Debattinnlegg: "Hvilken vei framover?"

I debattinnlegget "Hvilken vei framover?" svarer jeg idag på Fædrelandsvennens leder igår, "MDGs gammeldagse veier".

Med på tre arrangementer under Arendalsuka

Under Arendalsuka deltar jeg på vegne av MDG på tre arrangementer:

- "Bilpraten", arrangert av Møller-gruppen, Volkswagens telt i den politiske gata (tirsdag 15. august kl. 9-9.30)

- "Ditt valg - dyrenes fremtid", debatt arrangert av NOAH, Prana café (tirsdag 15. august kl. 15-16)

- "Fremtid med økologi?" Debatt om konvensjonelt og økologisk landbruk, arrangert av McDonalds, McDonalds Arendal (onsdag 16. august kl. 13-14) 

Innlegg: Høyre på gjengrodde stier

Idag har jeg innlegget "Høyre på gjengrodde stier" på trykk i Fædrelandsvennen.

Høyres Ole Brumm-politikk

På trykk i denne ukas Kristiansand Avis:

HØYRES OLE BRUMM-POLITIKK 

Av et intervju i Fædrelandsvennen for en stund siden fremgikk det at Høyre-ordfører Arvid Grundekjøn ikke er i stand til å skjønne at samferdselspolitikken til dagens flertallskonstellasjon er miljøfiendtlig. For å mene det må man visstnok være både blind og døv, skal man tro Grundekjøn. Ordføreren presenterer både det planlagte parkeringsanlegget under Torvet og den planlagte ringveien som miljøtiltak. Man kan spørre seg hvem det er som har manglende evne til å forstå miljøpolitikk, som verken Høyre generelt eller Grundekjøn spesielt har særlig stor troverdighet innen. 

Ifølge klimaforliket skal trafikkveksten fremover tas av kollektivtransport, gange og sykkel, mens biltrafikken ikke skal øke. Dette er en stor utfordring, gitt at biltrafikken i Norge de siste femten årene ifølge Statistisk Sentralbyrå har økt med 19%. Utviklingen er en annen i EU, hvor biltrafikken faktisk har gått ned de ti siste årene. Forskere fra Transportøkonomisk institutt er tydelige på at kollektivsatsning og satsning på gange og sykkel må kombineres med restriktive tiltak for privatbilisme for at folk skal gå over fra å bruke bilen til å bruke andre transportmidler. Derfor trenger vi færre parkeringsplasser – og vi bør si nei til kapasitetsutvidende veiutbygginger, som uvegerlig vil føre til flere biler på veiene. 

Også Høyres sentraliseringspolitikk i alle mulige sektorer fører i mange tilfeller til økt transportbehov. Dette gjelder potensielt kommunesammenslåingene som Høyre ønsker, også her i regionen, og i hvert fall den storstilte veibyggingen her på Agder med mål om å ”knytte Sørlandet nærmere sammen”. Når det blir lettere å kjøre bil langt og fort, så gjør folk mer av det – og transporten øker. Dette er en samfunnsutvikling som går stikk imot hva vi trenger, nemlig muligheten til å bo, jobbe og handle i samme nærområde. Vi bør for eksempel legge til rette for å ha dagligvarebutikker, kafeer og andre viktige nærmiljø-funksjoner i alle bydeler, og å ha alle varianter av handel i sentrum. Slik planlegger vi for en fremtid der transportbehovet ikke lenger øker, og der folk kommer seg enkelt og greit fram. Levedyktige bydeler er et viktig stikkord. 

