Norske rovdyrbestander stabile eller på vei ned

En fersk oversikt fra Rovdata om bestandsstatus for de fire store norske rovdyrene (bjørn, gaupe, jerv og ulv) viser at samtlige bestander er enten stabile eller mindre enn året før.

Lenker:

Rovdatas nyhetssak

Rovdatas brev til Direktoratet for Naturforvaltning

Spørsmål til Sp-representant Anne T. Wøien: Hva kan Oppland bidra med?

Jeg har lagt inn følgende kommentar til Anne T. Wøiens blogginnlegg Ny rovdyrpolitikk, som skriver seg fra en kronikk i dagens GD.

Du skriver at vi "gjerne" kan følge opp internasjonale avtaler som innebærer vern av rovdyr "dersom bestandsmålene er rimelige og kan kombineres med målene om levedyktige bygder med aktivt beitedyrproduksjon." Det var storsinnet!

Oppland skal ikke ha verken ulv eller bjørn, heter det. Hvordan skal Oppland bidra til vern av disse rovdyrene? Som du skriver må vi sørge for at byrdefordelingen mellom ulike regioner ikke blir for skjev. Hvordan kan Oppland bidra positivt i en nasjonal sammenheng, også i forhold til å avlaste regioner som har fått bestemt at de skal huse ulv og bjørn?

Mvh Morten Tønnessen, doktorgradsstipendiat med norsk ulveforvaltning som spesiale (http://UtopianRealism.blogspot...)

Innholdsfortegnelse for PhD-avhandling om ulveforvaltning m.m.

[Sakset fra min engelskspråklige blogg Utopian Realism]

I am in the process of finishing the second draft of my doctoral dissertation, titled for now "Umwelt Transition: Uexküllian Phenomenology - An Ecosemiotic Analysis of Norwegian Wolf Management". I now distinguish between Contents At A Glance and a Detailed Table of Contents. Here's an excerpt of the latter (the fully detailed table contains a third layer of organization in addition to the two shown here).

