"Vil gi ulven plass i Agder" - uncut

Tirsdag var jeg i Fædrelandsvennen under overskriften "Vil gi ulven plass i Agder". Her følger den fullstendige teksten slik den så ut før desken kuttet og redigerte litt. En stor takk til Fædrelandsvennen og deres journalist Tarald Reinholt Aas for tillatelse til å gjengi den ukuttede teksten i Utopisk Realisme.

Vil gi ulven plass i Agder

Forsker Morten Tønnessen mener ulven, også den på Sørlandet, har blitt syndebukken for en feilslått norsk landbrukspolitikk.

Før helga skrev Fædrelandsvennen om de 506 sørlandsjegerne som hadde meldt sin interesse for den forestående ulvejakta over nesten hele Agder. Forsker Morten Tønnessen levner ulven små sjanser i vinter – hvis den velger å bli. Det beklager han:

- På Sørlandet følger reaksjonene på ulven det typiske mønsteret. Egentlig er et stort flertall av befolkningen tilhengere av ulv i norsk natur, bare den ikke er «hos oss», sier han.

Kristiansanderen baserer påstanden på andres meningsmålinger, så vel som egen forskning: Han er inne i fjerde året av en ph.d.-grad på universitet i Tartu. Som hovedstudium har han valgt seg norsk ulveforvaltning, og spesielt konflikten mellom ulv og sauehold.

Han utfordrer gjerne de over 500 potensielle ulvejegerne i Agder-fylkene med et spørsmål:

- Hvis dere ikke kan akseptere én enslig i ulv i Agder - hvor i landet mener dere ulven da skal være, spør Tønnessen.

RENDALEN-BESØK. Nylig var han på feltbesøk i Rendalen i Hedmark, kommunen der over halvparten av de lovlig felte ulvene er skutt. Dette er like utenfor det nasjonale forvaltningsområdet for ynglende ulv.

- Det er naturlig for ulven å migrere og spre seg. Ulvesonen i Norge er svært liten. Selv om ulven på Sørlandet skytes i vinter, må vi regne med det kommer nye emigranter hit i framtiden, sier han.

At lokale sauebønder reagerer når de mister dyr, har Tønnessen stor forståelse for.

- Ulven tar gjerne mange sauer av gangen. Ofte tillegges bonden skyld for å ikke ha passet på dyrene. Bøndene blir urettferdig behandlet, det går jeg med på, sier han.

ULVE-SYMBOLIKKEN. Avhandlingen hans er innen filosofi og semiotikk. Tønnessen legger derfor ekstra vekt på det symbolske ved ulven.

- Den har blitt til syndebukken for det mange i bygdenorge mener går feil vei: nedgang i sauenæringen, fraflytting og forlatte gårder, hevder han.

Forskeren mener skylden ligger et annet sted:

- Tross subsidier, er norsk landbrukspolitikk basert på at det stadig skal bli færre og stadig større gårder. Og når volumet øker, blir det uoverkommelig å passe på sauene om sommeren, mener han.

Morten Tønnessen vet han står laglig til for hogg som «bygutt», men presiserer at han vokste opp på bygda. Som Åmli-gutt kjente han selv på frykten for den svært omtalte Vegårshei-ulven. Den har han i dag tilbakelagt.

- Det beste argumentet mitt for å beholde ulven her, er at økosystemet vårt ikke er komplett uten de store rovdyrene, tilføyer han.

Tekst: Tarald Reinholt Aas

tarald.aas@fvn.no - 38 27 17 42 -Fædrelandsvennen

Finanskrisen og globale klimautslipp

Premature tall tydet på et tydelig fall i globale klimagassutslipp i 2009, pga. den internasjonale finanskrisen. De endelige, oppdaterte tallene viser imidlertid at nedgangen i CO2-utslipp ble langt mindre enn ventet - rundt halvparten av de første anslagene.

CO2-utslippene gikk tydelig ned i store avanserte i-land:
USA: - 6,9%
Japan: - 11,8%
Storbritannia -8,6%

Men i store framvoksende økonomier gikk de like kraftig opp:

Kina: +8%
India: +6,2%

Utviklingen ledet til at Kina (24% av globale utslipp) sprang ytterligere fra USA (17%) som klodens største CO2-utslipper.

Totalt sett på planeten Jorda ble utfallet at de globale CO2-utslippene falt med 1,3% fra rekordutslippsåret 2008 til 2009 - i det første året siden andre verdenskrig hvor man (muligens) opplevde redusert globalt BNP år-til-år.

