Dagens figur

Full artikkel: Avfallsmengden ned for første gang (SSB)

Kriminalpolitisk seminar

Detaljene er nå på plass - og på nett - for mitt foredrag i Kriminalpolitisk seminar 11. november, med tema "Ulovlig jakt på ulv". Kommentator blir professor emeritus Nils Christie.

Til tross for at ulveforskere har anslått at ulovlig jakt står for halvparten av den sannsynlighet en norsk eller svensk ulv har for å dø hvert enkelt år, er det vanskelig å fastslå det nøyaktige omfanget av denne typen faunakriminalitet.

Svært få saker har endt i rettssystemet. I innledningen vil Tønnessen se nærmere på illegale ulvejegeres virkelighetsforståelse og kunnskapssyn, og analysere ulovlig jakt på ulv som politisk aksjonsform.

Hvordan kan vi tenke oss at jegerne selv gir et etisk forsvar for hva de gjør? I denne sammenhengen vil han særlig sammenligne ulovlig ulvejakt med miljøverneres bruk av sivil ulydighet og økosabotasje.

Ulv, ulv! - Editor's cut

[Publisert i Aftenposten i dag, i noe forkortet utgave:]

Ulv, ulv!

Aftenposten fortjener ros for å ta opp det ømfintlige spørsmålet om hvor stor andel av de innmeldte tapene av sau til rovdyr som er reelle. 140 millioner kroner per år hadde vært en grei pris å betale, hadde det bare ført til aksept for rovdyr i norsk natur. Problemet er at dagens ordning bare fyrer opp under misnøyen.

Leder i Norges Bondelag Nils Bjørke kan ikke forstå hvordan det kan jukses med tapstall. Tillat meg å forklare: Ordningens matematikk er enkel – rovdyrene beskyldes for tap av enhver sau som ikke kommer til rette. Bonden fritas dermed i realiteten for ansvaret for sine dyr.

Det mest sigende med Aftenpostens oppslag er imidlertid det følgende: Ulv på forsiden, ulv brettet ut inne i avisen. Ikke et ord om at ulven faktisk er det av våre rovdyr som tar færrest sau. Slik reproduserer avisen den feilaktige forestillingen om ulven som det typiske rovdyret, og som sauens nemesis.

PS: At ulven uler mot månen, det er noe vi ser mest av i menneskers fortellinger. Bare i eventyret er det alltid fullmåne.

Morten Tønnessen
PhD-student i semiotikk, Universitetet i Tartu

To ulveartikler på vei - Ny Tid og Aftenposten

Debattinnlegget Ulv, ulv! som jeg nevnte igår kommer på trykk i Aftenposten, har de bekreftet. Følg med!

I dag har jeg dessuten fullført kronikken "Hvem er villest i landet her? - Et ulveliv", som kommer på trykk i Ny Tid til fredag (en tekst med ulvens grad av villskap som gjennomgående tema).

Innhold:
* Intro
* Ulvetider
* Sky, men skutt
* Menneskelige gjenstander i ulvens verden
* Ulven og dens følgesvenner
* Om rovviltforvaltningens fremtid

Nature lanserer klimatidsskrift

Tidsskriftet Nature Climate Change inviterer nå akademiske bidrag. De tar sikte på å bli verdens ledende klimatidsskrift, og vil skille seg fra modertidsskriftet Nature og andre ved å ønske velkommen klima-artikler av både naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig art.

Akademikere og andre involverte kan prøve seg på å be om et gratis abonnement.

Første nummer av det nye Nature-tidsskriftet er ventet i april til neste år.

Ulv, ulv!

Det er tittelen på et debattinnlegg jeg nå nettopp har skrevet og sendt til Aftenposten, som tilsvar til dagens hovedoppslag "Spiser rovdyrene for 136 millioner?" (illustrert av en ulv som uler mot en full måne).

Bare i eventyret er det alltid fullmåne.

Sentralbanksjefen: Teknokrat eller korrektiv?

Sist gang jobben som sentralbanksjef ble utlyst - da Gjedrem ble ansatt - var jeg blant søkerne. 22 år gammel sekretær, sto det på søkerlista. Årsaken til at jeg søkte var at jeg syntes at minst én av kandidatene burde stå for en annen forståelse av hva som er sunn økonomisk utvikling. Når jeg i dag ser tiltredelsesintervjuene med denne rundens vinner Øystein Olsen, angrer jeg en smule på at jeg ikke søkte igjen.

