tirsdag 31. august 2010

"Kongen på haugen" under utgivelse

Den gateslang-pregede dokumentarboka "Kongen på haugen: På innsiden av Brasils narkogjenger", som jeg har oversatt sammen med min kone Helena da Silva-Tønnessen, har ankommet Norge, fra trykkeriet i Latvia. Den vil om få dager være tilgjengelig i norske bokhandlere (kan også bestilles på nett).

Se ellers Livro forlag:

Kongen på haugen er en eksplosiv dokumentar som tar leseren med på en reise til skyggesiden av et Brasil der forskjellene mellom fattig og rik er enorme, og der det drepes flere mennesker med skytevåpen enn i noe annet land i verden. Et gjennomkorrupt politivesen bidrar til de høye drapstallene med sin skyt-først-spør-etterpå-taktikk.

Med mot og pågangsmot reiste de to musikerne MV Bill og Celso Athayde landet rundt for å snakke med guttunger som er med i narkogjengene i fattigstrøkene i Brasil. Forfatterne fikk adgang til en underverden få kjenner, og fulgte disse ungdommene over flere år. Da reisen var over, var 16 av de 17 guttene som intervjues i boka døde – drept i skuddvekslinger med politiet, oppgjør med rivaliserende gjenger eller av sine egne ”venner”.

Boka skapte heftig debatt da den kom ut i Brasil – politiet tok sterk avstand fra den, mens menneskerettighetsorganisasjoner fremhevet den som et viktig dokument på de brutale livsbetingelsene til landets fattige.

Her møter leseren det samme miljøet som skildres i filmer som ”City of God” og ”Tropa de elite” – forskjellen er at dette ikke er fiksjon.

Norsk-estisk festskrift lanseres 16. september


Jubileumsboka til Norsk-estisk forening, "Estland og Norge i fortid og nåtid - Norsk-estisk forening 25 år" lanseres 16. september, melder foreningen.

Der har jeg en to-siders sak skrevet sammen med Dinda L. Gorlée, "Da Lotman og semiotikken kom til Norge".

mandag 30. august 2010

Norsk antologi om forholdet mellom mennesker og dyr

Sakset fra min engelskspråklige blogg, Utopian Realism:
/
Cf. previous notes about this book project, with Guri Larsen, Ragnhild Sollund and myself as prospective editors (idea conceived of after criminology seminar - see also Academic news in brief IX pt. 4).
/
We are still discussing the work title, but have agreed on most other features. These days we start inviting contributors (the collection - which will be in Norwegian - is invitation-only).
/
In the process we have developed a 1p invitation letter, a 2p book project description, and a highly secret 3p 'innholdsdisposisjon' with drafts of contents.
/
Excerpts of the book project description:

Forholdet mellom mennesker og dyr er sentralt for forståelsen av såvel kultur som natur – og ikke minst for forståelsen av vår tids eskalerende miljøkrise. Det er et tema som på grunn av sine etiske dimensjoner er gjenstand for økende interesse og debatt – også i Norge, som i denne sammenhengen har kommet ganske kort i den intellektuelle diskursen. Etiske spørsmål i forlengelsen av menneskets bruk av natur og dyr har fått økt økt interesse de siste årene, både innen ulike fag og i den offentlige debatt. Likevel er gjensidig avhengighet mellom miljø, dyr og mennesker lite belyst. Arten mennesket og andre arter er ikke bare beslektet, men er i dagens samfunn gjensidig avhengig av hverandre på en historisk unik måte. Mens det på den ene siden er et trivielt faktum at mennesket bare kan overleve som del av en større natur, har vi særlig de siste århundrene også gjort utallige dyrearter stadig mer avhengige av oss. Det moderne mennesket har innarbeidet en instrumentell (nytteorientert) tilnærming til andre dyr. Dyr utnyttes i dag på utallige måter: til mat, sko og klær, i underholdning, som arbeidsdyr, forsøksdyr, kjæledyr og så videre. Først de siste par generasjonene har det i vår kultur blitt vanlig å snakke om at dyr kan ha egenverdi uavhengig av nytteverdi. Dagens offisielle politikk for vern av biologisk mangfold sliter med eldgamle forestillinger om et nødvendig fiendskap mellom bonde-/menneskesamfunnet og utemmet natur. Så dypt sitter dette natursynet at vernetilhengere og dyrevernere av mange automatisk slås i hardtkorn med menneskefiender.