Det Høyre mangler, er en helhetlig miljøpolitikk. Kristiansand er i dag i det store og hele en bilby, der samfunnsplanleggingen er lagt opp etter bilbruk, og der det ikke er lett å klare seg uten bil. Vi i Miljøpartiet De Grønne ønsker oss en annen, grønnere fremtid. For å få til det, må vi si et klart og tydelig nei til Høyres Ole Brumm-politikk. Da Ole Brumm ble spurt om han ville ha melk eller honning, sa han som kjent ”ja takk”. På samme måte sier det lokale Høyre ”ja takk, begge deler” til spørsmål om bil eller buss, bil eller sykkel, bil eller gange. Men skal det bli mer av alt, så blir det neppe mindre av verken biltrafikk, støy eller forurensning. 

Morten Tønnessen

Nestleder, Miljøpartiet De Grønne i Kristiansand

Til Sarpsborg - men hvorfra?

Med hurtigtog kan man komme til Sarpsborg på 25 minutter, melder Aftenposten på dagens forside.

Det er jo ikke verst. Særlig dette at hvor man reiser fra ikke skal spille noen rolle, med denne nymotens teknologien.

Flytrafikken til himmels

Flytrafikken pekte i desember oppover igjen, melder VG.

Totalt reiste 38 millioner passasjerer til/fra Avinors flyplasser i fjor. Rask hoderegning tilsier at det betyr 8 reiser per nordmann, 18- og 80+ inkludert.

På 15 år har ruteflytrafikken til utlandet firedoblet seg.

Se ellers kronikken "Fly me to the moon!" på Forskning.no:

I løpet av forrige århundre økte daglig reiselengde med motoriserte transportmidler fra en halv til femti kilometer – altså en hundredobling på hundre år.

Mil etter mil

USAs krise-vrakpant er nå avsluttet, med 690,000 amerikanske bileiere involvert, melder VG. Flere norske politikere peker på denne og lignende ordninger som et forbilde for Norge.

Bilene amerikanerne har kjøpt har et gjennomsnittsforbruk på 0,94 liter drivstoff per mil. Nybilene i Norge bruker til sammenligning rundt 0,6 liter på mila. Ordningen kan altså knapt kalles et miljøtiltak.

ZEROs Gøril Andreassen mener høy vrakpant heller bør knytter til "nullutslippsbiler" (et uttrykk som per i dag ikke er reelt). Det har da også SPs samferdselsminister Navarsete foreslått. Som jeg har argumentert for tidligere (Kollektivkort i vrakpant!) ville det imidlertid være langt bedre å gi høy vrakpant til dem som vraker bilen for godt. Da snakker vi miljøtiltak, da.

Bare synd at det fortsatt er halleluja-stemning rundt enhver veiåpning her til lands (sist på Sørlandet). Med storsatsing på flere og bedre veier legger vi ikke opp til overgang til kollektivtransport, gange og sykkel, men bare "mer av alt".

– Gi kollektivkort og sykkel i vrakpant

Miljøpartiet De Grønne - som har fått nye nettsider - henviser til meg i en pressemelding datert 13. august.

– Gi kollektivkort og sykkel i vrakpant

Sondre Båtstrand

Miljøpartiet De Grønne vil belønne dem som vraker bilen uten å kjøpe en ny. Vrakpant skal ikke bare stimulere til nyere bilpark, men også en mindre bilpark. Vraker du bilen skal du kunne få ett års gratis kollektivtransport og en sykkel, mener MDG. De siste ti årene har det antallet biler i Norge økt med en halv million.

Samferdselminister Liv Signe Navarsete vil gi opptil 40 000 kr i vrakpant til dem som kjøper ny nullutslippsbil.

– Navarsetes forslag tar ikke hensyn til dem som ikke vil ha ny bil. Vi mener det er viktig å redusere antallet biler på norske veier, og derfor må vi belønne dem som avstår fra egen bil. De bør kunne vrake bilen og få både kollektivkort og sykkel i pant, sier talsperson Sondre Båtstrand, som har plukket opp tråden fra bloggeren Morten Tønnessen som nylig lanserte forslaget.