Så vidt jeg kan se uttaler Olsen seg fullstendig konformt og i tråd med gjeldende valuta, så å si. Ved å understreke at Norge ikke bytter pengepolitikk bare fordi vi bytter sentralbanksjef, undervurderer han i bunn og grunn det ansvaret som følger med stillingen. Norge har i dag en rekke regjerings-utpekte posisjoner som spiller en rolle som aktivt korrektiv i offentligheten innen politisk debatt og politikk-utvikling. Olsen på sin side ser ikke ut til å spille kritiske spørsmål til de overordnede målene for norsk økonomisk politikk - å sikre "økt velstand" gjennom en stabiliserende pengepolitikk. Det bestemmende for pengepolitikken, uttalte Olsen i dag, er ikke hvem som sitter i stolen som sentralbanksjef, men utviklingen internasjonalt.

Det blir for passivt. Hadde jeg stilt som kandidat til stillingen som sentralbanksjef, ville jeg spilt inn til regjering og Finansdepartement at det overordnede målet for norsk pengepolitikk burde være å stabilisere norsk velstand på dagens nivå eller (fortrinnsvis) lavere. Norge og kloden er tjent med - om ikke annet - en lavere vekstrate, jf. min tidsskriftartikkel The Statistician's Guide to Utopia: The Future of Growth.

Undervisning i Antikkens filosofi

[Sakset fra min engelskspråklige, akademiske blogg Utopian Realism]

Today I was asked to step in as a philosophy lecturer at the University of Agder, as responsible for the second half of their course "Antikkens filosofi" (Philosophy in Antiquity). I will start teaching this next Thursday - when week 42-46 has passed I'll have given five 3-hour classes (15 hours of teaching, seminar-style).

The topic matter of these classes/seminars will be the following three texts:
* Plato's The Republic - book 1 (Norwegian: Staten)
* Aristotle's Nicomachean Ethics (Norwegian: Den nikomakiske etikk)
* Augustine's On free choice of the will [De libero arbitrio] (Norwegian: Om den frie vilje)

The course represents 1/6 of UiA's one-year study in philosophy.

David Abram-tekst i tidsskriftet Biosemiotics

[Sakset fra min engelskspråklige blogg Utopian Realism. Abrams forrige bok The Spell of the Sensuous: Language and Perception in a More-Than-Human World ble oversatt til norsk av Flux forlag.]

David Abram's 'The discourse of the birds' is now available on the webpage of the journal Biosemiotics (full access for subscribers only - alternatively, you can pay 34 Euro to get access to the electronic article. Cheapest subscription rate is 35 Euro, for members of International Society for Biosemiotic Studies). The article is a slightly altered version of a book chapter from Abram's new book Becoming Animal: An Earthly Cosmology, which is currently the bestselling book at Amazon within 'phenomenology' and 'epistemology'.

Abstract:

Modern humans spend much of their time deploying a very rarefied form of intelligence, manipulating abstract symbols while their muscled body is mostly inert. Other animals, in a constant and largely unmediated relation with their earthly surroundings, think with the whole of their bodies. This kind of distributed sentience, this intelligence in the limbs, is especially keen in the case of birds of flight. Unlike most creatures of the ground, who must traverse an opaque surface of only two-plus dimensions as we make our way through the world, a soaring bird continually adjusts minute muscles in its wings to navigate an omnidimensional plenum of currents and interference patterns that alter from moment to moment. Flight itself may usefully be considered as a kind of thinking—as a sort of gliding within the mind. Moreover, since birds are commonly the most mobile inhabitants of any woodland, able to fly over and scan numerous events occurring on the ground, their varied utterances provide a crucial source of information for many other animals. This paper, written as a philosophic essay, explores avian cognition from a phenomenological standpoint. It then reflects upon the vocalizations of birds—noting the major role that such avian calls, cries, and songs have played in the development of human culture.

Keywords

Phenomenology — Cognition — Birds — Flight — Avian language — Interspecies communication — Animal intelligence

Abram's article is part of the special issue 'Semiotics of Perception', which I am guest-editing along with Kati Lindström. The print edition is due for publication in December, as Biosemiotics 3(3).

Bilder og videoer fra Langedrag

I den engelskspråklige bloggen min, Utopian Realism, har jeg nå lastet opp endel bilder fra forskningsbesøket mitt på Langedrag.