Temanummer om natursemiotikk

HORTUS SEMIOTICUS (no. 6)
SPECIAL ISSUE ON THE SEMIOTICS OF NATURE
Guest editors
: Riin Magnus, Nelly Mäekivi and Morten Tønnessen

Dear readers,

We are delighted to announce that the journal Hortus Semioticus has now published a special issue on the semiotics of nature. All together with 7 papers, a foreword, an interview, Meditationes Semioticae and 2 overview articles, this issue is almost exclusively in English. The papers of contributing MA and PhD students are all original papers written within a scientific framework which encapsuls the topics of meaning, value, communication, signification, representation, and cognition in and of nature.
1) Nelly Mäekivi, Riin Magnus and Morten Tønnessen: Editors foreword to the Special Issue Semiotics of Nature
2) Remo Gramigna: Augustine’s legacy for the history of zoosemiotics
3) John Haglund and Johan Blomberg: The meaning-sharing network
4) Silver Rattasepp: The idea of the extended organism in the 20th century history of ideas
5) Sara Cannizzaro: On form, function and meaning: working out the foundations of biosemiotics
6) Svitlana Biedarieva: Reflections in the Umwelten
7) Arlene Tucker: A metaphor is a metaphor
8) Patrick Masius: What are elephants doing in a Nazi concentration camp? The meaning of nature in the human catastrophe
9) Riin Magnus and Morten Tønnessen: The bio-translator. Interview with professor in biosemiotics Kalevi Kull (with his complete biosemiotic bibliography)
10) Meditationes Semioticae – this time by Kaie Kotov: Do you mind? Does it matter? Semiotics as a science of noosphere
11) Ülevaade: Acta Semiotica Estica VII

We hope that for our readers and contributors, these papers will encourage even more interest in the field, and open yet new horizons.

fredag 20. august 2010

BNP: Kina og India allerede svære


The Economist publiserte nylig figuren over som sin Daily Chart. Den viser hvor stor andel av verdensøkonomien (målt i kjøpekraftsjustert BNP) Kina og India har stått for de siste 2000 årene. Som vi ser er forholdene i ferd med å normaliseres, fra deres perspektiv.
/
Det er ellers verdt å merke seg hvor høyt både Kinas og Indias nåværende BNP vektes her (i og med justeringen av kjøpekraft). I de fleste oversikter vises BNP-tall basert på vekslingskurser - da kommer begge langt dårligere ut. Målt tatt i betraktning hvilke priser det er i Kina og India, ser vi at Kina idag har nesten like stort BNP som USA, og at India alt har verdens tredje største BNP. The Economist meldte noen dager senere at Kinas BNP nå har passert Japans - men da var tallene altså ikke kjøpekraftjusterte (på DENNE figuren har Japan falt ned til nr. 4, etter India). Se Contest of the century (Kina vs. India).

onsdag 18. august 2010

Ulven på Sørlandet

[Kronikk i Fædrelandsvennen lørdag 14. august 2010]

Ulven på Sørlandet

Alle har nok hørt historien om ulv og sau. Men du ville kanskje blitt overrasket om du hørte hva den skandinaviske ulven faktisk spiser: Aller mest elg, endel rådyr, litt bever, og ellers litt småtteri her og der.
Jeg er i sluttfasen av et doktorgradsprosjekt hvor norsk ulveforvaltning er mitt ”case study”. Det var derfor med interesse jeg leste Fædrelandsvennens hovedoppslag 5. august: ”Ulven har herjet saueflokken hans”. Det er flott at beretningen til sauebonden Helge Fossen kommer frem, men jeg undrer meg over den journalistiske vurderingen som resulterte i at overskriftene ukritisk gjenga bondens historie. Mens han sier 27 sauer og lam er drept eller savnet etter ulvens herjinger, har Statens naturoppsyn kun bekreftet at ulv står bak i fire av tilfellene. Hvorfor ringte ikke Fædrelandsvennen en med kompetanse i å bedømme dette?