– Bilproduksjon er svært ressurskrevende, og for at en fornying av bilparken skal ha vesentlig positiv miljøeffekt, må de eldste bilene bli erstattet av el-biler og hybrider, ikke bare nye bensin- og dieselbiler. Samtidig kan heller ikke nye drivstoffer gjøre dagens bilisme bærekraftig, og vi trenger å få flere bilister over på tog, buss, bane, sykkel og føtter. Den grønne løsningen er storsatsing på kollektivtransport og samfunnsplanlegging som reduserer transportbehovet, sier Sondre Båtstrand i Miljøpartiet De Grønne.

Det siste tiåret har det blitt en halv million flere biler i Norge, og biltrafikken er en direkte årsak til klimaendringer, skog- og fiskedød, avlingsskader og alvorlige sykdommer. I Norge er hundretusenvis alvorlig plaget av veistøv, eksos og trafikkstøy, og trafikkulykkene koster hundrevis av menneskeliv og fører til titusenvis av personskader. Landskap, dyrket mark og bomiljø vil fremdeles bli vandalisert dersom vi fortsetter samfunnsplanleggingen på bilismens premisser.

Se ellers mine to bloggposter Kollektivkort i vrakpant! og Forskning: Vrakpant kan øke CO2-utslipp, samt notisen om MDGs Støtte til å gi kollektivkart i vrakpant.

Et Norge uten veier?

Den danske avisen Politiken melder i dag at regjeringens forslag om å bruke en tredjedel av transport-investeringene frem mot 2020 på veiutbygginger møter kritikk fra miljøhold (danskene skal bl.a. fullføre metroen i København). Den danske transportministeren Lars Barfoed (de Konservative) gikk nylig ut med sine visjoner frem til 2030 - han vil innen da bygge en ny motorvei gjennom Midt-Jylland, en ny Ring 5 fra Køge til helsingør og en havnetunnel i København. Trafikkforskere advarte i går i Berlingske tidende om at slike veiprosjekter vil føre til økte CO2-utslipp, og slik fungere dårlig sett i sammenheng med den danske regjeringens klimaambisjoner.

Her i Danmark (hvor jeg befinner meg på den første verdenskongressen i miljøhistorie) går praten høyt om det kommende klimatoppmøtet. Et alternativt toppmøte for aktivister venter 15,000 deltakere og lurer nå på hvordan de skal få huset alle sammen (se her, Politiken i dag). Det er spekulasjoner om hvorvidt den ferske statsministeren Løkke vil være "flyveklar" innen desember - og regjeringen møter utfordringer ikke minst dra Dansk folkeparti, som ifølge dagens Politiken kritiserer regjeringen bl.a. ved å hevde den blåser klimasaken ut av alle proporsjoner, og generelt balanserer kritikk og ansvarsfraskrivelse med rollen som støtteparti.

Hjemme i Norge hører jeg Frps generalsekretær Geir Moe har twitret at samferdselsminister og Sp-leder Navarsete på sett og vis er en morder, siden hun ikke sørger for gode nok veier (etter at nevnte Navarsete med uheldig ordvalg sa at det å stemme på Frp var et selvmordsprosjekt). Lufthansa lanserer solforsikring for å lokke kunder, meldes det (men bare fra Tyskland, så hva har den saken å gjøre i norske aviser? Vi er da ikke interessert i det som utspiller seg utenfor landegrensene?). Foran stortingsvalget ser det dårlig ut med henblikk på utsiktene til et ordentlig miljøvalg - praten om miljøet går til dels høyt, men generelt tenker partiene alt for tradisjonelt (og Ap- og Frp-velgere - de største velgergruppene - ser ut til å være de mest lojale velgerne).

