Replikk i Dagbladet: "Er ikke dyr blant samfunnets svakeste?"

Dette leserinnlegget sto på trykk i Dagbladet idag, som en replikk til Gudleiv Forrs kommentar i går, "I bås og samfunn" (hvor Forr har kritiske/harselerende kommentarer til det ferske temanummeret av Sosiologi i dag, "Dyr i samfunnet").

Er ikke dyr blant samfunnets svakeste?

I en kommentar i Dagbladet 15. juli skriver Gudleiv Forr om sosiologenes interesse for dyrenes ve og vel. Tidligere kjempet de derimot for de svakeste i samfunnet og for en bedre velferdsstat. Utgangspunktet er det ferske temanummeret av tidsskriftet Sosiologi i dag, «Dyr i samfunnet». Forr slår fast at «dagens urbane sosiologer kunne ha hatt nytte av en sommerjobb på en trøndersk gård». Det nærmeste Forr kommer bruk av argumenter er henvisning til egen oppvekst – hvor han opplevde en «jordnær» virkelighet hvor dyrene ble vist respekt og slett ikke var objekter.

Forrs beskrivelse er en ureflektert skildring av egen befatning med dyr, og avdekker hans antroposentriske (menneskesentrerte) syn gjennom hans ubegrunnede påstand om at sosiologene bør bry seg med mennesker og ikke med dyr. Men hvorfor skulle ikke også dyr kunne telles blant samfunnets svakeste? Hvorfor tar Forr det for gitt at det bare er menneskets ve og vel som betyr noe? Forr står selvsagt fritt til å plassere seg hvor han vil innen etikkens verden, men det er selvmotsigende på den ene siden å hevde at dyr blir vist respekt, og på den annen å avvise at dyrenes ve og vel betyr noe. Det er dessuten naivt å hevde at dyrene i hans oppvekst «ikke var objekter» – det viser manglende forståelse for både sosiologi og menneskets virkemåte mer generelt.

Kommentaren til Forr er illustrert av to ulver. Jeg er ikke selv sosiolog, men i det omtalte temanummeret står jeg bak en bokanmeldelse om Ulvekonflikter, skrevet av de tre sosiologene Ketil Skogen, Olve Krange og Helene Figari. Boken er et eksempel på hvor verdifull sosiologers interesse for samfunnskonflikter som involverer dyr kan være. Som disse sosiologene demonstrerer, er det fullt mulig å kombinere et engasjement for utsatte grupper av mennesker med interesse for noen av de øvrige av samfunnets svakeste – nemlig dyrene.

Morten Tønnessen

Leder av Minding Animals Norge

Førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Stavanger

Intervju om truede arter og reintroduksjon av arter i Mandag Morgen

[Sakset fra min engelskspråklige blogg Utopian Realism:]

May 24th (in no. 20/2013) an extensive article entitled "- Vil gi mer rom for villmark" [- Wants to give more space for wilderness] was published in the Norwegian weekly Ukebrevet Mandag Morgen. I am one of those interviewed in the 5-page article, referred to as Associate professor at University of Stavanger. In the 1 page or so that reiterates the interview with me, I support George Monbiot's stance with regard to rewilding, but emphasise that today's threatened species should be given priority. In the Norwegian context this includes the four large predators wolves, brown bears, lynx and wolverine, which I stipulate will only be close to universally accepted in a couple of generations. With these predators Norwegian ecosystems will be more complete and self-regulating. I further state that I generally support reintroducing species that have gone functionally or totally extinct in Norway during the last few hundred years but that are today present in other parts of Europe. I also refer to the Anthropocene notion, and state that in my mind exiting the Anthropocene in the long term (i.e., in the scope of a few hundred years) is an ethical imperative.

In 2008 I freelanced writing for the same publication (see searches on correct and incorrect spelling of my name), with a total of 5 articles researched and written.

Kronikk: "Veien ut av antropocen: Miljøvernere og dyrevernere, foren deres krefter!"

Igår ble en kronikk jeg har vært med på å skrive (sammen med kriminologi-professorene Guri Larsen og Ragnhild Sollund) trykket i Klassekampen. Den heter "Veien ut av antropocen: Miljøvernere og dyrevernere, foren deres krefter!" og er fra idag tilgjengelig i fulltekst i debattforumet Nye Meninger.