”Ulven herjet” – det blir altså konklusjonen. Her er det flere ting å merke seg. Som semiotiker synes jeg det er megetsigende at bonden omtales med navn, mens sauene oppgis som et antall, og ulven konsekvent omtales som ”ulven”. Omtalen av ”ulven” har mytologiske undertoner – noe som passer godt med vår allmenne oppfatning av ulven som et vesen (inkarnasjonen av det onde, osv.) med enorm kulturell kraft. Det er dette dyret som symboliserer de store rovdyrene i landet vårt. Folk flest er antagelig ikke klar over at de andre rovdyrene – bjørn, jerv og gaupe (noen år også kongeørn) – står for langt større skader på husdyr enn ulven gjør.

Det er ulven som et hatobjekt nummer én. I manges bevissthet står den ikke bare som representant for rovdyrene – det ville, utemmede – men også for myndighetenes distriktspolitikk generelt og landbrukspolitikk spesielt. Det er ikke lett å være sauebonde i 2010, eller å drive gårdsbruk i liten skala. Mange gir opp. Det underliggende problemet i rovdyrstriden er den pågående strukturrasjonaliseringen, som kort sagt går ut på at myndighetenes rammebetingelser bevisst er slik utformet at det ikke skal lønne seg å drive smått. Her må også forbrukerne kjenne sitt ansvar: Å ha lavpris som eneste kriterium for mat bidrar ikke til etableringen av sunn husdyrkultur. En av konsekvensene er at det blir stadig flere dyr å passe på for hver bonde. Dét er det verste som kan skje. Vi trenger flere hender i norsk landbruk, ikke færre!

Under slike omstendigheter er det at ulven har blitt syndebukk. Det er da ikke overraskende at krav om fellingstillatelse (i Vest-Agder) har blitt reist og gitt så fort noen sauer ble ”tatt av ulven”. Men hva sier dette om den sørlandske mentaliteten? Er virkelig Dyreparken det eneste stedet vi vil tolerere tilstedeværelsen av ulv – på utstilling? Ulven var overalt i landet vårt, inntil en intensiv utrydningskampanje fra 1840-årene av bidro til at den snart var fortrengt til nord. I dag opererer norske myndigheter med et forvaltningsområde som er så lite på det smaleste at det er lattervekkende naivt å forvente at alle ulver skal holde seg innenfor vårt administrativt oppmerkede område. Fenomenologisk sett er det ikke noe merkelig ved at sauebønder synes at ulven ikke hører hjemme i norsk natur – den har jo vært borte i generasjoner. Men i det lange løp har ulven vært her – med oss.

Et av de grunnleggende problemene i den norske rovdyrdebatten er riften mellom offisiell, vitenskapelig kunnskap på den ene siden og folkelige erfaringer på den andre. Mytologiske forestillinger om ulven er hardlivede, og mang en forvalter har fortvilt over å ikke komme noe sted med informasjonskampanjer. Selv synes jeg at erfaringene og opplevelsene til folk og fe absolutt må frem i lyset. Sauebondens historie er alt gjengitt av Fædrelandsvennen – så la meg nå gjengi ulvens side av saken: Fra ulvens perspektiv er sauen unaturlig tallrik der den forekommer. Knapt noe vilt dyr av sammenlignbart slag forekommer i slike mengder, og i slik utstrekning, som sauen og våre øvrige vante husdyr. Det som har skjedd over store deler av verden de siste århundrene er at husdyrene våre i stadig større grad har overtatt landskapene, og fortrengt ville arter. Dette er i mye større grad tilfelle i tettere befolkede land – i Norge er saken først og fremst den at menneskelige installasjoner (veier, demninger) og aktiviteter har trengt inn nær sagt overalt, til fortrengning for villmark. Ulven er et tilpasningsdyktig dyr, og kan leve også under slike omstendigheter – men bare om vi gir den rom.