Og i år ventes de globale utslippene å peke oppover igjen. Moral: Det er en tydelig sammenheng mellom økonomisk vekst og vekst i CO2-utslipp - men skal vi løse klimakrisen på den måten må vi se kraftig redusert BNP. Og for de som synes at dét høres naivt eller bakstreversk ut, så skal en huske at et mangedoblet BNP 50-100 år inn i fremtiden - som er mainstream-scenariet - vil gjøre oppgaven vanskeligere jo høyere vekst vi har. Mer om det i The future of growth.

Kilde ellers i denne posten: AFP/SGGP English Edition.

Om folkemengden rundt Aung San Suu Kyi

Norske medier melder i dette øyeblikk om Aung San Suu Kyis løslatelse fra mange års husarrest. Noe jeg her og nå biter meg merke i, er at mange av innslagene og oppslagene vinkler saken utifra hvor mange som har samlet seg rundt huset hennes for å ta henne imot. Antallet oppgis i snitt grovt sagt til 1.000 mennesker (Aftenposten snakker om "flere hundre", Dagbladet viser til "menneskemengden", NRK "fleire tusen", VG "over 1.000").

La meg først gjøre det klart at det selvsagt ER en stor begivenhet at det noble mennesket Aung San Suu Kyi løslates (her og nå) - ikke minst som del av et politisk drama hvor partiet hennes, som vant ved sist valg, ikke har blitt tillatt å stille, men hvor hennes løslatelse like etter valget ble annonsert i god tid før valget. Jeg har all sympati med henne som person og politisk skikkelse.

Men en folkemengde på 1.000 mennesker er ikke særlig imponerende. Femten ganger så mange demonstrerte for et par uker siden til støtte for lokalsykehuset i Arendal. Tusen ganger så mange har nylig demonstrert for sine pensjonsrettigheter i Frankrike.

Mediene burde derfor kanskje heller spørre seg hvorfor SÅ FÅ som 1.000 personer har samlet seg ved Aung San Syu Kyis løslatelse. Frykt for represalier er selvsagt én mulighet - en annen, som det hadde vært av stor interesse å undersøke nærmere, er at mange i Burma har glemt henne, eller lagt henne bak seg. Har militærdiktaturet lykkes i å sette henne ut av spill som politisk aktør? Dét er det store spørsmålet som mediene BURDE fokusere på.

PS: Wikipedia gjengir ikke valgresultatene fra det nylige, overkontrollerte valget, men kun valgresultatene fra det siste frie valget, i 1990 (da Aung San Suu Kyis parti fikk 59% av stemmene). Greit nok - men jeg er fortsatt nysgjerrig på tallene også fra regimets siste valg... Tips, anyone?

***

Nå har jeg også sjekket med CIA World Factbook - heller ikke de gjengir resultatene fra det nylige valget, selv om det kanskje kommer:

elections: last held on 27 May 1990, but the regime never allowed the Assembly to convene (next to be held on 7 November 2010)

election results: percent of vote by party - NA; seats by party - NLD 392 (opposition), SNLD 23 (opposition), NUP 10 (pro-government), other 60

Minding Animals-arrangement i Oslo

Update on the Minding Animals event in Oslo

Plans for the Oslo event in the Utrecht pre-conference lecture series of Minding Animals International is progressing. Today I talked by phone for the first time with Rhys Evans of the Equine Research Network and The Norwegian University College for Agriculture and Rural Development. The two are us are for now the only members of the organizing team. We are currently writing a memo with some initial decision points concerning the one-day event, which will take place Tuesday October 25th 2011 and involve plenary speeches, round table discussions (on human-horse and human-wolf relations) and group work. The overall theme for the event will be "shared worlds".

In the meantime, Minding Animals International has gone public with a list of cities where pre-conference events are being planned or considered.

Minding Animals International is proud to announce that several events are being planned before the next Minding Animals Conference.

Events are at various stages of development, and workshops, lectures, exhibitions or seminars in at least Abu Dhabi, Brisbane, Cape Town, Christchurch, Delhi, London (x2), New York, Oslo, Rennes, San Francisco, Sydney (x2), Wollongong, Uppsala and Utrecht, are now being considered.

The First Pre-conference Event is an expert meeting scheduled for Utrecht on 29 and 30 November, 2010, followed by a Second Event in Sydney on 3 December, 2010, a public lecture by Professor Marc Bekoff.