Utdrag:

Splittelsen mellom dyrevernere og miljøvernere her i landet og i store deler av verden for øvrig er tragisk, både for dyr og miljø. Kjernen i den ideologiske striden er hvorvidt det er individer, eller økosystemer og arter som deler av disse, som har egenverdi, og dermed politisk interesse. Men vi mener at både individer og levende systemer har egenverdi! Og dermed blir ethvert dyrevern som ikke tar opp i seg miljøhensyn, og ethvert miljøvern som ikke tar opp i seg dyrevernhensyn, et mangelfullt perspektiv og dårlig som politisk strategi for å hindre miljøkrise, klimaendringer og dyrs lidelser. Har vi ett ønske for fremtiden på aktivistenes front, så er det å få bli vitne til en tilnærming mellom, og helst en sammensmelting av, dyrevern- og miljøvernbevegelsen.

 

Valgkampens overraskelse: De Grønne og sperregrensa

For et par måneder siden skrev jeg i Utopisk Realisme at jeg mente det var uklokt av Miljøpartiet De Grønne (MDG) sin talskvinne Hanna Marcussen å gå ut med partiets hårete målsetning om å komme over sperregrensa ved stortingsvalget i høst, og å framstille det som om partiet har noen sjanse på direktemandat i ikke bare Oslo men også Akershus, Hordaland og Rogaland. På det tidspunktet var partiets bestenotering på en nasjonal meningsmåling 2,3%, og kun én meningsmåling hadde vist at partiet ville få direktemandat i Oslo.

Siden den gang har målingene bare blitt bedre, med flere målinger på over 2% på landsplan, rekordmålinger i flere fylker inkludert Sør-Trøndelag, og flere meningsmålinger som gir nok oppslutning i Oslo til direktemandat til MDGs førstekandidat Rasmus Hansson. Juli-målingene nasjonalt kan så langt se ut til å gi et snitt på omlag 2%. Det store sjokket kom idag, med Respons sitt juli-partibarometer for Aftenposten, Adresseavisa og Bergens Tidende. Der får MDG utrolige 3,6% oppslutning. Dette er aller første gang at De Grønne i Norge måles til en oppslutning like under sperregrensa, og en soleklar bestenotering. Ifølge Poll of polls ville dette gi direktemandat i Oslo, Akershus og Hordaland; ifølge TV2 (se Poll of polls) i Oslo og Hordaland, ifølge Respons selv kun i Oslo. Etter Poll of polls mandatberegning ville SVs Lysbakken (Hordaland) og Solhjell (Akershus) tape kampen om stortingsmandat mot MDG med denne oppslutningen.

I og med denne meningsmålingen er det ikke lenger helt utenkelig at MDG kan komme over sperregrensa ved valget i september. Framgangen på meningsmålingene har så langt bare tiltatt, og partiet ser ut til å være inne i et positivt driv. Spørsmålet er om dette fortsetter helt fram til valget - og med hvilken styrke. En klar tendens det siste halvåret er uansett at stadig flere later til å støtte partiet etterhvert som det blir synlig og begynner å bli tatt på alvor som et reelt alternativ.

MDG har de siste par månedene gjort det langt bedre på meningsmålingene enn forventet, og jeg må derfor revurdere mitt syn på partiets hårete målsetning om å komme over 4% ved stortingsvalget. De Grønne skal nok være godt fornøyd med å få inn sin første stortingsrepresentant, fra Oslo, som fortsatt er det mest sannsynlige - men med ett er ikke sperregrensa lenger en helt umulig idé. Det hadde vært fantastisk med åtte-ni ferske MDG-fjes på tinget - eller om ikke annet 2-3 direktemandater. Selv om tanken ennå er uvant, så underbygges dens mulighet av at MDG ifølge helheten av meningsmålinger er valgkampens store overraskelse, med størst framgang av samtlige partier siden nyttår, mangedoblet oppslutning siden sist stortingsvalg, og for første gang noensinne med en reell sjanse ifølge målingene.

... Og når sperregrensa er nådd, så må neste mål bli å vokse seg større enn de andre småpartiene og bli landets fjerde største parti.

Se også:

Om De Grønnes målsetning om å komme over sperregrensa (mai 2013)

De Grønne større enn Rødt! (januar 2011)

Disse hadde fortjent å komme inn (september 2009)

Utopisk Realismes råd ved valget 2009 (september 2009)

Mediedekning av boken "Hvem er villest i landet her?"