Morten Tønnessen, PhD-student ved Universitetet i Tartu

mandag 9. august 2010

Forskningens formål

[Denne forkortede versjonen stod på trykk i Aftenposten fredag 6. august:]

Forskningens formål
Jeg undrer meg over mangelen på kritisk refleksjon om forskningens hensikt. At alle vil ha mer til eget felt er ingen overraskelse. Forsker-Norges problem er at grunnforskningen har svært trange kår. Michael Polanyi talte om ”vitenskapens republikk” som et felt med overlappende kompetanser. Dagens forsker-Norge overlapper vel så mye med myndighets- og næringsinteresser som med fagfeller. Anvendt vitenskaps dominans – den burde vi diskutere, for den har gitt oss et forskerklima hvor alt må rettferdiggjøres med henvisning til produkt- og politikkutvikling.
Det finnes utallige eksempler på forskning som dersom den leder til resultater vil føre til ytterligere press på ressurser og naturarealer her hjemme og ute. I denne sammenhengen satser staten typisk på alle hester – på problemenes årsak, og så i andre omgang på deres løsning. Summen av innovasjon og reparasjonstiltak blir et stadig omdefinert problemfelt – gamle problemer som stadig hurtigere omsettes i atter nye samfunnsproblemer.

Morten Tønnessen
Forsker ved Universitetet i Tartu

[Slik lød den opprinnelige teksten jeg sendte inn:]


Forskningens formål
Debatten om forskningens kår raser videre, som alltid med fokus på den totale satsningen målt i kroner og øre. Jeg undrer meg over mangelen på kritisk refleksjon om forskningens hensikt. At alle vil ha mer til eget felt er ingen overraskelse, det er en naturlig følge av den allmenne interessekampen i vårt nytteorienterte samfunn.
Forsker-Norges problem er at grunnforskningen har svært trange kår. Mesteparten av tilgjengelige midler gis til næringsrettet forskning, forskning knyttet opp mot statens politikk og toppstyrte prosjekter. Forsker og filosof Michael Polanyi talte om ”vitenskapens republikk” som et felt med overlappende kompetanser. Dagens forsker-Norge overlapper vel så mye med myndighets- og næringsinteresser som med fagfeller. Anvendt vitenskaps dominans – den burde vi diskutere, for den har gitt oss et forskerklima hvor alt må rettferdiggjøres med henvisning til produkt- og politikkutvikling.
Hva tror du ville gavne samfunnet mest, spurte jeg en professor i semiotikk – om utvalgte forskningsfelt fikk mer midler, eller om utvalgte forskningsfelt som kanskje skader samfunnet snarere enn å tjene det ble luket bort? Verken han eller jeg var i tvil om svaret. Det finnes utallige eksempler på forskningsprosjekter som dersom de leder til resultater bare vil føre til ytterligere press på ressurser og naturarealer her hjemme og ute. I denne sammenhengen satser staten typisk på alle hester – på problemenes årsak, og så i andre omgang på deres forhåpentlige løsning. Summen av ”innovasjon” og ”reparasjonstiltak” blir et stadig omdefinert problemfelt – gamle problemer som stadig hurtigere omsettes i atter nye samfunnsproblemer.
Utslag på BNP-veksten (”verdiskaping”, som det så vakkert heter) er ikke noe godt mål for prioritering mellom ulike forskningsfelt. Riktignok behøver forsker-Norge nye verdier – men da taler vi om en helhetlig selvforståelse, ikke om klingende mynt.

Morten Tønnessen
Innehaver av Spør Filosofen, og forsker (Universitetet i Tartu)

Ulven på Sørlandet

Fredag sendte jeg en kronikk med tittelen "Ulven på Sørlandet" til Fædrelandsvennen, som en reaksjon på førstesideoppslaget dagen før ("Ulven herjet /i saueflokken hans/").

torsdag 1. juli 2010

Støtte til NMF!