[Sakset fra min akademiske blogg Utopian Realism]

Korreksjoner til ulvekronikk (Ny Tid)

Kronikken jeg nylig refererte til som "Hvem er villest i landet her? - Et ulveliv" er på trykk i denne ukas Ny Tid (nr. 39, 5.-11. november) under tittelen "Når villdyret overvåkes". Jeg prøvde litt for sent å få inn noen rettelser som jeg hadde fått med meg etter mitt feltbesøk i Rendalen og Stor-Elvdal. Siden jeg var for sent ute publiserer jeg dem her i Utopisk Realisme i stedet:

1. I kronikken viser jeg i en oppramsing av menneskelige gjenstander i ulvens verden til øremerker av plast. Slike var i bruk tidligere, men man gikk for flere år siden over til chips i stedet, pga. et par tilfeller med skader ved bruk av øremerker. Chip'en plasseres i den tykke nakkehuden, og brukes gjennom elektronisk avlesing på nært hold til individuell identifisering av ulvene.

2. Jeg ønsket også å presisere at prøver av hud og hår, avføring og blod typisk innhentes ved fangsthendelser hvor ulven uansett (re-)merkes.
3. Endelig var jeg upresis i omtalen av utspillet til Rendalens ordfører (som forøvrig heter Norvald Illevold). Det omtalte utspillet fant sted i 2008, ikke 2009, og han foreslo ikke at "hele flokken" (Osdalsflokken) skulle merkes, men både hannen og hunnen i lederparet. Begge to var forøvrig en tid merket, men ved re-merkingen i vinter ble hunnen unntatt for ny merking, siden hun hadde sliteskader på hals/nakke pga. halsbåndet hun hadde båret. Illevolds utspill innebar ellers også en rekke andre betingelser, både når det gjelder fellingstillatelser (på gaupe) og fremtidig "ulvefrihet", og økonomisk støtte til forebyggende tiltak og næringsutvikling i Rendalen.

Stoltenberg oppklarer om USAs overvåking:

"Lovbrudd er ulovlig i Norge" (gjengitt på Dagsrevyen).

Ja da så.

Publikasjon om lovlig og ulovlig jakt på ulv

[Sakset fra min engelskspråklige, akademiske blogg Utopian Realism]

I have just found out that my article "The legality and ethical legitimacy of wolf hunting in Scandinavia" has just been published in the Research seminar report 52 (pp 65-72) of the Scandinavian Council for Criminology. Publication date is (approximately) October.

The paper is the revised outcome of my presentation at Hønefoss in May.

It is one of six papers in the section "Økologisk kriminalitet" (Ecological crime), along with papers by Guri Larsen, Sigurd S. Dybing, Rune Ellefsen, Nicolay B. Johansen ("The problem with green criminology") and Per-Anders Svärd.

Contents:
* Intro
* From extermination campaigns to coservation policies
* Perception and symbolism
* Hunting ethics
* Concluding observations

Dagens figur: Valget i Brasil

Fra The Economist (hvor kartet er interaktivt, med resultater inkludert).

Dagens figur

Full artikkel: Avfallsmengden ned for første gang (SSB)

Kriminalpolitisk seminar

Detaljene er nå på plass - og på nett - for mitt foredrag i Kriminalpolitisk seminar 11. november, med tema "Ulovlig jakt på ulv". Kommentator blir professor emeritus Nils Christie.

Til tross for at ulveforskere har anslått at ulovlig jakt står for halvparten av den sannsynlighet en norsk eller svensk ulv har for å dø hvert enkelt år, er det vanskelig å fastslå det nøyaktige omfanget av denne typen faunakriminalitet.

Svært få saker har endt i rettssystemet. I innledningen vil Tønnessen se nærmere på illegale ulvejegeres virkelighetsforståelse og kunnskapssyn, og analysere ulovlig jakt på ulv som politisk aksjonsform.

Hvordan kan vi tenke oss at jegerne selv gir et etisk forsvar for hva de gjør? I denne sammenhengen vil han særlig sammenligne ulovlig ulvejakt med miljøverneres bruk av sivil ulydighet og økosabotasje.

Ulv, ulv! - Editor's cut

[Publisert i Aftenposten i dag, i noe forkortet utgave:]

Ulv, ulv!

Aftenposten fortjener ros for å ta opp det ømfintlige spørsmålet om hvor stor andel av de innmeldte tapene av sau til rovdyr som er reelle. 140 millioner kroner per år hadde vært en grei pris å betale, hadde det bare ført til aksept for rovdyr i norsk natur. Problemet er at dagens ordning bare fyrer opp under misnøyen.