[Sakset fra min engelskspråklige, akademiske blogg Utopian Realism]

The anthology Hvem er villest i landet her? Råskap mot dyr og natur i antropocen, menneskets tidsalder [Who is wildest in this country here? Brutality towards animals and nature in the Anthropocene, the age of Man], which was released by Spartacus forlag/Scandinavian Academic Press May 15th, and for which I am one of three editors, was mentioned on Østlandssendingen, a regional news program on the radio station NRK P1, the same day, via an interview with Ragnhild Sollund, one of my co-editors. 

It might also have been mentioned in an interview with Sollund on Radio Norge the same day. 

Sollund also appeared, talking about our book, on NRK P2's weekly program Verdibørsen Saturday May 18th, along with Dag Hessen, one of the book's contributors, both of them with extensive interviews. A podcast of the program is available (these two interviews start at 29m 55s). My voice is heard in the background as the book is introduced, and I am mentioned as one of the editors along with Sollund and Guri Larsen. Furthermore, professor emeritus in criminology Nils Christie comments the book.

Oljekutt og Kjetil Lunds regneferdigheter

[Publisert som debattinnlegg i Aftenposten idag 27. juni.]

Oljekutt er effektiv klimapolitikk, argumenterer forskere fra Statistisk Sentralbyrå i Aftenposten 18. juni. I sin kommentar 25. juni avviser Kjetil Lund, Aps statssekretær i Finansdepartementet, forskernes funn om at lavere norsk oljeproduksjon kan gi kostnadseffektive globale utslippskutt på en lite innsiktsfull måte. Lunds fremste argument er at «ensidige» norske kutt i produksjonen kanskje vil erstattes fullt ut av økt produksjon i andre land – og i så fall blir det ingen klimaeffekt. Lund forutsetter da at ingen følger etter Norge. Men mye av poenget med produksjonskutt av klimahensyn vil jo være å gi en signaleffekt, og å gå inn i rollen som et foregangsland. Dersom dette blir riktig vellykket og ingenting av produksjonskuttet erstattes av økt produksjon i andre land, vil klimaeffekten bli langt større enn SSB-forskerne anslår.

Det er for øvrig ganske utrolig at Arbeiderpartiet og Finansdepartementet går så hardt ut mot et så moderat forslag, som kun ville innebære et produksjonskutt på 3-4% av dagens produksjonsnivå. Som Det internasjonale energibyrået (IEA) påpeker må 2/3 av den fossile energien bli liggende ubrukt om vi skal ha brukbar sjanse til å unngå en global temperaturstigning på over 2 grader. I det perspektivet har heller ikke SSB-forskerne gått dypt nok inn i materien.

Morten Tønnessen

Førsteamanuensis i filosofi, Universitetet i Stavanger

Kjetil Lund

Om lek og blodig alvor [Kors:vei]

[Publisert i Kors:vei 2/2013]

Hva er lek, og hva har det med sivilisasjonens opprinnelse å gjøre? Jo nå skal du høre. Historien begynner med en katt ved navn Muki. Muki bor i Tartu, Estland, og liker som mange katter å leke med maten, i hvert fall når det er mus som står på menyen. For Muki var leken storartet – men for musen var det ingen lek. Musen lekte ikke, for ham eller henne (hva vet jeg) var det blodig alvor, et drama på liv og død. Grusomhetslek, kaller jeg sånt – det er det som finner sted når én leker på en annens bekostning.

Men det var dette med sivilisasjonens opprinnelse. Etologen Marc Bekoff er meget glad i dyr og framhever gjerne det samfunnsbyggende med lek. Den som er med på leken må nemlig stole på de andre lekende – det handler om tillit. Tillit til at alle holder seg til spillets regler. Ta for eksempel lekeslåssing, som forekommer blant både mennesker og dyr: Der handler det om å ha tillit til at man ikke skader andre bare fordi man kan. Under lekeslåssing er det helt avgjørende at den som er stor og sterk bedriver det som på forskerspråk kalles selv-handikapping – og altså holder seg tilbake – for at leken skal være moro for alle parter. Lek handler med andre ord om et nøye tilstrebet likeverd.

Men si det til Muki, du, midt i kampens for henne lattermilde hete. Jeg har sett henne leke seg med å torturere en forkommen liten mus, og jeg har sett henne leke med en tøymus ved først å kaste sistnevnte veggemellom. Men det er ikke så moro, i lengden, med en tøymus som ikke vil noen steder på egen hånd.  Så Muki gikk lei. Den levende musen derimot gikk hun ikke fort lei av, der bidro Mukis selv-handikapping bare til å forlenge seigpiningen, og altså leken.