- > Pictures from Langedrag I - Wolf pics

- > Pictures from Langedrag II

/

Se også posten Wolf videos... (her er det noen snapshots i tillegg), hvor jeg linker til fire videoer opplastet til MrMortenTonnessen's channel i YouTube.

Hvilket er Norges beste universitet?

Da Times Higher Education sin rangering av verdens 200 beste universiteter ble offentliggjort for noen uker siden, var ikke Universitetet i Oslo med på lista. Det viste seg å skyldes en rapporteringsfeil/kommafeil. Med 135. plass i verden og 43. plass i Europa var Universitetet i Bergen Norges eneste representant på lista (og sjette best i Norden).

/

Tidlig i september kunne UiO melde at de var rangert som nr. 100 i verden. Det var opp én plass på Quacquarelli Symonds Top University Ranking, som ifølge UiO "har skilt lag med rangeringen til Times Higher Education og (i stor grad bruker) den samme metoden som Times har brukt tidligere." Times nye måling, meldte UiO, "kommer i løpet av september og imøteses med forventning av akademia som en kvalitativt bedre måling." På denne rangeringen klatret forøvrig University of Cambridge forbi Harvard i år. Universitetet i Bergen var rangert som nr. 133, opp 11 plasser. NTNU rangeres her som nr. 237, opp 33 plasser; Universitetet i Tromsø som nr. 293, opp 8 plasser. Ingen av de nye norske universitetene (UiS, UiA, UMB) er med på topp 500.

/

Så kom altså rangeringen til THE, med UiB som eneste norske representant. Større var sjokket da THE etter å ha vurdert UiOs rette rangering plasserte Norges akademiske høyborg på en 186. plass (se "Editor's note", etter topp 200-lista). Det svarer bare så vidt til en plassering blant de 80 beste universitetene i Europa. UiB gasset seg da under overskriften UiB best i Norge.

- Jeg gratulerer UiO med plassen på topp 200 listen over verdens fremste universiteter. Det er viktig for landet at vi har flere universiteter i internasjonal verdensklasse, sier rektor ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo.

UiO på sin side hadde siden de meldte at THEs måling ble imøtesett som en kvalitativt bedre måling mistet all respekt for denne rangeringen - se Ingen tillit til Times-rangering. Rektor Ole Petter Ottersen mener det ikke henger på greip.

Forklaringa me har fått er ikkje god nok og tala heng ikkje på greip. I fjor hamna UiO på 100. plass, medan me i år hamnar på 186. plass. Dette aksepterer me ikkje for me har mista all tillit til målemetoden til Times Higher Education.

– Er det eigentleg så viktig å få ei god plassering på desse rangeringane? spurte Uniforums journalist nå.

/

PS: UiB melder at Norge på THE-rankingen har ytterligere to universiteter på de neste 100 plassene, nemlig Universitetet i Tromsø på 227. plass og NTNU på 273. plass. - På Shanghai-rankingen kommer UiO klart bedre ut enn UiB (65. plass vs. 200.-300. plass).

/

PPS: Det er 10.000-15.000 universiteter i verden - og å ha 1 % av de 200 og 0,8% av de 500 beste i verden er kanskje ikke så verst, tross alt, for et lite land? Interessant nok gjenspeiler denne andelen vårt høye BNP mer enn det gjenspeiler vårt beskjedne folketall...

Om valget i Brasil

I 2008 intervjuet jeg Partido Verde (De Grønne) sin partileder, José Luiz de França Penna. I 2006 fikk de 13 representanter i Brasils nasjonalforsamling. Nå har Marina Silva som PVs presidentkandidat oppnådd 19 % av stemmene i det brasilianske presidentvalget. Full oversikt finner du på landets Tribunal Superior Eleitoral.

Marina Silva kom dermed på en sterk tredjeplass (de øvrige kandidatene var marginale - fjerdemann, en marxist, fikk mindre enn 1 % av stemmene). Lulas kandidat Dilma Rousseff, som stilte for PT (Partido dos Trabalhadores), må dermed komme seg helskinnet gjennom en andre valgomgang, mot høyre-kandidaten José Serra (PSDB - Partido da Social Democracia Brasileira). Rousseff fikk 47 % av stemmene, Serra 32 % (for å unngå en annen valgomgang må man få minst 50 % av stemmene).

Se ellers meldingen fra NTB-Reuters-AFT, gjengitt i Dagbladet (Omvalg om president i Brasil).

