Bibliografi

Jeg har for første gang fått i stand min, altså Morten Tønnessens, bibliografi. Du finner den på Scribd, i PDF-utgave.

1. Books

2. Academic theses

3. Self-published

4. Editing of academic journals

5. Editing of NGO publications

6. NGO reports

7. Texts written for newspapers and magazines

8. Blogs

9. Academic publications

10. Academic publications referring to my work

11. Further online sources

Oppdatert CV

Jeg har oppdatert CVen min, som nå teller 11 sider. Du finner den i PDF-versjon på Scribd.

1. Personal Details

2. Employment History

3. Language skills

4. Informal Competence

5. Education

6. Academic Activity

7. Writing, Editing etc.

8. Filmography

9. Voluntary Work etc.

10. Awards, Grants etc.

11. Further online sources

Statoil i The Economist: Conflict of interest

Jeg har lagt inn et innlegg i The Economists nettdebatt om hvorvidt naturgass vil bidra mer enn fornybar energi i klimaløsningen:

Utopian Realism wrote:

Dear Sir,
in "About sponsorship" The Economist states that your sponsors "must declare any relationship or conflict of interest they have with the subject under discussion." Statoil, the Norwegian petroleum giant, is increasingly depending on sale of natural gas, since Norwegian oil reserves are shrinking fast, while sale of natural gas is just as steadily on the rise, due to larger unexploited resources. Where is Statoil's declaration of conflict of interest to be found? I would very much like to see it, in print.

Se også: Statoil sponser naturgass-debatt i The Economist

***

Stemmegivning per nå, 13 timer før debatten avsluttes: 40% ja, 60 % nei, til følgende standpunkt:

"This house believes that natural gas will do more than renewables to limit the world's carbon emissions."

***

Se også Statoils PR-side Good ideas / Take part in the conversation (en oversikt over Statoils målrettede satsning på å kjøpe seg innflytelse over meningsdannelsen generelt og i kommersielle rom)

***

Også i siste nyhetsbrev fra The Economist annonserer Statoil: "Less CO2-emissions. Powered by Norwegian gas." Annonsen er å se ikke mindre enn TRE ganger - samtidig, altså, som The Economist kjører nettdebatt nettopp om holdbarheten i den påstanden. Petrokrati på norsk?

Statoil sponser naturgassdebatt i The Economist

På nettsidene til The Economist foregår det i disse dager en debatt om naturgassens rolle i forhold til global oppvarming.

Economist debates: Natural gas

Debatten er "supported by Statoil", som de siste par ukene har annonsert tungt i The Economist (i hvert fall på nett) med slagord som presenterer naturgass fra Norge som et klimatiltak.

Statoil's perspective

I sitt forsvar for naturgass på The Economists sponsor-side argumenterer Statoil som sedvanlig for at naturgass blir en viktig del av en energisektor i klima-omstilling.

We believe that Europe can meet its climate ambition in a cost-efficient way if natural gas plays a key part in the energy mix in the coming decades.

I et inkludert intervju går Helge Lund langt i å nedtone CCS, til fordel for det allmenne klimaargumentet for bruk av naturgass (som Statoil TILFELDIGVIS er i ferd med å få mer av en olje - hyklerne).

Q. Can CO₂ emissions from gas be reduced?

A. The extensive emissions from coal-fired power plants mean that changing from coal to gas in the power sector alone will have a significant effect in reducing CO₂ emissions, even without CO₂ capture (in the power sector in Europe coal accounts for close to 70% of CO₂ emissions). If it is possible to use the heat produced from gas-fired power plants as well, efficiency will be further improved, which is also important from a CO₂ emissions perspective.

Work is being done on developing technologies for capturing CO₂ from power plants, but so far these technologies are immature and relatively expensive.

The Economists debatter er vanligvis ikke sponsede - vet ikke hvordan det skal slå ut her, at Statoil kjøper seg plass for å fremme sitt syn (som later til å være fullt og helt utslag av forretningsstrategi; forkledd som politisk debatt...).

Utopisk Realisme 2010

Jeg har nå endelig fått i stand et PDF-dokument med samtlige 117 bloggposter fra Utopisk Realisme i 2010. Tilgjengelig for lesning/nedlastning på Scribd. Dokumentet er på 107 sider.

Se også Utopisk Realisme 2009 (132 poster, 187 sider).