Contents at a glance

Detailed table of contents

Acknowledgements

Preface

Chapter 1 Making Sense of Nature

1.1 Introduction

1.2 The Umwelt theory of Jakob von Uexküll

1.3 Uexküllian thought after Uexküll

1.4 Problems in contemporary ethological approaches to nature

1.5 Problems in contemporary semiotic approaches to nature

1.6 Changing views on a changing nature

1.7 The topic of change

1.8 Umwelt typology – systematic outline

1.9 On the current ecological situation

1.10 What is subjective biology today?

Chapter 2 Uexküllian Phenomenology

2.1 Introduction: Uexküll and phenomenology

2.2 Semiotics and phenomenology

2.3 Problems of phenomenology

2.4 Problems of ontology

2.5 Communal being and distinctive being

2.6 On the forms of existence

2.7 Development of a typology of Umwelt transitions

2.8 Modern Umwelten

2.9 Further theoretical developments

Chapter 3 The Semiotics of the Ecological Crisis

3.1 Introduction: The trajectory of a crisis

3.2 Semiosis and crisis

3.3 On matters of diversity and extinction

3.4 The semiotics of domestication and related phenomena

3.5 Developing the perspective of Umwelt alignment

3.6 On matters of ethics and economy

3.7 Anthropocene studies: The global species

3.8 Characteristic developments in the modern era

3.9 Current developments

Chapter 4 Umwelt Mapping

4.1 Introduction: On mapping semiosis at the level of the organism, and higher levels

4.2 First examples of ontological maps

4.3 Mapping human impact

4.4 On matters of quality and quantity

4.5 Methodological challenges

4.6 Developing the notion of ontological maps

Chapter 5 Case study: Norwegian Wolf Management

5.1 Introduction: Prelude to the Norwegian wolf wars

5.2 The cultural semiotics of wolves and sheep

5.3 Contextual encircling of the topic matter of the case study

5.4 The situation for Norwegian sheep farmers and agriculture

5.5 Conflict areas in current wolf management

5.6 Controversial questions in the current debate

5.7 Geographical treatment

5.8 Field trips

5.9 Management strategies

5.10 Management methods

5.11 Historical exposition – the era of extermination campaigns

5.12 Historical exposition – the era of conservation efforts

5.13 Contemporary exposition (2006-2011)

5.14 On matters of legality

5.15 On matters of democracy, empowerment and knowledge regimes

5.16 Mapping of the Umwelt of wolves in Norway

5.17 Mapping of the Umwelt of sheep and other relevant animals in Norway

5.18 Mapping of the Umwelt of selected groups of Norwegians

5.19 Analysis: The wolf and other symbols

5.20 Analysis: Matters of management philosophy

5.21 Further analysis

5.22 Analysis: Umwelt transitions

5.23 Future perspectives

Chapter 6 Umwelt Transition

6.1 Introduction: Theoretical findings

6.2 Evaluation of theoretical assumptions

6.3 Evaluation of the methodology of Umwelt mapping

6.4 Ecological alienation

6.5 Theoretical development: Umwelt transition

6.6 On further theoretical development

Summary in Estonian

References

Index

Curriculum Vitae

Rovdyrforliket innledes - uten løsning i sikte

Erik Solheim sendte 17. desember et brev om rovdyrforliket med invitasjon til partiene paa Stortinget om samtaler paa et moete 31. januar. Brevet finner du her.

/

Se ogsaa pressemelding fra Miljoeverndepartementet datert 20. desember.

/

Brevet og pressemeldingen inneholder enkelte signaler om aapenhet for innstramming i rovdyrpolitikken, samtidig som det fastholdes at Norge skal ha et todelt maal: Levedyktige rovdyrbestander i traad med internasjonale forpliktelser og beitenaering med bruk av utmarksressurser. Uheldigvis er det slik at de nye tiltakene som vurderes i liten grad ser ut til aa kunne loese den floken norsk rovdyrpolitikk har blitt. En mer fundamental debatt maa til!

/

Se ellers Nationens oppslag:

Solheim aapner rovdyrforliket

Uenig regjering kan sende ulvesaken til Stortinget

Om likelønnskutt og bjørnejakt

I dag har jeg skrevet to debattinnlegg:
* "Likelønnskutt nå!", sendt til Aftenposten (som innehaver av Spør Filosofen)
* "Sivil ulydighet?", sendt til Nationen (som PhD-student ved Universitetet i Tartu).

I det førstnevnte gir jeg oppskriften på hvordan likelønn kan oppnås uten at noen går opp i lønn.

I det sistnevnte påpeker jeg det horrible ordvalget til sauebøndene som truer med "sivil ulydighet" (les: ulovlig jakt) i protest mot regjeringens vernepolitikk.

/

Innleggene legges ut her i Utopisk Realisme så fort de kommer på trykk.

Ulven som syndebukk

Innlegget mitt "Ulven som syndebukk" står i dag på trykk i Dagbladet, som et debattinnlegg. Opprinneglig sendte jeg det som kronikk. Her er den komplette teksten (kronikk-versjon):

Ulven som syndebukk

Noe må skje med rovdyrdebatten. For slik som den bedrives i dag, er den ikke til nytte for noen parter. Det bør bli flere ulv i Norge. Og flere bønder.

Tilsynelatende forholder både tilhengere og motstandere av å legge til rette for ulv og andre rovdyr i Norge seg til fakta – men kildebruken og tilliten til ”vitenskap” er radikalt forskjellig. Slik skusles mange fakta bort. Her er det forøvrig kritikkverdig at avisen Nationen ikke forholder seg balansert til fakta, men ensidig baserer sitt virkelighetsbilde på identifikasjonen med utvalgte interessegrupper. Verre er det at den norske rovdyrdebatten har blitt nærsynt og perspektivløs. Ulvetilhengerne nøyer seg typisk med å forholde seg til verneproblematikk, og ulvemotstanderne til situasjonen for norsk landbruk. Skal vi komme ut av den bakevja rovdyrdebatten har havnet i, så må begge parter forsøke å ta den andre sidens interessehorisont og kunnskapsbakgrunn inn over seg.

Demonisering av ulven er ikke noe nytt fenomen. Også våre grunnleggende forestillinger om sau og lam går langt tilbake i vår kulturkrets (tenk bare på tanken om Jesus som ”Guds lam”). Noe av bakgrunnen for at nettopp striden mellom ulv og sau har kommet til å representere striden mellom by og land, er at mennesket og ulven økologisk sett slett ikke er så ulike. Opprinnelig levde vi begge i små, familiebaserte grupper med rimelig store jaktområder innen territoriet. Men siden vi begynte med landbruk og husdyrhold har sauen og andre husdyr kommet imellom oss og ulven. En problematisk forestilling i vår tid er ideen om at mennesket har monopol på utnyttelse av byttedyr. Denne tanken innebærer at vi, som mennesker, skulle ha et slags økologisk voldsmonopol i egenskap av å være det dominerende (kanskje det eneste) rovdyret. Ulv, bjørn, gaupe og jerv blir da redusert til å være frekke konkurrenter i kampen om ”vårt” matfat. ”Tap” av sau til ulv regnes av mange i dag som sløsing med ressurser.