Marina Silva har jeg tidligere nevnt her i Utopisk Realisme, i forbindelse med at hun i 2008 gikk av som miljøvernminister i Lulas regjering, i protest mot den massive motstanden hun møtte da hun ville bremse avskogingen i Amazonas (se Denofa frakter soja gjennom regnskogen). Jf. ellers om henne norsk Wikipedia.

Man kunne kanskje snakke om en grønn bølge i Latin-Amerika. Tidligere i år kom De grønnes kandidat Antanas Mockus til annen valgomgang i presidentvalget i Columbia, selv om han var langt fra å vinne da det gjaldt (se Grønn president i Columbia?). For to år siden kom forøvrig De grønnes kandidat Fernando Gabeira ut som nr. 2 i Rios ordførervalg (se Ordføreren av Rio de Janeiro) - i går fikk kan 20 % av stemmene til valget av guvernør i Rio.

Gabeira stilte imidlertid ikke bare for Partido Verde, men hadde også et knippe andre partier bak seg. Det samme gjaldt Sérgio Cabral, den gjenvalgte guvernøren i Rio de Janeiro, som vant med to tredeler av stemmene, etter å ha stilt som kandidaten for omlag et dusin partier. Det er slike koalisjoner som gjør det vanskelig å finne megetsigende tall for hvor stor oppslutning de enkelte partiene har i Brasil. Det samme er nemlig tilfelle i nasjonalforsamlingen - og ovenpåkjøpet er det svært vanlig å skifte partitilhørighet i løpet av perioden. I Brasil stemmer man med andre ord ikke først og fremst på partier, men snarere på individuelle kandidater.

Newsweek: FrP "høyreekstremt"; Norge "nytt Hansa"

Det amerikanske nyhetsmagasinet Newsweek har i denne ukas nummer to oppslag som (blant andre land) omhandler Norge. Likevel later ingen trykte norske medier til å ha omtalt oppslagene (oppslagene har ligget på Newsweeks nettside i henholdsvis tre og fem dager).

Hovedoppslaget denne uken har overskriften "Europe's new extreme: Sarkozy and the rise of the hard right". Inni bladet har saken tittelen "Rise of the right". Her heter det blant annet (min oversettelse):

"For et tiår siden var ekstremist-politikk begrenset til ytterkantene og gateprotester. Når har den meldt seg som en parlamentarisk makt og begynt å forandre hvordan partier handler og snakker."

Her kunne man i norsk sammenheng drøfte hvordan asylinstituttet har kommet under press som en følge av Fremskrittspartiets momentum i innvandringspolitikken (jf. Storbergets språkbruk og "resolutte" holdning i.f.t. å begrense "asylstrømmen").

Ved siden av Sarkozys sigøyner-utkastelser bruker artikkelen endel plass på Sverigedemokratenes gjennombrudd i svensk politikk. Og så kommer det:

Velgernes oppslutning om det ekstreme høyre i Europa kan ikke lenger nedtones som et marginalt, land-spesifikt fenomen. Verdens største demokratiske region gir nå grobunn for høyreekstrem politikk. De nyeste valgresultatene ga 11,9 prosent i Frankrike (Front National); 8,3 prosent i Italia (Lega Nord), 15,5 prosent i Nederland (Geert Wilders's Frihetspartiet); 28,9 prosent i Sveits (Sveitsisk folkeparti); 16,7 prosent i Ungarn (Jobblik); og 22,9 prosent i Norge (Fremskrittspartiet). (...) Parlamentssetenes fall i ekstremistenes hender representerer den største rystelsen i europeisk politikk siden kommunismen forsvant."

Det andre oppslaget som omhandler Norge bærer tittelen ”The New World Order”, og deler verden inn i 19 grupper, inkludert ”City-States”, ”Liberalistas”, ”Bolivarian republics” og ”Lucky countries”. Her er Norge sammen med Danmark, Finland, Tyskland, Nederland og Sverige plassert i gruppa ”New Hansa”.

”Dagens utvidede liste av Hansa-stater deler germanske kulturelle røtter, og de har funnet sin nisje i å selge kostbare varer til utviklede land, samt til blomstrende markeder i Russland, Kina og India. De er vidgjetne for sine generøse velferdssystemer, men de fleste av disse landene har de siste årene liberalisert økonomien. De utgjør seks av de åtte høyest rangerte landene på Legatums velferdsindeks (...)”