Nye akademiske tekster på Scribd

Is a wolf wild as long as it does not know that it is being thoroughly handled? 8s

The bio-translator - interview with biosemiotician Kalevi Kull 27s

Bad dog - An Uexküllian analysis of Norwegian wolf management 1s

The Umwelt trajectories of wolves, sheep and people 1s

Program Zoosemiotics and Animal Representations 6s

Mest lest på Scribd

[Sakset fra min engelskspråklige blogg Utopian Realism]

Webstats, all-time (change since June 9th 2010)
1. Utopisk Realisme 18.502 (+4.495)
2. Utopian Realism 7.306 (+2.946)
3. SemioPhenomenon 3.225 (+252)
4. The Schopenhauer Experience 563 (+145)

Scribd - in English
1. (1) The statistician's guide to Utopia: The future of growth 1.531 (+442) No. 2
2. (6) Curriculum Vitae of Morten Tønnessen [May 1st 2010] 1,086 reads (+753) No. 1
3. (2) Steps to a semiotics of being (ppt) 795 (+228) No. 4
4. (3) Utopian Realism 2009 723 (+249) No. 3
5. (4) Umwelt transition: Uexküllian phenomenology (research plan) 585 (+204) No. 5
6. (5) Semio (poster) 484 (+106)
7. (7) Environmental problems in light of Gabriel Marcel's distinction problem/mystery 390 (+84)
8. (8) POSTER The nature view held by environmentalists 364 (+84)
9. (9) ABSTRACT The nature view held by environmentalists 363 (+110)
10. (10) Signs grow, but should they? 298 (+80)
11. (11) Reversing the brain drain 260 (+69)
12. (12) The nature view held by environmentalists 255 (+92)
13. (13) 'Tell me, where is morality bred?' (The semioethics interviews 1) 233 (+93)

Scribd - in Norwegian
1. (2) Utopisk Realisme 2009 1.260 (+488) No. 1
2. (1) Historieløst om klima 1.086 (+233) No. 4
3. (3) Om fluer og filosofi (intervju med Arne Næss) 1.077 (+404) No. 2
4. (4) Hvem har ansvaret for volden? 735 (+94)
5. (5) Burlesk vitenskapsparodi 647 (+228) No. 5
6. (6) Tidsvitne (omslag) 638 (+261) No. 3
7. (7) 20 års moratorium mot oljeleting 519 (+214)
8. (8) Preludium til romanen HUFF 422 (+127)
9. (9) Europa i overgangsalderen 318 (+80)
10. (11) Svart bok 1998 301 (+93)
11. (10) Jakob von Uexküll og øyets verden 292 (+68)

Scribd - in Estonian
Must naine Tartus 596 (+151)

Scribd - totals
Total reads: 16.345 (+5.183)
Uploads: 28 (+3)
Followers: 18 (+1)

Reisebrev fra Amazonas

Fra regnskogsfondet:

Følg Sølve H. Paulsen og Joel Gillberg på vei nedover verdens lengste elv - Amazonas. Etter 1300 kilometer, og vel en tredjedel av turen tilbakelagt har de sendt oss reisebrev.

De to reiser i en båt uten motor, og reflekterer underveis på bebyggelse, bosetting og industriell virksomhet langs elva.

En reise nedover Amazonas - i kjølvannet av Francisco de Orellana.

Sjekk også bloggen deres, The Amazon Adventure (hvor det viser seg at de to nå har skrapet den motorløse båten og gått over til passasjerbåter o.l.).

Dagens graf: Energi/BNP

Sakset fra The Economists Power slide.

Nettips II: Nett-Kina på engelsk

Jeg har idag kommet over nettsiden ChinaSmack, som byr på oversettelse til engelsk av utvalgte kinesiske nettfenomener, kinesiske blogger inkludert. En nyttig side!

/about

Nettips I: Ny klimaartikkel fra James Hansen

James Hansen har lagt ut en artikkel (fortsatt åpen for revisjon) med tittelen "Paleoclimate implications for human-made climate change", skrevet av ham selv samt Makiko Sato (25 s., PDF).

Utdrag fra abstract:

We conclude that Earth in the warmest interglacial periods was less than 1°C warmer than in the Holocene and that goals of limiting human-made warming to 2°C and CO2 to 450 ppm are prescriptions for disaster.
If warming reaches a level that forces deglaciation, the rate of sea level rise will depend on the doubling time for ice sheet mass loss. Gravity satellite data, although too brief to be conclusive, are consistent with a doubling time of 10 years or less, implying the possibility of multi-meter sea level rise this century. The emerging shift to accelerating ice sheet mass loss supports our conclusion that Earth's temperature has returned to at least the Holocene maximum. Rapid reduction of fossil fuel emissions is required for humanity to succeed in preserving a planet resembling the one on which civilization developed.

Jordskjelv i Brasil??

Jordskjelvet i Brasil?? Jeg trodde Dagsrevyen fra den ærverdige Rikskringkasting fulgte LITT bedre med i nyhetene...

Se heller Naturkatastrofen i Brasil: I "mitt" Brasil...

Naturkatastrofen i Brasil: I "mitt" Brasil...

Jeg og kona forlot Rio de Janeiro onsdag kveld med fly. Hjemme i Norge leste vi at flom og gjørmeras har tatt livet av minst 99 bare i løpet av ett døgn. I dagens norske mediebeskrivelser er tapstallene oppe i over 400, og at rundt tusen personer er meldt savnet.