Det er vel bare katter som er så yndige vesener at de kan komme unna med å være så borti natta grusomme folk. Men men: Det var Muki som fikk meg til å forstå at om leken er tillitens og spillereglenes og likeverdets og altså sivilisasjonens opphav, så er den også opphav til en hel rekke usmakelige fenomener – tortur og annet grums som vi finner i sivilisasjonens skyggedaler.

Det gjelder å ha en lekepartner – å more andre, ikke bare seg selv.

Morten Tønnessen er førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Stavanger. Han driver ellers bedriften Spør Filosofen (www.sporfilosofen.no).

Pressemelding fra Spartacus: Lansering av Hvem er villest i landet her?

[Pressemelding fra Spartacus forlag sendt ut idag]

BOKLANSERING: HVEM ER VILLEST I LANDET HER?

Onsdag lanseres en bok som på flere måter angriper vårt forhold til dyrs rettigheter i Norge.

Hvert år bruker vi millioner av dyr til mat, klær, underholdning eller forskning. "Hvem er villest i landet her?" retter et kritisk søkelys på Dyrevelferdsloven, og viser at vår bruk av dyr ofte hviler på et sviktende moralsk grunnlag. Forfatterne drøfter vårt forbruk av dyr innen matproduksjon, pelsdyroppdrett, fangsttradisjoner, rovdyrforvaltning, dyreforsøk og hold av kjæledyr, i en bok som er utpreget tverrfaglig.

Bidragsytere: Rune Ellefsen, Tormod Burkey,  Espen Gamlund, Ann Margaret Grøndahl, Dag O. Hessen, Live Kleveland, Anton Krag, Tore S. Kristiansen, Siri Martinsen, Cecilie Marie Mejdell og Toralf Metveit.

Velkommen til åpen lansering i Domus Nova på St. Olavs plass
Onsdag 15. mai. kl. 16:00, Rom 770.
Arr:: Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UiO.

Medieoppslag fra åpningen av videokunstutstillingen "Asylum" på Utsikten kunstsenter

Mandag 13. april publiserte avisen Agder saken “Magedans på kunstutstilling”, om åpningen av “Asylum” på Utsikten Kunstsenter 11. april, hvor det bl.a. står: 

Utstillingen ble åpnet med kåseri av filosof Morten Tønnesen som delte sine tanker om hva det vil si å ha livet på vent uten å kunne fylle sitt potensiale og realisere sine drømmer.

Samme tekst, også av Tor Magne Gausdal, er publisert 12. april på sidene til Radio Kvinesdal. Begge steder står Gausdal også bak et bilde fra åpningen hvor jeg er med.

Se også: "Opening of the art exhibition "Asylum" at Utsikten" (Utopian Realism)

Bokomslag og bibliografisk referanse

[Sakset fra min engelskspråklige blogg Utopian Realism:]

Here's the cover page and back page of the Human-Animal Studies anthology I am co-editing which will be released on May 15th:

The change made today involves reordering the names of the editors in line with what we agreed on. The correct reference to the book is thus:

Sollund, Ragnhild, Morten Tønnessen and Guri Larsen (eds) 2013. Hvem er villest i landet her: Råskap mot dyr og natur i antropocen, menneskets tidsalder [Who is wildest in this country here? Brutality towards animals and nature in the Anthropocene, the age of Man]. Oslo: Spartacus Forlag/Scandinavian Academic Press.

Statoil ut av oljesanden! - eller alternativet: 3,6 graders oppvarming

Anbefales:

Statoil siktar mot 4 graders oppvarming (Energi og klima)

Se også Statoil-styrets motsvar til aksjonærforslaget om å trekke selskapet ut av canadisk oljesand.

Tweet om Norges dobbeltmoral i klima- og oljesaken

Science Nordic om Norges dobbeltmoral i klima- og oljesaken - uttalelser fra flere viktige stemmer; rett til kjernen! sciencenordic.com/economists-cal…
— Morten Tønnessen (@SporFilosofen) May 8, 2013

Hvem er villest i landet her?: Forsidebilde; lenke til boklansering

[Sakset fra min engelskspråklige blogg Utopian Realism:]

The upcoming book launch May 15th of the Norwegian Human-Animal Studies anthology I have co-edited has been announced on the website of Department of Criminology and Sociology of Law (University of Oslo), which will host the event - see here.