Norges Miljøvernforbund (NMF), ledet av Kurt Oddekalv, er i hardt vær etter at de en stund nå har ført kampanje mot oppdrettsnæringen. Det er jeg glad for at noen gjør.
/
Jeg har ikke fulgt godt nok med til å kunne ta stilling til alle detaljer, men det står klart for meg at i all hovedsak har NMF rett i sine påstander. Norsk oppdrettsnæring konsumerer mer villfisk enn Norge selger av viltfanget fisk, og representerer dårlig ressursforvaltning. I tillegg til dette kommer at livskvaliteten til de flere hundre millioner fiskene er tvilsom, med korte livsløp og trange kår - noe NMF vel ikke har vektlagt. Oppdrett av fisk i stor skala er grunnleggende en dårlig idé.
/
Hendelsene rundt NMF - hvor næringen nå har gått i strupen på miljøorganisasjonens sponsorer, i et forsøk på å kvele kritikken - er symptomatisk for hvordan vi forholder oss til miljøvern i dette landet: Det er ikke grenser for hvor miljøbevisste vi er, så lenge det ikke rammer næringsgrunnlaget vårt. Så fort norske næringsinteresser er involvert blir all miljøkritikk avfeid som irrelevant og usaklig.
/
Les mer om NMFs kampanje mot norsk oppdrettsnæring her.
/
Nylige nyhetssaker:
Utsett næring (leder, BT)
- Oddekalv har ikke lykkes (P4 - med kommentar fra Utopisk Realisme)
/
HER kan du se "live laks" (villaks) på VG (Suldalslågen).

mandag 28. juni 2010

Norges klimapanel

Her er de norske medlemmene av FNs klimapanel frem til 2014 (hentet fra KLIF):

Delrapport 1: Det klimavitenskapelige grunnlaget:
■ Gunnar Myhre, CICERO, Coordinating Lead Author
■ Jan Fuglestvedt, CICERO, Lead Author
■ Eystein Jansen, Universitetet i Bergen, Lead Author
■ Cecilie Mauritzen, Meteorologisk institutt, Lead Author
■ Jan-Gunnar Winther, Norsk polarinstitutt, Lead Author
■ Christoph Heinze, Universitetet i Bergen, Review Editor

Delrapport 2: Virkninger av klimaendringene, tilpasning og sårbarhet
■ Siri Eriksen, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Lead Author
■ Grete Hovelsrud, CICERO, Lead Author
■ Karen O'Brien, Universitetet i Oslo, Lead Author
■ Asuncion Lera St.Clair, Universitetet i Bergen, Lead Author
■ Svein Sundby, Havforskningsinstituttet, Lead Author
■ Kenneth Drinkwater, Havforskningsinstituttet, Review Editor
■ Ståle Navrud, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Review Editor

Delrapport 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp
■ Anne Grete Bruvoll, Statistisk sentralbyrå, Lead Author
■ Edgar Hertwich, NTNU, Lead Author
■ Frank Sperling, WWF, Lead Author
■ Daniel Mueller, NTNU, Lead Author
■ Snorre Kverndokk, Frischsenteret, Review Editor

Antall norske medlemmer har gått opp fra 7 i sist runde til 18 nå, av ialt rundt 830 forskere.

onsdag 9. juni 2010

Mest leste dokumenter på Scribs + web stats

CHANGE since June 2nd 2009.

SCRIBD - IN ENGLISH
1. The Statistician's Guide to Utopia: The Future of Growth 1.089 (+646)
2. Steps to a Semiotics of Being (PPT) 567 (+416)
3. Utopian Realism 2009 474
4. Umwelt Transition: Uexküllian Phenomenology (research plan) 381
5. Semio (poster) 378 (+212)
6. Curriculum Vitae of Morten Tønnessen (1/5 2010) 333
7. Environmental problems in light of Gabriel Marcel's distinction problem/mystery 306
8. POSTER The Nature View Held by Environmentalists 280
9. ABSTRACT The Nature View Held by Environmentalists 253
10. Signs Grow, But Should They? Semioethics and the Dominant Semiosis of Homo Sapiens 218
11. Reversing the Brain Drain 191
12. The Nature View Held by Environmentalists (Attitudes in the Norwegian Environmental Establishment) 163
13. 'Tell Me, Where is Morality Bred?' (The Semioethics Interviews I, John Deely) 140

Umwelt ethics: Deleted (but see Sign Systems Studies)