Naturkatastrofen skjedde i delstaten Rio de Janeiro (altså ikke i byen) nordøst for storbyen Rio. I Aftenposten idag meldes det om døde i tre byer:
- 34 døde i Petrópolis
- minst 146 døde i Teresópolis
- 155 døde i Novo Friburgo

Jeg har vært alle disse stedene - i Petrópolis så nylig som mandag kveld, da det alt hadde blitt meldt om 3 omkomne der. Dagen etter var jeg og kona på kino i Rio sentrum, som fra bussturen av ble rammet av kraftig styrtregn (umiddelbar flom i gatene...). I dagene før vi reiste var det oppslag i O Globo om rasutsatte områder i byen Rio de Janeiro samt Petrópolis (dvs. hus bygd på leirgrunn i skråninger). Slik bebyggelse finnes først og fremst i favelaer eller andre fattigstrøk.

Jeg har ikke hørt nyheter fra kommunen Magé, der vi eier et hus. Magé ligger like i dette området, litt nærmere Rio.

O Globo melder i skrivende stund om 555 omkomne i 5 kommuner, fordelt slik:
- Nova Friburgo 252
- Teresópolis 240
- Petrópolis 43
- Sumidouro (nordvest for Novo Friburgo) 18
- São José do Vale do Rio Preto (nordvest for Novo Friburgo) 10

Om Marie Amelie, Jens og opphold på humanitært grunnlag

Jens Stoltenberg fronter regjeringens forsvar for sin handlemåte i Marie Amelie-saken. Refrenget er som følger: Vi må ha likhet for loven - rettferdighet i praksis - basert på prinsippet om at de som har behov for beskyttelse får bli i Norge, mens de som ikke har behov for beskyttelse ikke får bli.

Det er en gjengivelse av hovedtanken bak asylprinsippet. Men det er likevel er fortegning av eksisterende praksis.

Jeg har ikke behov for beskyttelse - men får likevel bli i landet, siden jeg er født her. Jeg er imidlertid ingen asylsøker. Kun for dem gjelder det at de må tilfredsstille krav til behov for beskyttelse mot forfølgelse o.l.

Men de fleste asylsøkere som får opphold i Norge, får ikke innvilget asyl, - de får opphold på "humanitært grunnlag", ofte blant annet på grunn av "tilknytning til riket" gjennom mange år her og/eller stort nettverk her.

Marie Amalie kvalifiserer kanskje ikke til politisk asyl, men hvorfor ikke gi henne opphold på humanitært grunnlag, som så mange andre? Årsaken til at Jens utelukker dette alternativet i sin retorikk må være at saken til regjeringen da ville ha stått langt svakere.

De Grønne større enn Rødt!

På dagens partibarometer i Aftenposten oppgis det at Miljøpartiet De Grønne har 1,2 % oppslutning, mens det minste av de etablerte partiene, Rødt, kun får 0,7 %.

Dette er det første målingen jeg har sett som
- gir MDG mer enn 1 prosent oppslutning
- rangerer MDGs oppslutning høyere enn Rødts.

PS: I 2003 var jeg partisekretær i MDG. På skisseblokken da skriblet jeg at det strategiske målet for De Grønne burde være å klatre i partihierarkiet ved å forbigå ett parti om gangen - først det som da het RV, og samtidig gå fra å være et promilleparti til å være et prosentparti.

Så er spørsmålet bare om oppslutningen i denne målingen kan materialisere seg ved lokalvalget til høsten... Det ville i så fall blitt det beste resultatet noensinne for MDG, og mer enn dobbelt så høy oppslutning som beste valgresultat sålangt (0,5 %).

Rødt kan selvsagt gjøre det noe bedre til høsten, så for med sikkerhet å passere Rødt - noe som hadde vært en politisk begivenhet, og kunne etablere De Grønne som et parti av nasjonal interesse - må MDG kanskje opp i en oppslutning på rundt 2 %.

Reisebrev fra Rio: Politikampanje for å ta byen tilbake

Det sterkeste bildet: Brasilianske spesialenheter som heiser det brasilianske flagget etter å ha inntatt en favela som tidligere var styrt av en narkogjeng...

###

Det skjer noe i Brasil. Siden sent i 2008 har nye UPP (Unidade de Polícia Pacificadora - Enhet av Pasifiserende Politi) blitt opprettet i stadig nye deler av byen. Ett etter ett inntas favelaområder (som kan romme én eller flere favelaer) av politiet, med permanent tilstedeværelse fra og med "okkupasjonen", som tilstedeværelsen kalles. En etter en favela renskes slik for bevæpnede narkogjenger, som i flere tiår har tyrannisert store deler av byen.