Leder i Norges Bondelag Nils Bjørke kan ikke forstå hvordan det kan jukses med tapstall. Tillat meg å forklare: Ordningens matematikk er enkel – rovdyrene beskyldes for tap av enhver sau som ikke kommer til rette. Bonden fritas dermed i realiteten for ansvaret for sine dyr.

Det mest sigende med Aftenpostens oppslag er imidlertid det følgende: Ulv på forsiden, ulv brettet ut inne i avisen. Ikke et ord om at ulven faktisk er det av våre rovdyr som tar færrest sau. Slik reproduserer avisen den feilaktige forestillingen om ulven som det typiske rovdyret, og som sauens nemesis.

PS: At ulven uler mot månen, det er noe vi ser mest av i menneskers fortellinger. Bare i eventyret er det alltid fullmåne.

Morten Tønnessen
PhD-student i semiotikk, Universitetet i Tartu

To ulveartikler på vei - Ny Tid og Aftenposten

Debattinnlegget Ulv, ulv! som jeg nevnte igår kommer på trykk i Aftenposten, har de bekreftet. Følg med!

I dag har jeg dessuten fullført kronikken "Hvem er villest i landet her? - Et ulveliv", som kommer på trykk i Ny Tid til fredag (en tekst med ulvens grad av villskap som gjennomgående tema).

Innhold:
* Intro
* Ulvetider
* Sky, men skutt
* Menneskelige gjenstander i ulvens verden
* Ulven og dens følgesvenner
* Om rovviltforvaltningens fremtid

Nature lanserer klimatidsskrift

Tidsskriftet Nature Climate Change inviterer nå akademiske bidrag. De tar sikte på å bli verdens ledende klimatidsskrift, og vil skille seg fra modertidsskriftet Nature og andre ved å ønske velkommen klima-artikler av både naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig art.

Akademikere og andre involverte kan prøve seg på å be om et gratis abonnement.

Første nummer av det nye Nature-tidsskriftet er ventet i april til neste år.

Ulv, ulv!

Det er tittelen på et debattinnlegg jeg nå nettopp har skrevet og sendt til Aftenposten, som tilsvar til dagens hovedoppslag "Spiser rovdyrene for 136 millioner?" (illustrert av en ulv som uler mot en full måne).

Bare i eventyret er det alltid fullmåne.

Sentralbanksjefen: Teknokrat eller korrektiv?

Sist gang jobben som sentralbanksjef ble utlyst - da Gjedrem ble ansatt - var jeg blant søkerne. 22 år gammel sekretær, sto det på søkerlista. Årsaken til at jeg søkte var at jeg syntes at minst én av kandidatene burde stå for en annen forståelse av hva som er sunn økonomisk utvikling. Når jeg i dag ser tiltredelsesintervjuene med denne rundens vinner Øystein Olsen, angrer jeg en smule på at jeg ikke søkte igjen.

Så vidt jeg kan se uttaler Olsen seg fullstendig konformt og i tråd med gjeldende valuta, så å si. Ved å understreke at Norge ikke bytter pengepolitikk bare fordi vi bytter sentralbanksjef, undervurderer han i bunn og grunn det ansvaret som følger med stillingen. Norge har i dag en rekke regjerings-utpekte posisjoner som spiller en rolle som aktivt korrektiv i offentligheten innen politisk debatt og politikk-utvikling. Olsen på sin side ser ikke ut til å spille kritiske spørsmål til de overordnede målene for norsk økonomisk politikk - å sikre "økt velstand" gjennom en stabiliserende pengepolitikk. Det bestemmende for pengepolitikken, uttalte Olsen i dag, er ikke hvem som sitter i stolen som sentralbanksjef, men utviklingen internasjonalt.

Det blir for passivt. Hadde jeg stilt som kandidat til stillingen som sentralbanksjef, ville jeg spilt inn til regjering og Finansdepartement at det overordnede målet for norsk pengepolitikk burde være å stabilisere norsk velstand på dagens nivå eller (fortrinnsvis) lavere. Norge og kloden er tjent med - om ikke annet - en lavere vekstrate, jf. min tidsskriftartikkel The Statistician's Guide to Utopia: The Future of Growth.