Alle nordmenn ”vet” i dag at ulven spiser sau. Men hva er fakta? Faktum er at ulven så langt i år skal ha tatt nærmere 400 sau. Mer enn hundre ganger så mange sau går ”tapt” av andre grunner. Studier av ulvens diett har vist at sau og husdyr spiller en helt marginal rolle i skandinavisk sammenheng (og selv i norsk sammenheng). Det er elgen som er ulvens foretrukne bytte – rådyr er andrevalget, bever tredjevalget. Tydeligere enn noe annet demonstrerer disse faktaene at striden rundt ulv og sau er en symbolsk konstruksjon. Med det mener jeg at striden om ulv og sau har mer å gjøre med våre kulturelle forestillinger enn med ulvens faktiske atferd.

Men det går dypere enn dette. Bakgrunnen for at det overhodet er behov for noen å skylde på er at det norske landbruk befinner seg i en svært utsatt situasjon. Det siste tiåret har hvert tredje gårdsbruk blitt lagt ned (i praksis oftest blitt solgt eller leid ut). Sauebonde etter sauebonde vurderer å gi opp, etter generasjoner i virket. I denne situasjonen er det at ulven har blitt et symbol på staten – sentralmakten – som slik den landlige befolkningen ser det viser liten forståelse for forholdene på landsbygda. Det er byfolkets romantiske, virkelighetsfjerne forhold til naturen – som bygdefolk har et mer praktisk orientert forhold til – mange bygdefolk reagerer på.

Det er imidlertid mange måter å være virkelighetsfjern og fremmedgjort på. Neglisjering av bygdefolks realiteter er én metode som kan lede i den retningen – neglisjering av økologiske realiteter en annen. Ideen om at mennesket har monopol på byttedyr og andre naturlige ressurser er etisk uforsvarlig, og må overkommes både i byen og på landet. Fra en fenomenologisk perspektiv gir det god mening at dagens sauebønder opplever ulven som et nytt og fremmed element i norsk natur, siden ulven praktisk talt ble drevet til utryddelse i Sør-Norge allerede for 150 år siden. Men den hører til her. I tusener av år har bønder levd side om side med ulv i norsk natur. Det nye ved dagens situasjon er ikke at det er ulv i Norge, men at det er så få av dem – og så mange mennesker, med aktiviteter så omfattende at andelen ”villmark” det siste århundret har gått ned fra omlag halvdelen av landarealet til en åttendedel.

Går vi enda et trinn dypere i analysen, erkjenner vi at ulven ikke bare symboliserer den norske sentralmakt, men også en internasjonal utvikling som trekker i retning av urbanisering, sentralisering og mekanisering. Sauebøndenes og andre bønders virkelige utfordringer har lite med ulv og rovdyr å gjøre. Sauebøndenes problem er snarere det som ulven har kommet til å symbolisere: ”Effektivisering” av landbruket i form av et tiltagende press for stordrift. Bakgrunnen for dette presset er i første rekke det økonomiske idealet om internasjonal arbeidsdeling og den derav følgende markedsliberalisering.

Fra et fenomenologisk ståsted (om vi nå for en gangs skyld setter oss i dyrenes sted) er denne utviklingen innen landbruket svært uheldig. Færre og større bruk betyr flere dyr per bonde. Denne utviklingen har nå gått så langt at det for mang en bonde i praksis har blitt uhåndterlig vanskelig å følge opp husdyrene på en personlig måte. Norske sauer ble en gang i tiden gjetet. Og ennå hører vi forslag, i våre dagers rovdyrdebatt, om flere gjetere, som en løsning på hele problemet. Men så ”rike” som vi har blitt, har vi ikke råd til å holde oss med gjetere!

Det bør bli flere ulv i Norge. Og flere bønder. Flere hender i norsk landbruk! Med et lavere forholdstall mellom antall husdyr og antall bønder blir alt enklere – ikke minst et forsvarlig husdyrhold, og gode bondeliv. La oss derfor se en allianse av bønder og miljøvernere – en allianse som tar til orde for organisering av vårt samfunn etter en ny (men velprøvd) økonomisk modell, med sterkere vekt på lokal produksjon og selvforsyning – og driftsformer som både er mer humane og dyrevennlige enn dagens! Hadde denne visjonen blitt virkeliggjort, så hadde ulven med det samme opphørt å fungere som offerlam i norsk offentlighet.

Morten Tønnessen

Doktorgradsstudent i semiotikk ved Universitetet i Tartu

Ulven som syndebukk

Et innlegg med ovenstående navn kommer straks på trykk i Dagbladet, som hoved-innlegg. I innlegget analyserer jeg ulve-/rovdyrdebatten som en symbolsk konstruksjon hvor kulturelle bilder spiller vel så stor rolle som økologiske realiteter, og hvor den sterke motstanden mot ulv og rovdyr i realiteten er uttrykk for dypereliggende utviklingstrekk.

