til matproduksjon andre steder i verden. Slike arealendringer har ofte negativ klimaeffekt, fordi viltvoksende vegetasjon eller myrer som binder mye karbon ryddes for å dyrke mat.

   Matjorden trenger vi til matproduksjon. Så mye god matjord har vi ikke på denne planeten, at vi kan bruke deler av den til drivstoffproduksjon. Innen midten av århundret skal vi bli enda et par milliarder mennesker. Biodrivstoff basert på matplanter går ikke bare ut over verdens matbehov, men også verdens gjenværende villmarksområder, med alle de ville dyrene og plantene som lever der. Det å fø menneskene på Jorden, og sikre leveområder for all verdens livsformer, er langt viktigere enn å kunne fylle tanken – med mat.

   Palmeolje bør unngås helt. De siste årene har iherdig arbeid fra ulike organisasjoner bidratt til rundt 70 prosent reduksjon i palmeoljebruken i Norge. At man deretter velger å tillate å bruke palmeolje i biodrivstoff, innebærer i praksis å frata forbrukerne muligheten til å velge bort miljøskadelig palmeolje.

   Bærekraftig biodrivstoff må være av en slik art at det verken legger beslag på matjord eller fortrenger regnskog eller andre villmarksområder. Det tar tid å bygge opp en betydelig og samtidig forsvarlig produksjon, og det er usikkert hvor mye drivstoff av denne typen vi kommer til å trenge, blant annet i lys av den sterke økningen i antall elbiler. Et annet spørsmål er om å øke avvirkningen for å produsere biodrivstoff er bedre for klimaet enn å la skogen vokse for å binde karbon. Overgangen til et bærekraftig transportsystem må planlegges godt, det bør ikke baseres på hastevedtak som springer ut av forhandlinger i sene nattetimer.

Morten Tønnessen

2. stortingskandidat for Vest-Agder MDG

Om utopisk individualisme på Verdibørsen

I dagens Verdibørsen snakker jeg om utopisk individualisme, i intervju ved Jostein Gjertsen. Handler for en stor del om ungdommen nå til dags, ispedd noen utopiske betraktninger. Podcast her.

På plass i Stortingssalen

Under landsstyremøtet til MDG i helga på Stortinget fikk vi en omvisning i bygget. Her prøvesitter jeg i Stortingssalen.

Debattinnlegg i Stavanger Aftenblad: Nei til regnskog og mat på tanken

Se innlegget her.

Utdrag:

Regjeringens opptrappingsplan for biodrivstoff som Schibsted-avisene har avdekket i det siste, er blitt vedtatt på en lite gjennomtenkt måte. Samtidig vet vi nå at økende bruk av biodrivstoff det siste året domineres av miljøskadelige varianter.
[...]
Biodrivstoff basert på matplanter går ikke bare ut over verdens matbehov, men også verdens gjenværende villmarksområder, med alle de ville dyrene og plantene som lever der.
[...]
Overgangen til et bærekraftig transportsystem må planlegges godt, det bør ikke baseres på hastevedtak som springer ut av forhandlinger i sene nattetimer.

Programendringsforslag - MDG

I kveld har jeg sendt inn to forslag til MDGs arbeidsprogram for 2017-21, foran landsmøtet i vår.

Tillegg: "Tilrettelegge for gjeting av sau i utmarka gjennom en tilskuddsordning og arbeidsmarkedstiltak."

Begrunnelse: En velfungerende politikk for vern av store rovpattedyr forutsetter at vi passer på sauene våre. Tiltaket vil tjene dyrevelferden til sau både i forhold til fare for predasjon ved rovdyr og ellers, og føre til flere arbeidsplasser i landbruket.

Jeg foreslo også, sammen med Birte Simonsen og Energipolitisk utvalg i Rogaland MDG, å stryke: "Gjennomføre en storstilt satsing på karbonfangst (CCS) i industrien, med minst tre anlegg etablert i løpet av stortingsperioden, og krav om rensing av alle store punktutslipp innen 2030."