Undervisning i Antikkens filosofi

[Sakset fra min engelskspråklige, akademiske blogg Utopian Realism]

Today I was asked to step in as a philosophy lecturer at the University of Agder, as responsible for the second half of their course "Antikkens filosofi" (Philosophy in Antiquity). I will start teaching this next Thursday - when week 42-46 has passed I'll have given five 3-hour classes (15 hours of teaching, seminar-style).

The topic matter of these classes/seminars will be the following three texts:
* Plato's The Republic - book 1 (Norwegian: Staten)
* Aristotle's Nicomachean Ethics (Norwegian: Den nikomakiske etikk)
* Augustine's On free choice of the will [De libero arbitrio] (Norwegian: Om den frie vilje)

The course represents 1/6 of UiA's one-year study in philosophy.

David Abram-tekst i tidsskriftet Biosemiotics

[Sakset fra min engelskspråklige blogg Utopian Realism. Abrams forrige bok The Spell of the Sensuous: Language and Perception in a More-Than-Human World ble oversatt til norsk av Flux forlag.]

David Abram's 'The discourse of the birds' is now available on the webpage of the journal Biosemiotics (full access for subscribers only - alternatively, you can pay 34 Euro to get access to the electronic article. Cheapest subscription rate is 35 Euro, for members of International Society for Biosemiotic Studies). The article is a slightly altered version of a book chapter from Abram's new book Becoming Animal: An Earthly Cosmology, which is currently the bestselling book at Amazon within 'phenomenology' and 'epistemology'.

Abstract:

Modern humans spend much of their time deploying a very rarefied form of intelligence, manipulating abstract symbols while their muscled body is mostly inert. Other animals, in a constant and largely unmediated relation with their earthly surroundings, think with the whole of their bodies. This kind of distributed sentience, this intelligence in the limbs, is especially keen in the case of birds of flight. Unlike most creatures of the ground, who must traverse an opaque surface of only two-plus dimensions as we make our way through the world, a soaring bird continually adjusts minute muscles in its wings to navigate an omnidimensional plenum of currents and interference patterns that alter from moment to moment. Flight itself may usefully be considered as a kind of thinking—as a sort of gliding within the mind. Moreover, since birds are commonly the most mobile inhabitants of any woodland, able to fly over and scan numerous events occurring on the ground, their varied utterances provide a crucial source of information for many other animals. This paper, written as a philosophic essay, explores avian cognition from a phenomenological standpoint. It then reflects upon the vocalizations of birds—noting the major role that such avian calls, cries, and songs have played in the development of human culture.

Keywords

Phenomenology — Cognition — Birds — Flight — Avian language — Interspecies communication — Animal intelligence

Abram's article is part of the special issue 'Semiotics of Perception', which I am guest-editing along with Kati Lindström. The print edition is due for publication in December, as Biosemiotics 3(3).

Bilder og videoer fra Langedrag

I den engelskspråklige bloggen min, Utopian Realism, har jeg nå lastet opp endel bilder fra forskningsbesøket mitt på Langedrag.

- > Pictures from Langedrag I - Wolf pics

- > Pictures from Langedrag II

/

Se også posten Wolf videos... (her er det noen snapshots i tillegg), hvor jeg linker til fire videoer opplastet til MrMortenTonnessen's channel i YouTube.

Hvilket er Norges beste universitet?

Da Times Higher Education sin rangering av verdens 200 beste universiteter ble offentliggjort for noen uker siden, var ikke Universitetet i Oslo med på lista. Det viste seg å skyldes en rapporteringsfeil/kommafeil. Med 135. plass i verden og 43. plass i Europa var Universitetet i Bergen Norges eneste representant på lista (og sjette best i Norden).

/

Tidlig i september kunne UiO melde at de var rangert som nr. 100 i verden. Det var opp én plass på Quacquarelli Symonds Top University Ranking, som ifølge UiO "har skilt lag med rangeringen til Times Higher Education og (i stor grad bruker) den samme metoden som Times har brukt tidligere." Times nye måling, meldte UiO, "kommer i løpet av september og imøteses med forventning av akademia som en kvalitativt bedre måling." På denne rangeringen klatret forøvrig University of Cambridge forbi Harvard i år. Universitetet i Bergen var rangert som nr. 133, opp 11 plasser. NTNU rangeres her som nr. 237, opp 33 plasser; Universitetet i Tromsø som nr. 293, opp 8 plasser. Ingen av de nye norske universitetene (UiS, UiA, UMB) er med på topp 500.