SCRIBD - IN NORWEGIAN
1. Historieløst om klima 853 (+649)
2. Utopisk Realisme 2009 772
3. Om fluer og filosofi (intervju med Arne Næss) 673
4. Hvem har ansvaret for volden? 641 (+464)
5. Burlesk vitenskapsparodi 419
6. Tidsvitne - omslag 377
7. 20 års moratorium mot oljeleting 305
8. Preludium til romanen HUFF 295
9. Europa i overgangsalderen 238
10. Jakob von Uexküll og øyets verden 224
11. Svart Bok 1998 208

SCRIBD - IN ESTONIAN
1. Must naine Tartus 445 (+293)

All my documents at Scribd

25 Uploads
17 Subscribers
11,162 Reads
0 Readcasts

All-time web stats (no. of visits)
1. Utopisk Realisme 14.007
2. Utopian Realism 4.360
3. The Schopenhauer Experience 418

SemioPhenomenon 2.973

The Schopenhauer Experience music player

tirsdag 8. juni 2010

David Rothenberg til konferanse om dyresemiotikk


Jeg er en av arrangørene av konferansen "Zoosemiotics and Animal Representations", som arrangeres i Tartu, Estland, 4.-8. april 2011 (hjemmeside her). Vi kan nå gå ut med at David Rothenberg blir ett av trekkplastrene.

David er bl.a. kjent for bøkene Why birds sing og Thousand mile song, en bok om hans forsøk på å spille klarinett med hvaler. I norsk sammenheng er han - ved siden av som jazzmusiker - mest kjent som Arne Næss sin biograf (Is it painful to think?) og oversetteren av Næss sitt økofilosofiske hovedverk Økologi, samfunn og livsstil.


lørdag 29. mai 2010

Apple større enn Microsoft

Grafen over, som er hentet fra The Economist, viser hvordan Apple nå har gått forbi Microsoft som det IT-selskapet i verden med høyest markedsverdi (børsverdi). Søylene viser utviklingen i profitt ("net income" - for 2010 kun 1. kvartal), grafene utviklingen i markedsverdi. 2010 kan bli det første året av betydning da Apples inntjening overgår Microsofts. Apples markedsverdi er likevel ikke imponerende om vi tar i betraktning at Microsoft under IT-boblen var verdsatt til omlag 600 milliarder dollar.
/
Mens markedsverdien til både Apple og Google nå er rundt 220 milliarder dollar, er markedsverdien til Google ifølge Computer Weekly fattigslige 116 milliarder USD (mindre enn både IBM og Cisco).

lørdag 15. mai 2010

Britiske valgresultater gjennom tidene

På figuren over vises oppslutning i andel av stemmene 1832-2010 i Storbritannia (årstall er dessverre ikke med - full figur her). Blått står for de konservative, gult for de liberale el.l. (idag LibDem), rødt for Labour, grått for andre.
/
Som vi ser kivet de liberale med de konservative under mesteparten av kolonitiden, men ble så utkonkurrert av Labour - mens de konservatives stemmeandel holdt seg forbausende stabil. I dag ser vi at de liberale er tilbake igjen i en mellomposisjon, mens Labour har gjort et av sine dårligste valg siden andre verdenskrig. De konservative har på sin side IKKE gjort et historisk godt valg (til tross for at de igjen er størst).

Kilde (t.o.m. 2005):

Table 2.01 "Summary Results of General Elections 1832–2005 (UK)", British electoral facts, 1832–2006, by Colin Rallings and Michael Thrasher, 7th edition, 2007, ISBN 978-0-7546-2712-8, p. 59.

torsdag 13. mai 2010

Grønn president i Columbia?