Begrunnelse: En storstilt satsning på karbonfangst i industrien bryter etter vårt syn med føre-var-prinsippet og prinsippet om at forurenseren skal betale, i og med at det i realiteten overfører ansvar for våre klimagassutslipp til fremtidige generasjoner. Karbonfangst er svært energi- og ressurskrevende, og det er betydelig tvil om hvorvidt det fører til reelle utslippskutt i et systemperspektiv.

"Må" vi ha karbonfangst?

Igår sto kronikken under på trykk i Fædrelandsvennen. Tilgjengelig på nett bak betalingsmur.

«Må» vi ha karbonfangst?

I sine svarinnlegg 2. februar til vårt innlegg «Karbonfangst er dyrt, risikabelt og usolidarisk» fremstiller både Gassnova og ZERO det som om karbonfangst er noe vi «må» gjennomføre.

Miljøorganisasjonene er ifølge Trude Sundset, administrerende direktør i Gassnova, «nærmest samstemte når det gjelder karbonfangst og -lagring». Det er med respekt å melde ikke sant. I Norge har Greenpeace, FIVH og Miljøvernforbundet vært motstandere av en storstilt satsning på karbonfangst helt fra starten av. Tilsvarende er bildet internasjonalt at «[i] mange land har miljøbevegelsen vært sterkt skeptisk til CCS» («Derfor forsker vi på karbonfangst», forskning.no). Særlig Greenpeace har gjort seg bemerket med godt begrunnet kritikk av karbonfangst.

Camilla Svendsen Skriung (ZERO) hevder CO2-utslipp fra store industriutslipp ikke kan fjernes på annen måte enn gjennom karbonfangst. Tilsvarende skriver Gassnova-direktøren at de tre norske industrielle prosjektene som nå vurderes «representerer alle industrier som har utslipp som bare kan kuttes hvis CO2-håntering tas i bruk.» Heller ikke det er helt korrekt. For eksempel har sementprodusenten Norcem på Brevik gjennom flere år kuttet CO2-utslippene, bl.a. ved delvis å erstatte bruk av kull med energi fra forbrenning av restavfall.

I vårt innlegg var vi tydelige på at virksomhet som ikke makter å kutte utslippene må nedskaleres eller i noen tilfeller fases ut. La oss ta avfallsanlegg som et eksempel: Siden 1996 har mengden husholdningsavfall i Norge fordoblet seg. Er det da slik at vi «må» innføre karbonfangst ved store avfallsanlegg? Eller kunne et alternativ være å redusere søppelmengden? Tilsvarende med sementproduksjon: Er det slik at den globale sementproduksjonen «må» øke voldsomt de neste tiårene, slik at vi følgelig «må» rense CO2-utslippene knyttet til sementproduksjon for å få regnestykket til å gå opp? Eller kunne et alternativ være å si at verden kunne ha klart seg med noe mindre sementproduksjon enn i dag?

Et uuttalt premiss for både ZERO og Gassnova er at verdensøkonomien, og verdens energiforbruk, «må» fortsette med å vokse i overskuelig tid. Et slikt vekstscenario ligger også til grunn for scenariene til Det internasjonale energibyrået (IEA) og FNs klimapanel. På dette viktige punktet tenker begge disse institusjonene for konvensjonelt.

Skriung mener vi «blander kortene» når vi «snakker om bruk av CO2 til merutvinning av olje, og fangst og lagring av CO2 i samme åndedrag». I Olje- og energidepartementets mulighetsstudie av fullskala CO2-håndtering i Norge heter det imidlertid om lossing av CO2 offshore: «Dette kan også gi verdifull læring med hensyn til fremtidig CO2-injeksjon til økt oljeutvinning (EOR).» Det er ikke vi som blander kortene, det er det dagens norske politikk som gjør.