Opp av skyttergravene!

Endelig kompromiss i rovdyrpolitikken!

Etter tøffe forhandlinger har Sp - som vil skyte alle ulvene - og SV - som ikke vil skyte noen ulver - kommet frem til et kompromiss: Alle ulver skal skadeskytes.

Siste om ulv og rovdyr i pressen:

Soria Moria II - Et lite skritt i riktig retning

Lavere terskel for å begrense rovdyr

- Lyttet til rovdyr- uroen i Rendalen

Leder torsdag 8. oktober 2009

Ulven får på pelsen

Åpner for å skyte langt flere rovdyr

- Feil å skyte ulven

Rovdyr- gjennomslag for Hedmark Ap

Her er regjeringens tja-liste

Åpner for å skyte langt flere rovdyr

Skuffet over uforandret rovdyrpolitikk

Ny rovviltpolitikk et skrekkens kapittel

Ny rovdyrpolitikk

Et solid rollespill - verken mer eller mindre

Åpner for å felle mer rovdyr

Om Nationens valgkampdekning av rovdyrforvaltningen

Under følger en kort notis om Nationens valgkampdekning av rovdyrdebatten, hentet fra min rapportering i sammenheng med et internasjonalt forskningsprosjekt jeg deltar i. Mye mer kunne jeg sagt. Mye mer kommer jeg også til å si.

PS. Venstre kan også nevnes som et parti som er pådrivere for at det skal være ulv og andre rovdyr i Norge.

The Norwegian daily Nationen [The nation], Mon 31^st of August – Wed 9^th of September. The latest national election in Norway took place September 14^th. For 10 days close to the conclusion of the election, I followed Nationen, Norway’s only national daily devoted to matters of agriculture and rural policies. Every day in this period there were articles etc. about carnivore policy; about half of the editions one of them featured on the front page. In many rural areas, wolf and carnivore policy turned out to become one of the defining topics of the electoral campaign, though only 3 parties (Senterpartiet, Fremskrittspartiet and Sosialistisk Venstreparti) talked much about it. For the first time the populist right-wing party Fremskrittspartiet competed seriously for the anti-wolf votes – though Senterpartiet, traditionally the farmers’ party, still dominated the discourse. The carnivore policy for 2009-2013 is now up for negotiations within the re-elected coalition government, which consists of Arbeiderpartiet (the social democrats), Senterpartiet and Sosialistisk Venstreparti (a left-wing party which supports wolf conservation).

Om norsk ulvepolitikk - i Spania

Jeg har nettopp ankommet A Coruña, Spania, hvor den tiende verdenskongressen i semiotikk foregår. Her skal jeg på fredag (som doktorgradsstudent ved Universitetet i Tartu) presentere et arbeid kalt "The changing imagery of the big bad wolf". Jeg skal for en stor del fokusere på den nylige valgkampen, særlig Nationens dekning av rovdyrpolitikken.

Abstractet mitt lyder som følger:

The Changing Imagery of the Big Bad Wolf

Morten Tønnessen

Institute of Philosophy and Semiotics, University of Tartu

Tiigi 78, 50410 Tartu, Estonia

mortentoennessen@gmail.com

The current work is part of the author’s ecosemiotic analysis of Norwegian/Scandinavian wolf management in the period 1855-2010. In Norway, as in several other countries, wolf management is controversial. For some on the countryside it has come to symbolize the ignorant hostility (and imperialistic tendencies) of the urban elites. There is a wide gap between perceptions on the conservation side and in the antagonistic camp, and the proper role of folklore – which is considered by wolf ecologists as unscientific – has never been agreed upon. Field observations confirm that the political and cultural strife has little basis in actual wolf ecology – sheep, for instance, which play a marginal role in Scandinavian wolf diet, are currently major players in popular imagery (and, ironically, management policies) only.

As symbols have grown and developed, cultural representations of wolves appear, at least in part, to have decoupled from ecological reality. In what ways have our conceptions of wolves changed from the extermination campaigns of the 19^th century to the conservation efforts of our generation? To what extent have wolves, in modern times as well as earlier, symbolized human traits, religious ideas etc., and to what extent have they represented actual phenomena of nature? By offering a series of examples of animal representations involving wolves – in fiction and popular culture, in myths and in legends – I will inquire into these questions, aiming at approving our understanding of how human cultures has co-evolved not only with wolves, but further with a rich human imagery of these creatures, the infamous ancestors of man’s best friend.

Keywords: Animal representations, cultural imagery, zoosemiotics