Nordens suksess understrekes av at en annen gruppe, ”oliven-republikkene” (Bulgaria, Kroatia, Hellas, Italia, Portugal, Spania m.fl.), betegnes som land som tross sin gresk-romerske arv ”ligger etter sine nordiske motparter i så og si hver eneste kategori” (fattigdomsrater, yrkesdeltakelse osv.).

/

Et gratis tips til Norges medier: Det skulle være fullt mulig å lage en link mellom de to Newsweek-oppslagene - førstnevnte handler om fremveksten av høyreekstreme partier i Europa, sistnevnte om at verden i stigende grad blir organisert utfra "stammetilhørighet" - etnisitet, religion osv...

PS: Dette er ikke første gang jeg etterlyser norske mediers respons på kontroversiell Norges-omtale i Newsweek - jf. Norge som kolonimakt: Hvor er avisene?

Om troen på fire prosent

Etter at ledende økonomer har ytret sin tvil om forutsetningen om at oljefondet kan oppnå fire prosent avkastning per år, beroliger finansministeren oss i DN 21. september med at oljefondet har en lang tidshorisont. Johnsens resonnement er problematisk.

Riktignok har finansmarkedene i Oljefondets tid vært turbulente, og Oljefondet har tapt stort på først kun å satse på de allerede rike. Men på sikt avhenger fondet, og fondets avkastning, av veksten i verdensøkonomien. Hva slags fremtidsutsikter har den, på virkelig lang sikt? Som jeg har vist i tidsskriftartikkelen ”The Statistician’s Guide to Utopia: The Future of Growth” er det urimelig å forvente at en vekstrate tilsvarende den skyhøye veksten fra den første etterkrigstiden – og fra de ti første årene av dette årtusen – skal vare særlig lenge. Lenger utover i det 21. århundre blir det mer og mer sannsynlig at vekstraten blir lavere. Det bør den faktisk bli, dersom man ønsker at vekst skal være mulig på lang sikt.

Som OECD-økonomen Angus Maddison har demonstrert, har vekstraten til den globale økonomien historisk sett vært langt lavere. Med unntak av unntaksperiodene nevnt foran har BNP per capita siden 1820 vokst med mellom en halv og halvannen prosent årlig på globalt plan. Oljefondets avkastning hviler også på andre faktorer, som forholdstallet mellom kapitalisering og BNP, men konklusjonen er likevel klar: Å gå ut fra en lavere vekstrate er tryggere.

Morten Tønnessen, innehaver av Spør Filosofen

Apropos evigheten

^

^

^

^

^

^

^

^

Oljefondet er konstruert for å vare evig, melder Aftenposten 21. september. Om ti år er vi kanskje alle oljemillionærer, med seks billioner på bok, får vi høre (i dag har vi jo bare stakkarslige tre billioner). Som vanlig rapporteres økonomiske prognoser – gode eller dårlige – som ensbetydende med nordmenns fremtidsutsikter. Slik har det blitt, etter at Oljefondet gjorde oss alle til aksjespekulanter og dermed obligatorisk delaktige i den nå grenseløse verdenskapitalismen. Men er det virkelig rimelig at vi skal holde oss med et fond med nær én prosent av verdens samlede aksjebeholdning kun for å sikre pensjonen og velferden til en promille av verdens befolkning? For evigheten? Jeg bare spør.

Hvor vill er egentlig ulven?

Idag ble min artikkel "Is a wolf wild as long as it does not KNOW that it is being thoroughly handled?" [Er en ulv vill så lenge den ikke VET at den blir grundig /forvaltet/?] publisert i det online tidsskriftet Humanimalia.

/

Abstract:

The topic of wildness is a matter of ongoing debate in the wildlife management community. In this essay it is related to questions of shyness and actual human interference (especially on the management side). The well-documented case of the Scandinavian wolf population suggests that shyness is not a sufficient criterion for wildness. For all the wolf knows, it is still a wild animal – and it still behaves like one. But are we justified in claiming that a (more or less) free-ranging wolf is truly wild, simply because it does not know that it is being thoroughly managed? The article introduces this theme and the case at hand, covering wolf mortality, human artifacts in the life-world of wolves, and captures. The long-term goal of wildlife conservation, the author proposes, should be to restore the independent viability of wildlife. Wildness, in short, has to go beyond appearances. In a closing note, Arne Næss’ philosophy of wolf policies is critically evaluated.