Alt i alt bor anslagsvis en million av Rios 6 millioner innbyggere i favelaer. Målet med UPP-kampanjen er ikke så mye å bli kvitt narkotikahandelen som å drive væpnede bander bort fra byens gater. Kampanjen har kommet i stand bl.a. som følge av et velfungerende samarbeid mellom ulike nivåer i de brasilianske myndighetene, lokalt i Rio. Delstatsguvernæren Sérgio Cabral samarbeider tett med borgermester Eduardo Paes, og begge disse har samarbeidet nært med avgått president Luiz Inácio Lula da Silva.

Kampanjen settes i sammenheng med bestrebelser for å klargjøre Rio de Janeiro for fotball-VM i 2014 og sommer-OL i 2016. Dette kom bl.a. fram under nyttårsfeiringen på Copacabana for noen dager siden, hvor jeg var tilstede som en av to millioner festkledde mennesker (dvs. kledd for stranda). På storskjermene ble en propagandavideo for UPP-kampanjen vist, og satt i sammenheng med "Rio 2016" (logoen for sommer-OL i 2016 ble gjort offentlig tilgjengelig ved samme arrangement). Den offisielle nettsiden til UPP (se nederst) viser da også sommer-OLs logo. Også ellers har UPP-kampanjen vært høyt profilert i offentlige reklamekampanjer - stadig vekk ser man billboards, og helsides annonser i avisene, med slagord av typen "Sammen for Rio - sammen for fred"...

Men det handler ikke bare om å jage bandittene før fotball og sommerleker velter inn. Det handler om å ta byen tilbake. Det handler om kampen mot fattigdom. Og det handler om sikkerhet og trygghet. For et par dager siden sa en minister i Dilma Rousseffs nyutnevnte regjering at besettelsen av Complexo do Alemão, som ble mye omtalt også i norske medier, var en modell for hele Brasil. Det handler ikke bare om dop, men like mye om den svarte/uformelle økonomien, som er utbredt i Brasil og som Dilmas regjering vil bekjempe (kombinert med lokking med lavere skatter dersom flere blir del av den formelle økonomien). Det handler om det uttalte målet om å utrydde absolutt fattigdom - noe som vanskelig kan gjøres dersom myndighetene ikke byr på basale tjenester i fattigstrøk (under Lula økte minstelønnen målt i kjøpekraft med 50 % over 8 år, noe som har bidratt til å løfte 36 millioner ut av fattigdom).

Igår var 13 UPP-enheter på plass - i dag meldes det på nyhetene at den fjortende UPPen er under etablering i bydelen Engenho Novo - hvor jeg i skrivende stund befinner meg, og har befunnet meg de siste tre ukene. Den nye politienheten skal råde over fire favelaer her, inkludert en som ligger like ved et bakeri jeg mange ganger besøkte i 2007. Den gang, da jeg var på besøk her i ialt fire måneder, hørte vi skudd kanskje annenhver dag - og jeg lærte meg å skille lyden av skudd fra eksospottesmell, kinaputter og fyrverkeri. I denne omgangen har vi knapt hørt skudd - men idag hørte vi ett, her hjemmefra.

Noe slikt som 40 favelaer skal nå være under kontroll av UPP-enheter. I disse strøkene av Rio bor 2-300.000 mennesker. Den aller største favelaen i Rio, Rocinha, som jeg besøkte i 2006, har ennå ikke blitt inntatt, og noen av byens innbyggere er en smule nervøse for hvordan det vil gå til når politiet en dag rykker inn der med mål om å befeste stedet for godt. I Rocinha bor like mange som i alle favelaer som idag er under kontroll av UPPer. For noen få dager siden rykket politi (en styrke kalt BOPE) inn i Rocinha og konfiskerte et tonn med hasj. En talsperson for de 80 politimennene som deltok i aksjonen forsikret da at dette ikke dreide seg om å etablere en UPP i Rocinha - skjønt rekognisering var en av hensiktene med politiaksjonen, og oppdaterte kart vil komme til nytte også når det en dag skal etableres en UPP i favelaen. Myndighetene uttaler imidlertid at "invasjonen" av Rocinha ligger litt fram i tid, og ikke er nært forestående.

Inntakelsen av Complexo do Alemão, en gruppe på et dusin favelaer, ble som nevnt mye omtalt i norske medier - i hvert fall hva gjelder selve kampene, hvor rundt 40 mennesker (stort sett kriminelle) ble drept. Egentlig var det ikke meningen at UPP skulle opprettes allerede nå, dette ble framskyndet av en ransbølge i området. Det som ikke i særlig grad har kommet fram i norske medier er hva som skjer i Alemão utover polititilstedeværelsen. Vi passerte gjennom deler av Alemão for en uke eller to siden, i bil. På veien så vi synlige tegn på nettopp fullført sosial boligbygging, ny skole, og nytt sykehus (i tillegg til en åpen lastebil med bevæpnede styrker sittende i to rader - vi så også en bevæpnet mann som voktet over et gatehjørne...). Noen dager senere kunne vi lese i avisen at kinoen i Alemão åpnet, med byens laveste billettpriser. Det skal være den aller første kinoen i en favela.