Also, here's a version of the cover image in somewhat higher resolution:

Om De Grønnes målsetning om å komme over sperregrensa

[*Oppdatering (9. mai): Idag meldes det at en meningsmåling utført av InFact for VG gir MDG en oppslutning på mer enn 4% i Oslo, og 1,9% på landsbasis]

Undertegnede arbeidet i 2003 som Miljøpartiet De Grønnes valgkampsekretær/partisekretær, i deltidsstilling, som partiets eneste ansatte. For min egen del skisserte jeg da hva som burde være partiets langsiktige mål: Først å bli jevnstore med dagens Rødt (dengang RV), deretter å komme over sperregrensa, og så innhente de andre småpartiene ett etter ett.

Ved lokalvalget 2011 gjorde MDG det svært bra, og fikk 2-2,6% i storbyene Oslo, Bergen og Trondheim. Forventningene er derfor store foran høstens Stortingsvalg, hvor partiet for første gang føler de har en reell sjanse.

MDGs talskvinne Hanna Marcussen har i flere medier gått ut med partiets hårete målsetning om å komme over sperregrensa - i høst. Hun framhever samtidig at partiet har sjanse på direktemandat i Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland. 

Det tror jeg er uklokt. Partiets egne sammenstilling av meningsmålinger - tilgjengelig via Facebook-gruppa "Vi vil se Miljøpartiet De Grønne på meningsmålingene" - viser at partiet i de par siste månedene har hatt ganske stabil oppslutning på landsmålingene. Snittet er 1,1%. Fylkesmålinger viser en oppslutning på 0,1% (Vest-Agder) til 1,9% (Oslo). Tendensen det siste året er stigende, men selv om denne trenden skulle fortsette vil partiet ikke passere 2% på landsbasis innen valget. Per idag er ikke partiet inne på Stortinget på noen fylkesmåling (selv om det har vært inne på én måling for Oslo), og heller ikke over 4% i et eneste av landets 19 fylker*.

Problemet med De Grønnes målsetning om 4% oppslutning i høst er at det vil få et rekordresultat (1-2%) til å se ut som en fiasko. Partiet hadde gjort klokere i å satse på å konsolidere resultatet fra lokalvalget i 2011 - som i seg selv ville være et fremskritt, siden partiet tidligere har hatt problemer med å bli tatt alvorlig til nasjonale valg, siden De Grønne ikke tidligere har hatt sjanse på stortingsmandat. Iår har partiet en sjanse til stortingsmandat - i Oslo, og det burde være det naturlige fokuset for partiet, ved siden av å gjenta suksessen fra 2011. Når partiet en gang har nådd den milepælen - første stortingsmandat - så er det naturlige neste målet å komme over sperregrensa. Men her og nå er nok det å satse så høyt at det som ellers vil være en suksess vil fremstå som et flaut og helt unødvendig nederlag.

Som valgforsker Bernt Aardal understreker har MDG potensiale til å ta velgere fra både Venstre og SV, og ikke minst å kapre sentrumsorienterte miljøinteresserte velgere. Partiet kan dessuten ha appell hos velgere som misliker den skarpe blokkinndelingen av norsk politikk.

Boklansering i Oslo 15. mai: Hvem er villest i landet her?

Boklansering:

Hvem er villest i landet her?

Råskap mot dyr og natur i antropocen – menneskets tidsalder

Denne tverrfaglige boken kritiserer menneskets bruk av dyr på ulike plan, og den argumentasjonen vi mennesker fører til torgs for å forsvare denne bruken.

Vi lever i antropocen – menneskets tidsalder. Ved å sette seg selv i sentrum, og ved å opphøye seg over alle andre arter, overser mennesket at alle vesener er unike, det være seg som individ eller art.

Hvert år dreper vi i Norge millioner av dyr for å spise dem og bruke dem til klær, og mange tusen dyr brukes som selskap, i forskningseksperimenter og til underholdning, samtidig som en rekke dyreslag jaktes på og drepes med rekreasjon eller rovdyrkontroll som formål.

I boken eksemplifiseres, diskuteres og kritiseres menneskers bruk av andre, sansende og følende individer. Boken tar opp forbruk av dyr innen matproduksjon, pelsdyroppdrett, fangsttradisjoner, rovdyrforvaltning, dyreforsøk og hold av kjæledyr. Den retter et kritisk søkelys på Dyrevelferdsloven.  Intensjonen er å vise at vår bruk av dyr forstemmende ofte hviler på et sviktende moralsk grunnlag. Et overordnet tema i boken er hvordan menneskets dominans på jorden har ført til at natur og dyr er underlagt samfunnsøkonomiske interesser.