Min reaksjon etter å ha lest om den danske samferdselsdebatten er som følger: Kunne vi ha tenkt oss en lignende grønt preget debatt i Norge? I Norge er det jo langt fra 2/3 av transportinvesteringene som brukes på kollektivtransport. Det umiddelbare motargumentet man ville vente å høre er må vite at Norge er et langstrakt land med lav befolkning. At Danmark med sin flathet og kontinentale befolkningstetthet har lettere for å legge til rette for kollektivtransport er sant nok. Det er ikke desto mindre grunn til å torpedere den norske troen på at hver eneste øy har rett til en bro, hver fjellbygd en tunnel. Kollektivtransporten bør bygges ut i byene, samt mellom dem. Men på landet, der kan man ikke vente seg et byaktig kollektivtilbud. Det kan ikke være et mål å legge hele landet under asfalt. Vil man ha tilgang på et hyppig kollektivtilbud, så bør man bosette seg i et byområde eller nær naturlige transportruter. Bosetter man seg på landet (og det burde over tid flere gjøre), så skal det ta litt lenger tid å ta seg frem.

Hva så med privatbiler? Det er ingen menneskerett å ha bil - og tilgang til et problemfritt veinett. Det er rett og slett ikke bærekraftig om alle på denne kloden betrakter det som en menneskerett å ha bil. Vi nordmenn bør for vår del forsøke å utvikle et samfunn hvor man ikke i så stor grad som i dag er avhengig av bil, for å komme til jobb, butikker etc. Dette krever dyptgående endringer i arealplanlegging og reisevaner. I fremtiden bør det i Norge være færre biler - særlig i byene, hvor det er flust av alternative reisemåter.

"Et Norge uten veier?" høres kanskje litt drastisk ut - noen veier er nok praktisk å beholde, for å ta seg frem. Men debatten i Norge burde dreie seg om hvilke veier vi vil grave opp - ikke om hvilke nye veier vi vil anlegge.

Se ellers mitt innlegg fra i går om geo-ingeniørvirksomhet, og nobelprisvinners Paul Crutzens holdning til det (Bjørn Lomborg - som garantert vil skape bråk under klimatoppmøtet i Køben i desember - vil ifølge Politiken "piske havet til skyer" og slik løse hele klimasulamitten).

Forskning: Vrakpant kan øke CO2-utslipp

Jeg omtalte nylig Liv Signe Navarsetes forslag om økt vrakpant for dem som kjøper null- eller lavutslippsbil (omtalt i Dagbladet og VG) - Kollektivkort i vrakpant! På Forskning.no spør forskerne Kristin Linnerud (CICERO) og Erling Holden: Bør du kjøpe ny bil? De peker særlig på at det mange ikke tenker på er hvor mye energi, ressurser osv. som går med i å produsere en ny bil. Dette gjelder selvsagt elbiler og hybridbiler på lik linje med bensin- og dieselbiler (i begge tilfeller er regnestykket, dvs. miljøeffekten, avhengig av produksjonsmåten - gjenbruk av innsatsvarer, energikilder som er benyttet osv.). I et livsløpsperspektiv taler denne faktoren isolert sett for å bruke biler så lenge som mulig.

Tenker man at den fremtidige reduksjonen i CO2-utslipp fra bilene fortsetter på samme måte som det har gjort i de siste 20 årene, knapt 1 prosent per år, vil den optimale utskiftningstakten være 20 år. Det kan dermed se ut som vi i dag har en ideell situasjon; gjennomsnittlig alder for personbiler som vrakes mot pant, er nemlig 20 år. Alle forsøk på å redusere bilenes levealder, og dermed gjennomsnittsalderen for bilparken, vil derfor føre til at de totale CO2-utslippene øker.

Navarsetes forslag kan altså resultere i økte utslipp, i hvert fall i mange tilfeller (der det en "sparer" av utslipp ved å skifte til renere teknologi mer enn spises opp av økte utslipp knyttet til raskere utskiftning av biler). Mitt forslag om en vrakpantordning som stimulerer til å parkere biler for godt vil derimot lettere kunne ha en utelukkende positiv miljøeffekt, idet både økt kollektivtransport og sykkelbruk netto vil kreve mindre produksjon av transportmateriell, ikke mer.