Andre favelaer som er under UPP-kontroll inkluderer Providéncia, i Rios sentrum, like ved sentralstasjonen (se "UPP arrives at Brazil's oldest favela" - hvor det bl.a. framgår at denne favelaen er opphavet til begrepet favela), og Cidade de Deus (City of God), kjent fra filmen. Mistilliten til politiet er blant mange fremdeles sterk, men UPP-kampanjen ser ut til å resultere i en holdningsendring. For første gang på år og dag føler cariocas (borgere av byen Rio de Janeiro) at politiet er på deres side.

Så får det heller være en bekymring for en annen dag hva som vil skje som følge av bandittenes omgruppering et sted i utkanten av samfunnets synsrand (det ryktes bl.a. at Rios nabokommune Duque de Caixias - hvor en kusine av min kone bor - har fått en stor innsprøytning av kriminelle...).

Lenker
The Economist: A magic moment for the City of God
The Economist: Brazil's gangs: Time's up
UPP Repórter (på engelsk her)
UPP arrives at Brazil's oldest favela
Livro forlag: Kongen på haugen - på innsiden av Brasils narkogjenger

Lula-sitater

Lula ble avløst som Brasils president av Dilma Rousseff ved årsskiftet. Brasilianske medier som O Globo har de siste par ukene naturlig nok brukt mye plass både på å oppsummere ´a Era Lula´ (Lula-epoken) 2003-2010 og på å beskrive den nye regjeringen til Dilma (forøvrig en koalisasjonsregjering, som tilfellet alltid er i Brasil).

De følgende Lula-sitatene har jeg hentet - og oversatt - fra et spesialbilag fra O Globo som ble publisert 19. desember (dere kan merke dere at O Globo er systematisk kritiske til Lula, og stadig har vært på utkikk etter blamerende utsagn - sist, noen dager før avgangen, at Lula syntes det var ´gostoso´ (deilig) å kunne gå av som president mens USA, Japan og Europa - i motsetning til Brasil - er i krise).

"Jeg vil vite om folket står til knes i dritt, og jeg vil ta folket ut av den dritten de befinner seg i."

"Jeg har aldri gått på akkord med mine prinsipper. Jeg inngår avtaler... Om Jesus Kristus kom hit, og Judas ville stemme med hvem som helst, ville Jesus ha invitert ham til å danne en koalisjon."

"Krisen krysset ikke Atlanteren, takk Gud for det."

"Jeg trodde salt bare kom fra mat eller grillfester. At havet er salt på grunn av pissingen til folk på søndager ved stranda."

"Jeg har lyst til å gå inn i historien som den presidenten som lånte IMF noen reais. Synes dere ikke det er kult å låne penger til IMF?"
(NB: Brasil sto lenge i stor gjeld til IMF...)

"En dag våknet jeg urolig - så jeg ringte til Bush..."

"Jeg er som en deig. Jo mer de slår meg, jo mer vokser jeg."

"Det finnes ikke noe land som er bedre forberedt på å finne G-punktet enn Brasil."

"Hvilken krise? Gå heller og spør Bush."

"Krisen ble ikke stelt i stand av negre, indianere eller fattige. Denne krisen ble laget av hvite folk, med blå øyne, som før krisen visste alt og nå ikke vet noen ting."

Norge sett fra USA - og Afrika

Mine kommentarer til innlegget ´Norge seen from USA´ (et innlegg fra 2007, hvor Norges BNP sammenstilles med Minnesotas, og andre lands BNP med BNPet til andre amerikanske stater) i Carl Stoermers blogg, innlogget som SporFilosofen (Twitter-profil):

#$ Would also like to see a map of Africa carried out in the same fashion... That, too, would give you an idea of Norway´s might. $#

In nominal terms, Norway - OR Minnesota, for that matter - would cover a third of the continent or so.

Posted by: SporFilosofen | Sunday, December 26, 2010 at 07:44 PM


I as well would like to have a look at the actual numbers. Were GDP calculated by PPP, for instance?

Would also like to see a map of Africa carried out in the same fashion... That, too, would give you an idea of Norway´s might.

And where the #### is Alaska?

Posted by: SporFilosofen | Sunday, December 26, 2010 at 07:40 PM

Rovdyrforliket innledes - uten løsning i sikte

Erik Solheim sendte 17. desember et brev om rovdyrforliket med invitasjon til partiene paa Stortinget om samtaler paa et moete 31. januar. Brevet finner du her.

/

Se ogsaa pressemelding fra Miljoeverndepartementet datert 20. desember.

/

Brevet og pressemeldingen inneholder enkelte signaler om aapenhet for innstramming i rovdyrpolitikken, samtidig som det fastholdes at Norge skal ha et todelt maal: Levedyktige rovdyrbestander i traad med internasjonale forpliktelser og beitenaering med bruk av utmarksressurser. Uheldigvis er det slik at de nye tiltakene som vurderes i liten grad ser ut til aa kunne loese den floken norsk rovdyrpolitikk har blitt. En mer fundamental debatt maa til!