Ifølge The Global CCS Institute er det per i dag 16 karbonfangstprosjekter i drift internasjonalt, knyttet til 0,1% av verdens CO2-utslipp. Av disse baserer 13 seg på bruk av CO2 til økt oljeutvinning. Sammenhengen mellom karbonfangst og oljeindustriens agenda for økt utvinning er altså ikke noe vi bare finner på.

Sett fra et miljøstandpunkt er det selvsagt bedre å deponere CO2-en uten videre bruk, enn å bruke den til økt oljeutvinning. Men fra et økonomisk synspunkt blir jo CO2-håndteringen da desto dyrere, når CO2-en ikke lenger får noen bruksverdi. Nylig konkluderte Finansdepartementet med at satsning på karbonfangst per i dag ikke er kostnadseffektivt sammenliknet med andre klimatiltak. Slike vurderinger er en viktig grunn til at entusiasmen for karbonfangst internasjonalt i dag er dalende.

Et annet uuttalt premiss både ZERO og Gassnova legger til grunn i sin argumentasjon, er at naturen er forutsigelig på linje med en maskin. Vi har et noe annet natursyn. De siste generasjonenes erfaring taler på ingen måte for at vi i dag forstår naturprosessene fullt ut, og at disse er kontrollerbare ved enkle ingeniørgrep.

Det er selvsagt teknisk mulig å injisere CO2 i underjordiske deponier også uten å bruke den fangede klimagassen til økt oljeutvinning. På Sleipner-feltet har Norge, som både Skriung og Sundset viser til, gjort dette siden 90-tallet. Men tyve års injisering av CO2 gir ikke grunnlag for å omtale CO2-deponier som «sikker lagring» i et tusenårsperspektiv.

Om lagring av CO2 i geologiske formasjoner forsikrer Sundset oss om at forskning og erfaring viser «at gjort på rett måte, er dette trygt.» Hun viser i denne sammenhengen til overvåkingsmetoder og avbøtende tiltak. Hun svarer imidlertid ikke på hvordan hun ser for seg at dette kan gjennomføres uten å skyve ansvaret for våre klimautslipp over på fremtidige generasjoner: Hvem skal stå for denne overvåkingen, og disse avbøtende tiltakene, de neste århundrene og årtusenene? Og hvem skal ta regningen? Det er på en slik bakgrunn at vi omtalte karbonfangst som dyrt, risikabelt og usolidarisk.

Birte Simonsen, 1. kandidat Vest-Agder MDG

Morten Tønnessen, 2 kandidat Vest-Agder MDG

Ut i kulturen: Maktmennesker

Jeg er intervjuet i ukas "Ut i kulturen" (programleder Jostein Gjertsen), som har tema "Maktmennesker".

Kronikk på Forskning.no: "Artsutryddelse i menneskets tidsalder"

Idag er min kronikk "Artsutryddelse i menneskets tidsalder" publisert av Forskning.no. 

Utdrag:

Jan T. Lifjeld stiller i kronikken «Alternative fakta om artsutryddelser» spørsmål ved om vi virkelig er på vei inn i en sjette masseutryddelse. Flere trekk ved moderne humanøkologi tyder på at vi er det.

[...]

Gitt det som nå er kjent om menneskets økologiske rolle opp gjennom historien, og vår nåværende rolle som epokegjørende Antropocen-trikere, er det mange indisier for at vi globalt er på vei inn i en sjette masseutryddelse.  

[...]

Spørsmålet er om vi som art endrer atferd før det kommer så langt som til fullbyrdelsen av en sjette masseutryddelse. Jeg ser ikke mørkt på menneskets egen fremtid. Men skal vi ha noen sjanse til å overleve som art i det lange løp, så må vi reorientere vårt verdensbilde, våre praksiser i omgang med andre levende vesener, og vårt moralske kompass.

Sosialkringkastingen

Første episode av Sosialkringkastingen (programleder Joakim Jiri Haaland) er nå ute, med meg som gjest. Tilgjengelig på Youtube (kun lyd). Tema er eksamen.