Tid: Onsdag 15. mai kl. 16.00

Sted: Domus Nova, Oslo (St. Olavs plass 5), seminarrom 770 (7. etasje)

Program:

16.00:    Velkommen, og litt om bokens idé og bakgrunn ved medredaktør Ragnhild Sollund (UiO)

16.05:    Litt om boken ved forlagsredaktør i Spartacus SAP Hanne Line Solem

16.10:    Om bokens innhold ved medredaktør Guri Larsen (UiO)

16.15:    Om mennesker og dyr i antropocen ved medredaktør Morten Tønnessen (UiS)

16.22:    Om dyremishandling ved bidragsyter Siri Martinsen (NOAH)

16.30:    Kommentar til boken ved Kristian Bjørkdahl (SUM)

16.37:    Spørsmål fra salen, diskusjon

Oppdatert CV

Min detaljerte, engelskspråklige CV har blitt oppdatert for året (mer presist i februar). 14 sider med godsaker. Tilgjengelig for lesning og nedlastning på min Scribd-side.

Filmet intervju nå på nettsidene til Minding Animals

Video-intervjuet med meg om relasjoner mellom mennesker og dyr, som inngår i videoinstallasjonen til kunstner Anne Helen Robberstad, "Sårbar" (som for tiden utstilles på Hå Gamle prestegard), er nå tilgjengelig på nettsidene til Minding Animals Norge - nærmere bestemt her.

Video-intervju fra "Sårbar" på nett

Intervjuet med meg som inngår i Anne Helen Robberstads videoinstallasjon "Sårbar" (se tidligere innlegg) er nå tilgjengelig på nett, i Minding Animals Norge sin Vimeo-kanal. Du ser den her.

Innhold:

• 00.33- Biosemiotikk
• 01.22- Å være bonde
• 04.19- Å være tjent med
• 07.43- Forhold til dyr
• 14.31- Kjøttforbruk
• 20.04- Interessekonflikt
• 26.59- Gandhi
• 31.05- Følelser
• 34.37- Fremtiden

Videoinstallasjonen "Sårbar" åpnet på Hå Gamle Prestegard

Fra Rogaland meldes det at omlag 200 personer var tilstede da Anne Helen Robberstads videoinstallasjon "Sårbar" og to andre utstillinger åpnet på Hå Gamle Prestegard lørdag 20. april. Videoinstallasjonen, som inkluderer filmede intervjuer med undertegnede (i egenskap av å være leder av Minding Animals Norge og førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Stavanger) og nestleder av Minding Animals Norge, Kristin Armstrong Oma, blir stående til begynnelsen av juni. Det 36-minutters lange intervjuet med meg, som på skjermen har form av en monolog i flere klipp, omhandler relasjoner mellom mennesker og dyr (jf. fagfeltet Human-Animal Studies).

Moderasjon på norsk

Lønnsoppgjøret i privat sektor landet etter sigende på rundt 3,5 % gjennomsnittlig lønnsøkning - ifølge Aftenposten innebærer det en reallønnsvekst på rundt 2 %. Dette betegnes som moderat - og på radio spekuleres det i at siden lønnsveksten blir et halvt prosentpoeng mindre enn ventet (og mindre enn de siste årene), er det mulig Norges Bank setter ned styringsrenten - noe som ytterligere vil øke reallønnsveksten.

Men er dette virkelig et moderat lønnsoppgjør? 

• I en situasjon hvor norske lønninger ligger 69 % over snittet i EU, mer enn en fordobling i lønnsgapet til EU det siste tiåret? 
• I en situasjon hvor økonomer og kommentatorer funderer på om Norge idet oljen en dag tar slutt må kutte i lønningene, nominelt? 
• I en situasjon hvor flere land i Europa kutter i lønningene for folk flest?

Valg til UiS-styret: Valgprogram

Jeg har siden høsten 2012 vært representant for midlertidig ansatte i UiS-styret, og stiller til gjenvalg nå i april. Her er valgprogrammet mitt:

a) Morten Tønnessen

b) 37 år

c) Førsteamanuensis i filosofi ved Institutt for helsefag, Samfunnsvitenskapelig fakultet

d) Bakgrunn: Tønnessen har sittet i UiS-styret som representant for midlertidig ansatte siden høsten 2012. Han forsvarte sin doktorgrad i semiotikk/filosofi – med et case study om norsk ulveforvaltning – i 2011 ved Universitetet i Tartu (Estland). Tønnessen har organisasjonserfaring (han er for tiden leder av Minding Animals Norge (http://mindinganimals.no/), sekretær i Nordic Association for Semiotic Studies (http://nordicsemiotics.org/) og styremedlem i International Society of Code Biology (http://www.codebiology.org/)), og er tverrfaglig orientert. I egenskap av å være en filosof/semiotiker som i en ti års tid har studert biologiske/økologiske fenomener har han tilknytning til så vel humanistiske fag som samfunnsvitenskap og naturvitenskap. Akademisk blogg: http://UtopianRealism.blogspot.com.