/

Se ellers Nationens oppslag:

Solheim aapner rovdyrforliket

Uenig regjering kan sende ulvesaken til Stortinget

En god jul ønskes Utopisk Realismes lesere fra Rio, Brasil!

Brasil, O Globo om Lula

I Rio de Janeiro, Brasil, er media naturlig nok opptatt av overgangen fra Lula til Dilma (Rouseff), som overtar som president ved nyttaar. Den toneangivende, konservative avisa O Globo hadde igaar et helt bilag med Era Lula som tema, og utrolig kritisk vinkling (ikke et ord om at Brasil i skrivende stund har den laveste arbeidsledigheten som er registrert noensinne, eller at det var under Lula at Brasil gikk fra aa vaere i gjeld til IMF til aa ha penger utestaaende i IMF - det siste har Lula selv trukket fram som noe han gjerne vil folk skal huske ham for).

Lulas ´approval rating´ ligger her og naa et sted mellom 83 og 87 prosent.

Bilder fra min felttur til Rendalen og Stor-Elvdal

Bokhandelen på Koppang.

Koppangtunet hotell, Stor-Elvdal.

Rendalen kommunehus (Bergset).

Biblioteket på Koppang (ulven ble stoppet ut i denne posituren, og med byttedyr, fordi kjeven ble skadet da den ble påkjørt av tog).

Rendalen (Åkrestrømmen).

Ulvestriden: Visjon 2040

[Sakset fra min engelskspråklige blogg Utopian Realism]

The article-in-the-making I referred to a month ago, "Visjon 2040: Fra overlagt rovdrift til Utopi Buane" was finished, as a first draft at least, December 3rd (30.000 characters). Samtiden, the Norwegian general journal, once again responded quickly. They welcome a second, revised version of the text. If the revision goes according to plan (to be submitted early January), the article can hopefully be published in issue 2 or 3 of 2011.

Contents
* En hybrid forteller
* De to Norger
* Rendalen og verden
* Konspirasjon og kunnskap
* To natursyn
* Nederlagets symboler
* Levende bygder - på trygd
* Sannheten om sau og ulv
* Fra status quo til hva nå?
* Ikke mer skjebnetro!
* Rasjonelt og rasjonelt, fru Blom
* Rikdommens paradokser
* Norge 2040 (Utopi Buane)

---

Den reviderte artikkelen vi bl.a. inneholde en nærmere beskrivelse av utopisk realisme som politisk retning.

Nettdebatt i kinesisk avis

China Daily er en engelskspråklig, regimetilknyttet avis.

Aktulle overskrifter:
'Most nations' oppose peace prize to Liu
Insult of the Nobel peace prize

Interessant er det å ta en titt på kommentarene til førstnevnte, som i skrivende stund teller 317.

Dette kan DU gjøre for å støtte Wikileaks

Det er skremmende å se hvordan nettet nå snører seg rundt Wikileaks. Bl.a. har PayPal sluttet å ta imot donasjoner til dem - også VISA skal nå ha avsluttet kundeforholdet til dem. Samtidig har de de siste dagene måttet bytte server, etter at deres amerikanske tilbyder sa opp avtalen (Wikileaks.com er dermed stengt - istedet har Wikileaks tatt i bruk Wikileaks mirrors, se Wikileaks.info, etter at også Wikileaks.org ble tatt av nett...).

Dette kan DU gjøre for å støtte Wikileaks:
- Link til Wikileaks.info eller Wikileaks.no
- Bruk Wikileaks bannere/wallpapers
- Tweet link til Wikileaks.no
- Følg Wikileaks på Twitter
- Følg Wikileaks på Facebook
- Donér til Wikileaks
- Om du råder over en server, meld deg til Wikileaks Mirrors for å tilby serverplass og slik hindre at Wikileaks blir tvunget av nett

Siste nytt om Wikileaks på Kvasir/nyhetssøk her

Brunost-aktivismen lenge leve

Utopisk realisme, heri opptatt Spør Filosofen, stiller seg med full tyngde bak Facebook-kampanjen "La G35 leve", som per idag har 49.077 venner. Støtt opp om brunost-aktivismen du også!

Bruk forbrukermakta! Vis at du tar avstand fra TINEs forslag om å fjerne produksjonen av Gudbrandsdalsost fra Gudbrandsdalen, som har vært ostens vugge siden 1863. Flyttes produksjonen, forsvinner smaken av Gudbrandsdalen og det blir bare ost igjen.

Dagens graf III: Rekordkulde og rekordvarme (temperaturavvik globalt akkurat nå)

Akkurat som i fjor vinter sammenfaller norsk rekordkulde med rekordvarme av langt større utstrekning andre steder på kloden...