/

Så kom altså rangeringen til THE, med UiB som eneste norske representant. Større var sjokket da THE etter å ha vurdert UiOs rette rangering plasserte Norges akademiske høyborg på en 186. plass (se "Editor's note", etter topp 200-lista). Det svarer bare så vidt til en plassering blant de 80 beste universitetene i Europa. UiB gasset seg da under overskriften UiB best i Norge.

- Jeg gratulerer UiO med plassen på topp 200 listen over verdens fremste universiteter. Det er viktig for landet at vi har flere universiteter i internasjonal verdensklasse, sier rektor ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo.

UiO på sin side hadde siden de meldte at THEs måling ble imøtesett som en kvalitativt bedre måling mistet all respekt for denne rangeringen - se Ingen tillit til Times-rangering. Rektor Ole Petter Ottersen mener det ikke henger på greip.

Forklaringa me har fått er ikkje god nok og tala heng ikkje på greip. I fjor hamna UiO på 100. plass, medan me i år hamnar på 186. plass. Dette aksepterer me ikkje for me har mista all tillit til målemetoden til Times Higher Education.

– Er det eigentleg så viktig å få ei god plassering på desse rangeringane? spurte Uniforums journalist nå.

/

PS: UiB melder at Norge på THE-rankingen har ytterligere to universiteter på de neste 100 plassene, nemlig Universitetet i Tromsø på 227. plass og NTNU på 273. plass. - På Shanghai-rankingen kommer UiO klart bedre ut enn UiB (65. plass vs. 200.-300. plass).

/

PPS: Det er 10.000-15.000 universiteter i verden - og å ha 1 % av de 200 og 0,8% av de 500 beste i verden er kanskje ikke så verst, tross alt, for et lite land? Interessant nok gjenspeiler denne andelen vårt høye BNP mer enn det gjenspeiler vårt beskjedne folketall...

Om valget i Brasil

I 2008 intervjuet jeg Partido Verde (De Grønne) sin partileder, José Luiz de França Penna. I 2006 fikk de 13 representanter i Brasils nasjonalforsamling. Nå har Marina Silva som PVs presidentkandidat oppnådd 19 % av stemmene i det brasilianske presidentvalget. Full oversikt finner du på landets Tribunal Superior Eleitoral.

Marina Silva kom dermed på en sterk tredjeplass (de øvrige kandidatene var marginale - fjerdemann, en marxist, fikk mindre enn 1 % av stemmene). Lulas kandidat Dilma Rousseff, som stilte for PT (Partido dos Trabalhadores), må dermed komme seg helskinnet gjennom en andre valgomgang, mot høyre-kandidaten José Serra (PSDB - Partido da Social Democracia Brasileira). Rousseff fikk 47 % av stemmene, Serra 32 % (for å unngå en annen valgomgang må man få minst 50 % av stemmene).

Se ellers meldingen fra NTB-Reuters-AFT, gjengitt i Dagbladet (Omvalg om president i Brasil).

Marina Silva har jeg tidligere nevnt her i Utopisk Realisme, i forbindelse med at hun i 2008 gikk av som miljøvernminister i Lulas regjering, i protest mot den massive motstanden hun møtte da hun ville bremse avskogingen i Amazonas (se Denofa frakter soja gjennom regnskogen). Jf. ellers om henne norsk Wikipedia.

Man kunne kanskje snakke om en grønn bølge i Latin-Amerika. Tidligere i år kom De grønnes kandidat Antanas Mockus til annen valgomgang i presidentvalget i Columbia, selv om han var langt fra å vinne da det gjaldt (se Grønn president i Columbia?). For to år siden kom forøvrig De grønnes kandidat Fernando Gabeira ut som nr. 2 i Rios ordførervalg (se Ordføreren av Rio de Janeiro) - i går fikk kan 20 % av stemmene til valget av guvernør i Rio.

Gabeira stilte imidlertid ikke bare for Partido Verde, men hadde også et knippe andre partier bak seg. Det samme gjaldt Sérgio Cabral, den gjenvalgte guvernøren i Rio de Janeiro, som vant med to tredeler av stemmene, etter å ha stilt som kandidaten for omlag et dusin partier. Det er slike koalisjoner som gjør det vanskelig å finne megetsigende tall for hvor stor oppslutning de enkelte partiene har i Brasil. Det samme er nemlig tilfelle i nasjonalforsamlingen - og ovenpåkjøpet er det svært vanlig å skifte partitilhørighet i løpet av perioden. I Brasil stemmer man med andre ord ikke først og fremst på partier, men snarere på individuelle kandidater.