e) Morten Tønnessen ønsker å fortsette arbeidet for:

• Økt internasjonalisering (inkludert økt forskermobilitet)
• Høyere ambisjoner for forskning (publikasjonspoeng, siteringer, deltakelse på internasjonale konferanser m.m.)
• Gode kår for tverrfaglig forskning og undervisning
• Et grønt universitet

Se også engelsk tekst.

Min forfatterside på Spartacus sin nettside

Min forfatterside på nettsiden til Spartacus er nå komplett, med bilde og kort introduksjon.

Se også oversiktssiden Årets forfattere.

Bok snart ute: Hvem er villest i landet her?

Spartacus har begynt å annonsere boka Hvem er villest i landet her, som jeg er redaktør for sammen med Ragnhild Sollund og Guri Larsen. Kommer i april. Se forlagets presentasjon her.

Referanse og endelig tittel:

Sollund, Ragnhild, Morten Tønnessen and Guri Larsen (eds) 2013. Hvem er villest i landet her? Råskap mot dyr og natur i antropocen, menneskets tidsalder. Oslo: Spartacus/Scandinavian Academic Press.

Forsideutkast:

Kulturverk-kommentar i dypøkologidebatten

I artikkelen "Et dypøkologisk forsvar", publisert av nettmagasinet KULTURVERK.COM, skriver Magne Stolpnessæter, i en kommentar til Espen Gamlunds kronikk (og tidsskriftartikkel) "Hva er galt med dypøkologien?":

Dypøkologi handler derfor like mye om teoretisk forarbeid som relevant praksis hos en kreativ minoritet så lenge tingenes orden består. Og det er helt riktig som Morten Tønnesen sier, at dypøkologien trenger en solid oppdatering. Diskusjoner rundt taktikk kontra strategi er et naturlig sted å begynne.

Artikkelen har flere gode poenger. Den avsluttes slik:

Om det er stille rundt dypøkologien i dagens hovedsstrømsmedier, vil jeg allikevel hevde at dens opplevde relevans faktisk er sakte stigende. Det finnes revitaliserte dypøkologiske understrømninger rundt omkring i verden – også i Norge – som kommer til syne på verdensveven, eksempelvis her på KULTURVERK. 

Selv om ikke alle uttrykksformene er rent akademiske av natur, viser de at dypøkologien stadig gjenoppdages av nye generasjoner. De snart forgangne sekstiåtterne har ikke monopol på denne egnen. 

I år er det nøyaktig førti år siden Arne Næss fanget dypøkologien i ord. Ikke bare lever den enda, den har fortsatt sine beste dager foran seg. Tross alt.

Se også: Klassekampen-intervju om Arne Næss sin dypøkologi

Bill.mrk. "platonisk prostitusjon"

Mitt kommersielle nettsted Spør Filosofen er på nett igjen.

Bill.mrk. "platonisk prostitusjon".

Kritisk til tette bånd mellom UiS og olja

Mitt debattinnlegg "Kritisk til tette bånd mellom UiS og olja" ble 30. august 2012 trykket i Stavanger Aftenblad - følger du lenken finner du teksten i PDF-fil.

Jeg undertegnet debattinnlegget som "Førsteamanuensis i filosofi ved UiS og varamedlem i UiS-styret" (jeg har siden rykket opp til å bli fast styremedlem).

Concerned Scientists på Facebook

Concerned Scientists Norway har fått Facebook-side. Anbefales!

Jeg er medlem.

Hva betyr "utopisk realisme"?

[Sakset fra min engelskspråklige blogg Utopian Realism]

In an email exchange via the biosemiotics email list (web address now added to "Some related academic links", right margin) related to my recent blog post "Why I joined the ISCB", Edwina Taborsky asked me to define what I mean by "utopian realism", the name of this blog. My reply read like this:

[A] utopia is commonly understood as a desirable yet unachievable - impossible - future state, e.g. of a society. By "utopian realism", I mean an attitude to the state of the world that is realistic (e.g. attainable, likely) in the long term. In the short term, a state closely resembling status quo is typically what is most likely to occur. In the long term, however, it is often very unrealistic to envision a continuation of a state closely resembling status quo - and conversely, the possible future states of society etc. which we regard as totally unrealistic today, are often more likely to materialize in the long term than is the status quo. A utopian realist, then, is one who takes the long view, who has the courage to fight for desirable ideas and states of affairs (no matter how their short-term prospects look like), and who has the insight that the status quo is just a passing phenomenon.