De grønnes leder i Columbia, Antanas Mockus, gjør det i hvert fall nå så bra på meningsmålingene foran valget om en måneds tid at han har en reell sjanse. Særlig grønn er han riktignok ikke - men han har konstruktive posisjoner i forhold til korrupsjon osv. I sum kan omleggingen bli rimelig stor i forhold til Uribes mer tradisjonstro (og USA-vennlige) linje.
/
Mer info:

Estland og euroen

Estland har kommet et steg nærmere EU-godkjennelse av å innføre euro fra 1. januar 2011. Som The Economist bemerker, har Estland fra et tradisjonelt vestlig synspunkt vært beste gutt i klassen:
- EU-medlemskap fra 2004
- NATO-medlemskap fra 2004
- OECD-medlemskap nettopp godkjent

Full integrering, skulle man tro (men se mine tidligere poster om Estlands strev med liberale verdier, ikke minst i forhold til etnisk mangfold).
/
Litt ironisk er det kanskje at euroen skal inn på akkurat det tidspunktet da mange spekulerer i om den virkelig har noen fremtid (skjønt det har den nok).
/
Og dermed blir det altså slutt på Eesti kroon. For min egen del har de siste månedenes eurofall (kroon'en er ensidig knyttet til euroen, slik at EEK-kursen følger euro-kursen) betydd at husleia i Tartu har gått ned ca. fra 1350 til 1260 kr, samtidig som det månedlige statsstipendet som doktorgradsstudent har gått ned fra 3250 kr til 3020 kr.

fredag 7. mai 2010

Sivil ulydighet: En bjørnetjeneste

17. april hadde jeg følgende innlegg på trykk i Nationen:

På Dagsrevyen hører vi at det er misnøye blant sauebønder som får avslag på søknad om tillatelse til felling av hannbjørn om våren. Det jeg merket meg, er at det nå åpent trues med «sivil ulydighet»: Blir ikke tillatelse gitt, så vil ulovlig jakt organiseres.

Jeg har selv begått sivil ulydighet, og kjenner til hva begrepet dreier seg om. Åpenhet er ett kriterium - der kvalifiserer bjørnejegerne, på den betingelse at de følger opp åpenheten også idet den ulovlige jakten utføres (vennligst underrett politi og offentlighet om hvem som deltok). På ett sentralt punkt faller de imidlertid igjennom: Sivil ulydighet er nemlig en betegnelse for ikkevoldelige aksjoner. Mer treffende er det derfor å kalle ulovlig bjørnejakt «sabotasje av regjeringens vernepolitikk» - med voldelige midler.

Morten Tønnessen
PhD-student ved Universitetet i Tartu

Britiske valgresultater (tall her!)

De 10 største britiske partiene etter oppslutning:
1. Conservative 36.1% (+3.9)
2. Labour 29.3% (-6.3)
3. Liberal Democrat 22.8% (+0.9)
4. UK Independence party 3.1% (+0.8)
5. British National Party 1.9% (+1.2)
6. Scottish National Party 1.7 (+0.1)
7. Green 1.0% (-0.1)
8. Democratic Unionist Party 0.6 (-0.3)
9. Plaid Cymru 0.6 (-0.1)
10. Sinn Fein 0.5 (-0.1)


Som vi ser har LibDem en svært liten fremgang i forhold til forventningene (målingene viste nylig minst 28%). De grønne har nå falt bak British National Party, som seiler opp som femte største britiske parti målt i oppslutning.
/
I oversikten under, over hvem som gikk mest frem, går det frem at UK Independence Party gikk nesten like mye frem som LibDem - og rasistene i British National Party mer frem.

Størst økning i oppslutning
1. Conservative +3.9%
2. British National Party +1.2%
3. Liberal Democrat +0.9%
4. UK Independence Party +0.8%
5. English Democrats +0.2%

Tildeling av seter i parlamentet er som kjent en sak for seg selv. Av småpartiene er disse inne (idet 620 av 650 seter er erklært):
LibDem 52 (-5)
Democratic Unionist Party 8 (-1)
Scottish National Party 6 (-)
Sinn Fein 4 (-)
Plaid Cymru 3 (+1)
Social Democratic & Labour Party 3 (-)
Green 1 (+1)
Alliance Party 1 (+1)
Andre 1 (-)

Ialt er altså hele 11 partier representert i parlamentet. En rekke av disse kommer nå på vippen.

Av småpartiene skiller UK Independence Party og British National Party seg ut som valgvinnere uten mandatuttelling. Ialt har de omlag 5% av stemmene bak seg - men ingen seter.

Kilde: BBC

---

Om det britiske valget i norsk presse:
Clegg mener Cameron må få sjansen
Clegg har avslørt hvem han støtter