Kilde: Adressa (Rekordkulda et lokalt fenomen, ikke globalt)

Dagens graf II: Materielt forbruk per innbygger, i Europa

Kilde: Miljøstatus.no (Nordmenn forbruker dobbelt så mye som EU-snittet)

Dagens graf I: BNP og CO2

Sakset fra FIVH (Norsk ressursforbruk truer klima og miljø)

Se også FIVHs rapport Vekstens pris.

Hemmelige dokumenter fra Kopassus offentliggjøres

Jeg viser til min siste post, Nomadisk politikk - beretninger om politiske likvideringer i Indinesia. Den amerikanske gravejournalisten Allan Nairn meldte for to uker siden i sin blogg News and Comment at han "mot slutten av uka" kom til å begynne å offentliggjøre hemmeligstemplede dokumenter fra den indonesiske militær-spesialenheten Kopassus, som anklages for å ha stått bak politiske likvideringer så sent som i 2009.

* Note to readers re. Upcoming Release of Secret Documents
* Indonesian Armed Forces Chief Confirms, Defends, Targeting Civilians
* Breaking News: Secret Files Show Kopassus, Indonesia's Special Forces, Targets Papuan Churches, Civilians. Documents Leak from Notorious US-backed Unit as Obama Lands in indonesia.

Se ellers Adresseavisens oppslag fra oktober om at Forsvarets Spesialkommando siden 2007 har deltatt i folkerettsopplæring av Kopassus, som del av et menneskerettighetssamarbeid.

- Er det ikke kontroversielt i at norske spesialstyrker øver opp Kopassus, en spesialstyrke med fryktelig frynsete rykte?

- Vi har fått oppdraget av norske myndigheter og det er opp til dem å vurdere dette, men så lenge det her er snakk om å gi råd om menneskerettigheter og krigens folkerett, er vår vurdering at dette bare kan føre til det bedre. Kanskje har vi allerede reddet sivile liv i Indonesia gjennom dette arbeidet, sier Dag Garshol som er sjef for Forsvarets spesialkommando.

Nomadisk politikk - beretninger om politiske likvideringer i Indonesia

Min venn og filosof&skribent-kollega Ole Johan Moe bor i høst i en slum i Dili i Øst-Timor. Derfra rapporterer han i disse dager om situasjonen i Vest-Papua (den indonesiske motparten til Papua New Guinea). Siste sak: Likviderer i Vest-Papua: USA gjenopptar militær støtte til indonesiske Kopassus.

I forkant av Obamas besøk i Indonesia 10. november lekker menneskerettighetsaktivister hemmeligstemplede dokumenter fra Kopassus og en film som dokumenterer indonesisk militære sin tortur av papuanere på internett. Vestlige media fanger ikke opp deres stunt for å få oppmerksomhet rundt det som kritikere hevder er et pågående folkemord i Vest-Papua. Istedet gjenopptar USA den militære opptreningen av Indonesias spesialenhet Kopassus som blant annet operer i Vest-Papua. Papuanerne selv beskriver situasjonen i den annekterte indonesiske provinsen som et ”Slow motion genocide”.

Se også gravejournalisten og aktivisten Allan Nairns rapport om Kopassus likvideringer av lokale aktivister ifjor på Democracy now!

Ole Johan Moe har en blogg, Nomadisk politikk, som jeg anbefaler Utopisk Realismes lesere å følge med på. Ole Johan er ellers en av de faste skribentene til Urix.

Feilaktig klimaoppslag i NRK

"Ny utslippsrekord i 2009", melder NRK i en overskrift med henvisning til globale klimagassutslipp, nærmere bestemt de viktigste drivhusgassene CO2 og metan. Det er misvisende - eller rettere sagt feil.

Globale utslipp av CO2 gikk pga. finanskrisen ørlite ned fra 2008 - men mindre enn ventet, jf. min post i Utopisk Realisme, som viser til en fersk nyhetsmelding fra AFP.

Det NRK mener å vise til, er at "konsentrasjonen av klimagassutslipp i atmosfæren har nådd rekordhøyder" (som det står i selve artikkelteksten). Men det er en annen sak. Saken er jo den at globale utslipp må kuttes 50-80% for at konsentrasjonen av bl.a. CO2 skal stabiliseres, dvs. slutte å øke (og på litt sikt gå noe ned). Ett fattig års lille nedgang i CO2-utslipp fører ikke til lavere CO2-konsentrasjon i atmosfæren. I 2009 slapp vi ut 98,7% av hva vi slapp ut i 2008, og >100% av hva vi gjorde i samtlige foregående år.

En korrekt overskrift kunne lyde "Ny rekordkonsentrasjon av klimagasser i 2009", eller "Nye rekordnivåer for klimagasser i 2009".

***

NRK har nå, etter å ha blitt gjort oppmerksom på posten i Utopisk Realisme, rettet overskriften til "Konsentrasjonen av klimagasser har aldri vært høyere". Også ingressen er korrigert.