Klassekampen-intervju om Arne Næss sin dypøkologi

9. januar sto dette intervjuet på trykk i Klassekampen (rettere sagt er dette intervjuteksten som jeg fikk til sitatsjekk, ble trykt med minimale endringer):

– Espen Gamlund sier at dypøkologien er utdatert. Jeg mener tvert imot at dypøkologien trenger en oppdatering. Om den får det, har den potensiale til å få bred innflytelse, sier Morten Tønnessen, filosof og førsteamanuensis ved Institutt for helsefag på Universitetet i Stavanger. 

I en kronikk i Klassekampen i går pekte Gamlund på at dypøkologien ser ut til å ha forsvunnet helt fra både norsk samfunnsdebatt og miljøfilosofi de siste årene. Dypøkologien svikter både som filosofisk teori og som utgangspunkt for praktisk politikk, mener han. 

Tønnessen, som har jobbet med Næss’ filosofi i mange år, og blant annet var med på å arrangere markeringen av 100-årsdagen for hans fødsel, er ikke enig. Han tror at dypøkologiens fravær fra den politiske debatten først og fremst har sammenheng med dens radikale svar på miljøutfordringene.

– Espen Gamlund har rett når han sier at dypøkologien ikke er en av de mest brennhete miljøfilosofiene i dag. Heller ikke politisk er gjennomslaget stort. Spørsmålet er om det noen gang har vært det – for dypøkologien har aldri vært retningsgivende for en norsk regjering. I dag står norsk klimapolitikk i spagat mellom egeninteressen knyttet til olje og gass, og klimaspørsmålet. Da er det ikke rart at den norske regjeringen ikke har omfavnet dypøkologien, sier han. 

Men Tønnessen tror også at dypøkologiens manglende gjennomslag har sammenheng med Næss’ egen personlighet.

– Arne Næss var en begavet filosof, men han kan ikke sies å ha vært et politisk talent. Selv om han nok hadde mange gode innsikter å fore den dypøkologiske bevegelsen med, klarte han ikke å omsette disse i politisk innflytelse. Han var rett og slett mer av en filosofisk inspirasjonskilde. Men om han hadde vært et slikt universalgeni som både hadde politisk teft og storslagen retorikk, tror jeg godt dypøkologien kunne fått dypere feste, uttaler han. 

– Er ikke Næss’ teori om at vår mulighet til selvrealisering som mennesker ligger i kontakten med naturen, litt utdatert for dagens byboende mennesker?

– Vi har kanskje større krav til komfort i dag. Samtidig har vi et levende friluftsliv som viser at det å være i fysisk aktivitet i naturen er viktig for mange i Norge. Når Gamlund sier at FÅ er interessert i dette, synes jeg han overdriver. Det er riktig nok få som er så interessert som Næss, men det er mange som vil.

At Næss’ idealer ikke stemmer overens med dagens virkelighet, kan dessuten ha vel så mye å gjøre med vår økende fremmedgjøring i forhold til naturen, mener Tønnessen, som tror vår tids distanse til naturen like gjerne viser fram det avgjørende viktige ved dypøkologiens ideer.

– Vi har mistet følelsen av å være i og med naturen, og det gjør det vanskelig å håndtere miljøproblemene vi står overfor. Om vi skal klare å se på for eksempel klimautfordringen med klarsyn, tror jeg det er avgjørende å holde på naturerfaringen som del av vår identitet, sier han. 

En sentral del av Gamlunds kritikk av dypøkologien, går på dens vektlegging av det ontologiske perspektivet – altså beskrivelsen av verden som den er. En god miljøfilosofi tilpasset dagens samfunn, må heller legge vekt på etiske og politiske problemstillinger, mener han. Tønnessen peker på at det ikke finnes noe gitt svar i denne motsetningen, og at det er stor uenighet innad i filosofifaget om dette.

– Men jeg mener det er litt naivt å tro at man kan få en godt opplyst etikk om man skal overse spørsmålet om verdensbilde. Det er naturlig å begynne der, og så komme til etikken etter hvert, sier han.