Pecha kucha-video

Nå har jeg fått (komprimert og) lastet opp video fra Pecha kucha-presentasjonen av "Filosofihistorien på 1-2-3" på YouTube.

Pecha Kucha Night Oslo, vol. 15

Sist torsdag (9. september) opptrådte jeg på Pecha Kucha Night Oslo, vol. 15, med presentasjonen "Filosofihistorien på 1-2-3" ("pecha kucha" er et konsept for å presentere 20 slides ved å bruke bare 20 sekunder på hver, som debuterte i Tokyo i 2003 - se Pecha-Kucha.org).

/

Her er bilder fra de fleste av de andre presentasjonene.

Tomas Träskmann: Insomniacs Park.

Jon Petter Etnestad: Undervannsinteriør.

Isak Gjertsen: Animations.

Tor Inge Hjemdal: Conditions magazine.

Erik Bolstad og Hege Øydalen: Gakk gakk.
Gakk gakk igjen.

Christian Blandhoel: Improvisasjonsorkester.

Kristoffer Leivestad Olsen og Marianne Boye: Design uten grenser.

Tiril Bryn: Messels memorandum.

PK Mahanandia: Kärleken som drivkraft.

Kongen på haugen ute

Boka "Kongen på haugen: På innsiden av Brasils narkogjenger", utgitt av Livro forlag og oversatt fra portugisisk av meg og kona, er nå utgitt. Jeg fikk mitt første eksemplar i hendene sist fredag. Omtrent samtidig ble boka observert på utstilling hos ARK på Oslo S.

/

Løp og kjøp!

/

Tidligere post med omtalen fra forlaget her.

Støtte til CASSEs posisjon i.f.t. økonomisk vekst

Jeg har nettopp signert CASSEs (Center for the advancement of the steady state economy) posisjon i forhold til økonomisk vekst, som den 6000ende eller så til å gjøre det siden uttalelsen ble lansert i 2004. Blant prominente undertegnere finner vi Jane Goodall, David Mech, Vandana Shiva og E.O. Wilson (full liste - inkludert kriminologen Guri Larsen, som signerte for noen dager siden - her).

Whereas:
1) Economic growth, as defined in standard economics textbooks, is an increase in the production and consumption of goods and services, and;

2) Economic growth occurs when there is an increase in the multiplied product of population and per capita consumption, and;

3) The global economy grows as an integrated whole consisting of agricultural, extractive, manufacturing, and services sectors that require physical inputs and produce wastes, and;

4) Economic growth is often and generally indicated by increasing real gross domestic product (GDP) or real gross national product (GNP), and;

5) Economic growth has been a primary, perennial goal of many societies and most governments, and;

6) Based upon established principles of physics and ecology, there is a limit to economic growth, and;

7) There is increasing evidence that global economic growth is having negative effects on long-term ecological and economic welfare…

Therefore, we take the position that:
1) There is a fundamental conflict between economic growth and environmental protection (for example, biodiversity conservation, clean air and water, atmospheric stability), and;

2) There is a fundamental conflict between economic growth and the ecological services underpinning the human economy (for example, pollination, decomposition, climate regulation), and;

3) Technological progress has had many positive and negative ecological and economic effects and may not be depended on to reconcile the conflict between economic growth and long-term ecological and economic welfare, and;

4) Economic growth, as gauged by increasing GDP, is an increasingly dangerous and anachronistic goal, especially in wealthy nations with widespread affluence, and;

5) A steady state economy (that is, an economy with a relatively stable, mildly fluctuating product of population and per capita consumption) is a viable alternative to a growing economy and has become a more appropriate goal in large, wealthy economies, and;

6) The long-run sustainability of a steady state economy requires its establishment at a size small enough to avoid the breaching of reduced ecological and economic capacity during expected or unexpected supply shocks such as droughts and energy shortages, and;

7) A steady state economy does not preclude economic development, a dynamic, qualitative process in which different technologies may be employed and the relative prominence of economic sectors may evolve, and;

8) Upon establishing a steady state economy, it would be advisable for wealthy nations to assist other nations in moving from the goal of economic growth to the goal of a steady state economy, beginning with those nations currently enjoying high levels of per capita consumption, and;

9) For many nations with widespread poverty, increasing per capita consumption (or, alternatively, more equitable distributions of wealth) remains an appropriate goal.