Nord-Korea på europeisk nivå om 2 år??

Joda. Det ser i hvert fall Bjørnar Simonsen (Korean Friendship Association Norge) for seg, ifølge Dagbladet.

Jeg er all for å balansere vårt inntrykk av Nord-Korea - men da må man i det minste holde seg til fakta.

- Siden 1995 har «militæret først-politikken» opphørt, nå er det økonomien først. I 2012 kan Nord-Korea konkurrere med en del europeiske land i velferd, da er programmet «Kampanje for folks velferd» ferdig. Det tror jeg de vil kunne klare.

Til og med Wikipedia "vet" hvor lavt Nord-Korea ligger i BNP. I valutakurs-verdi rangerer landet som nr. 154, med en BNP på 1900 USD per innbygger. Noen europeiske land i nærheten? Joda, i Moldova, Europas fattigste land, er BNP kun 400 USD høyere. Neste europeiske land - Albania og Bosnia og Herzegovina - finner vi femti plasser lenger opp. For å komme opp på deres velstandsnivå må Nord-Koreas BNP per innbygger mer enn tredobles. Klarer Nord-Korea å komme opp i Kinas vekst-tempo på ca. 10 % årlig vil det ta TOLV år å nå opp på det nivået. Altså på nivå med Europas nest-fattigste land.

Men disse tallene stoler vel ikke Bjørnar Simensen på? De er nemlig anslag fra USA (og - NB - basert på tidligere anslag til den troverdige økonomen Angus Maddison). Spørsmålet er om det finnes bedre tall å vise til, fra regimet selv? Vis meg dem gjerne.

Hva er en sau verdt? - Svar til Bonde- og småbrukarlaget

Til gårsdagens oppslag i Fædrelandsvennen "Vil gi ulven plass i Agder" (se ukuttet tekst her) var det en undersak med tittelen "- Verre for bøndene", hvor nestleder i Bonde- og småbrukarlaget i Vest-Agder Helge Fossen sa seg langt på vei uenig i virkelighetsbeskrivelsen min. I oppslaget var jeg sitert som følger:

" - Tross subsidier er norsk landbrukspolitikk basert på at det stadig skal bli færre og stadig større gårder. Og når volumet øker, blir det uoverkommelig å passe på sauene om sommeren, mener han."

Fossen sier til Fevennen at i de sauemiljøene han kjenner til i Agder-fylkene har ikke bruksstørrelsen økt nevneverdig på 25 år. Blar vi én side tilbake i samme avis finner vi tall på utviklingen de siste ti år i rubrikken "Færre gårdsbruk". Der fremgår det at i perioden 2000-2009 "er antall gårdsverk med sau [i Vest-Agder] redusert fra 790 til 432, og antall vinterfôret sau redusert fra 30.499 til 23.045." Det vil si en endring fra 39 sau/bonde i 2000 til 53 sau/bonde i 2009.

Ved hjelp av Statistisk Sentralbyrå kan vi lett se på tallene lenger tilbake. Der ser vi f.eks. at antall driftsenheter med 1-19 sau både i Vest-Agder og Aust-Agder ble nesten halvert i tiåret 1989-1999, mens antall driftsenheter med mer enn 40 sau ble nesten fordoblet i Vest og økte med rundt 40% i Aust. Tendensen de siste 20 årene er med andre ord klar, også her på Sørlandet.

Til denne historien hører det også med at en sauebonde med såpass få dyr som det er snakk om her selvsagt ikke kan ha sau som hovednæring. Det betyr også at han/hun ikke er i stand til å vie seg fullt og helt til sine kanskje 50 (vinterfõra) sauer. 50 sauer levert til slakteri gir en inntekt etter slaktevekta på rundt 35.000 kroner. La oss for eksempelets skyld si at alt dette ble rent overskudd (underforstått: at overføringer dekker utgiftene). La oss videre si at sauebonden inkludert annen næring og inntekt har en netto årsinntekt på 245.000 kroner. Det betyr da at saueholdet står for 1/7 av årsinntekten. Noe som skulle tilsi 5-10 timer per uke til sauehold (dersom vi antar at bonden arbeider 35-70 timer per uke), om vi ser året under ett.

Er dét gode rammevilkår for å passe på sauen på utmarksbeite om sommeren (eller leie inn noen til å gjøre det)?

Naturligvis ikke. Problemet jeg viser til er et resultat av a) velferdsutviklingen (herunder stadig høyere lønn i alle yrkesgrupper) og b) stadig lavere matpriser. Bonden presses til å pumpe opp volumet, og det blir ikke økonomi i det oppsynet med sauene som vi egentlig burde hatt. La oss derfor få en grunnleggende debatt om utviklingen i norsk landbruk! Er vi f.eks. villige til å betale dobbelt så mye som i dag for sauekjøtt, dersom det kan gi oss råd til å passe ordentlig på sauene våre?